Dyade 1981/04: Filosofiske fordommer - møte med Hans-Georg Gadamer

I boken The Captive Mind (på tysk Verfiihrtes Denken) sier den polske nobelprisvinner Czeslaw Milosz: «Først rundt midten av det 20. århundre ble det klart for innbyggerne av en rekke europeiske land - og for det meste var det for dem en svært bitter erfaring — at filosofenes lærde verker, uansett hvor ufor­ståelig eller absurd de måtte virke for gjennomsnittsmennesket, kunne bestemme deres skjebne på helt umiddelbart vis. De måtte lære seg å begripe at deres lønn og deres brød, deres arbeide, deres og deres familiers privatliv var avhengig av hvilke avgjørelser som ble truffet i.en prinsippstrid som de til nå ikke hadde ofret den ringeste oppmerksomhet. Til nå hadde filosofen alltid forekommet dem å være en slags drømmer som ikke hadde den minste innflytelse på virkeligheten med sin tankelek, og gjennomsnittet hadde avskrevet filosofien som noe fullstendig upraktisk og formålsløst, selv om det hadde kommet i berøring med den i skolen eller på universitetet. Slik kunne også den store tankeytelse som marxismen utgjør, bli betraktet som blott og bart et resultat av unyttig tidsfordriv. Og bare noen enkelte fattet rekkevidden av og årsakene til denne almene likegyldighet - og dens forutsebare følger.» I år er det 200 år siden filosofen Immanuel Kant utga sitt første hovedverk, Kritikk av den rene fornuft. I den anledning spør den amerikanske filosofiprofessor Lewis White Beck: Hva har vi lært av Kant? (Kant-Studien 1/81). Og han sier videre: «Det jeg har å si, vil De sikkert finne velkjent, selv uten et filosofisk studium som forutsetning. Det viser på ingen måte til en mindreverdighet ved Kants filosofi; tvert imot vitner det om dens vidtrekkende, gjennomtrengende, men samtidig nesten skjulte innflytelse. For en stor filosof forandrer ikke bare de faglige meninger blant kolleger, men også de følgende tidsaldres ålment utbredte oppfatninger. Alt hva det vanlige menneske tror på som noe selvfølgelig og åpenbart, var en gang en ny oppda­gelse for et stort filosofisk hode. Derfor opplever vi etterfølgere få overraskelser hos de store filosofene; det er de annenrangs filosofer som sjokkerer oss.» Filosofihistoriens helter og skurker blir bestemmende for kulturens verdier, holdninger, meninger og utvikling. Deres tenkning gir form til ideer som vagt og uklart har begynt å gjøre seg gjeldende, ofte som reaksjon mot mangler ved det bestående. Underliggende strømninger i kultur og tradisjon finner et slagkraftig uttrykk i deres begreper og tankesystemer. Slik blir den virkelighet vi alle lever i, gjort tydelig på en ny måte og våre liv og bestrebelser gis endret retning. I denne virkningshistoriske prosess går noen enkelte foran og viser vei, noen få bidrar til å korrigere retningen, noen flere løper begeistret med eller protesterer mot ferden, og den store masse blir trukket etter, først uten å merke det. Prosessen er vanskelig å gjennomskue. De fleste tror at politikere og maktha­vere har det avgjørende ord med hensyn til historiens gang, siden de treffer de konkrete avgjørelser. Dermed ser de ikke hvordan disse avgjørelser allerede er retningsbestemt av rådende synsmåter og holdninger. Filosofenes helt grunnleggende inn­flytelse blir oversett fordi den «bare» endrer disse underliggende innstillinger, våre forutinntatte oppfatninger, våre kollektive fordommer. Dette nummer av DYADE er viet en av vår tids betydeligste filosofer, Hans-Georg Gadamer. Ikke bare har hans tenkning bidratt til forvandling av fordommer. Som få andre har han også reflektert over fordommens vesen og gjort forståelig for oss den virkningshistoriske prosess vi alle lever i.

Anders Lindseth: FORSTÅELSENS PROSESS: ET STADIG OPPGJØR MED VÅRE FOR-DOMMER Om Hans-Georg Gadamers filosofi

DEN FILOSOFISKE HERMENEUTIKK REFLEKTERER OVER BETINGELSENE FOR AT FORSTÅELSE OVERHODET KAN LYKKES Intervju med Hans-Georg Gadamer