Dyade tidsskrift og forlag

 
 

historie

Dyade 2000/01: Inkvisisjonens psykologi

– hvordan vi dømmer og dømmes

Inkvisisjonens psykologi er anklagens psykologi. Dette Dyade belyser forskjellige fasetter ved det inkvisitoriske fenomen. Utgangspunket er den historiske inkvisisjon, utviklet av middelalderkirken. Et mål er å belyse den grunnleggende motsetning mellom inkvisisjon og introspeksjon.

Dyade 1990/02: Hvordan vi ble så fornuftige

Er vi blitt mer «fornuftige» i løpet av de siste hundre-årene? Hvor langt rekker vår fornuft? Er den forskjellig fra andre kul­turers fornuft? Fornuften er til å undres over. Men hvorfor er vi så opptatt av disse spørsmålene?

Dyade 2001/01: Fortiden i nåtiden

For noen år tilbake ble det gjort en undersøkelse i USA om barndoms-erindringer. En gruppe menneskers indre bilder av egen barndom ble sammenlignet med beskrivelser de selv hadde gitt som barn og unge. Konklusjonen var til dels store avvik mellom hva forsøksobjektene husket og hva de selv hadde sagt for mange år siden. Det kan sikkert diskuteres hvilken beskrivelse som er mest riktig. Uansett er det god grunn til å anta at vi, uten at det er noen bevisst fordreining, både legger til og trekker fra en god del når vi skal beskrive vår egen livshistorie.

Dyade 2001/04: Historiens psykologi

– lineær og syklisk historieforståelse

There is no history of freedom. But there is a history from the stoneslinger to the atomic bomb.
Adorno

En bro må hvert menneske gå over selv.

Det moderne vesterlandske menneske er omgitt av dramatisk raske teknologiske fremskritt. Men ett er den kollektive, tekniske viten. Ens individuelle, personlige forståelse, ens dypere innsikt i egen psykologi, i det å være menneske, er nærmest uavhengig av all teknikk.

Dyade 2002/01: Leselyst

- bokomtaler

Har du lest en god bok i det siste?

Dyade 1987/02: Sannheten beveger seg...

Gøran Tunstrøm, Tor Åge Bringsværd og Carl Fredrik Engelstad var blant forfatterne som tenkte høyt om sannheter i bevegelse på Acems kulturseminar høsten 1986.

Dyade 2002/04: Ondskap

Bildet av et brennende World Trade Center fått fast plass i galleriet av bilder på ondskap. Ved siden av rullende tanks på Den himmelske freds plass. Napalmbarn fra Vietnam. En tysk soldat som truer et redd barn inn i gasskammeret.

Dyade 2003/02: Iran - nestemann ut?

Statuene av Saddam Hussein har blitt veltet med verdenspressen på første benk, og George Bush har allerede blikket plantet på neste punkt i ondskapens akse: Iran.

Dyade 1998/04: Trender

Forandring. Det finnes i tilværelsen en grunnleggende usikkerhet. Vi tror vi vet hva som venter rundt neste sving, men det eneste sikre er det uventede. Plutselig tar begivenhetene en helt annen retning. Den som de siste årene har investert i aksjer eller trodd på lav rente, vet det. Eller hvem skulle for noen år siden tenkt seg at det viktigste politiske spørsmål for verdens mektigste land skulle være presidentens seksualliv?

Noen milepæler i Acems historie

Her finner du en tidslinje med gjennomgang av viktige hendelser i Acems historie.

Samfunnsgavnlig stillhet

Det er noe paradoksalt i at Acem er blitt 40 år, skriver Are Holen.

Ved bruddet med TM-bevegelsen, ble det hevdet at organisasjonen ikke hadde vekstmuligheter; "naturlovene" var ikke på Acems side, heller ikke Guru Mahesh Yogis nåde. Imidlertid ble Acem i løpet av få år den største meditasjonsorganisasjon i Norge og har siden bare bestyrket sin posisjon.

Hvor asiatiske er vi?

Graffitien over fra en husvegg i Trondheim er en humoristisk reklame for en norsk pop-gruppe. Men er det sant at asiatisk kultur er i ferd med å bli en del av vestlig hverdag? I hvilken grad er den vestlige verden påvirket av moralske, sosiale, politiske og begrepsmessige idéer med asiatisk opprinnelse? For å kunne svare må vi sette opp noen premisser for diskusjonen:

Kjærlighetens og nederlagets psykologi

Da den kinesiske keiser Kangxi døde på sotteseng i 1722, tok det ikke sønnen Yongzheng lang tid å utmanøvrere sine brødre og halvbrødre og sette seg selv på tronen. De fleste av brødrene ble kastet i husarrest eller fengsel, og tre av dem døde av mishandling kort etter. I årene som fulgte, sørget Yongzheng for å utrydde enhver som kunne true det mange mente var hans urettmessig tilegnede posisjon. Selv de rikeste og mektigste familier kunne ikke føle seg trygge — nettopp ikke de — og mistet ofte alt de eide, mange av dem også livet.

Det svarte hjertets seier

"Følgende er historien om en manns liv: Han mislyktes i forretninger da han var 21. Han tapte et lokalvalg da han var 22, og mislyktes igjen i forretninger da han var 24. Han ble fullstendig oppløst etter at kjæresten døde da han var 26, og fikk deretter nervesammenbrudd da han var 27. 34 år gammel tapte han et valg til kongressen, og det samme skjedde igjen to år senere. Han tapte et senatorvalg da han var 45. To år senere mislyktes han i et forsøk på å bli visepresident. Deretter tapte han et nytt senatorvalg i en alder av 49. Men til sist, i en alder av 52, ble han De Forente Staters sekstende president. Mannen var ingen annen enn Abraham Lincoln."

Historien som ideologi

Johan Falkbergets Nattens brød Som så mye annen god skjønnlitteratur gir Johan Falkbergets bøker grunnlag for å drøfte hvordan vi mennesker former virkeligheten etter vår egen bevissthet. Selve persepsjonen av virkeligheten er ofte avgjørende for vurderinger, handlinger og valg.

Nasjonalmonumentet Peer Gynt

Edvard Grieg har fått skylden for at den selvopptatte og feige Peer Gynt er blitt en sjarmerende norsk folkehelt. Men det er neppe Griegs fortjeneste alene.

Den avslørte Peer

Andre verdenskrig kom til å snu på norsk teaters oppfatning av Peer Gynt. Så kom marxismen og ungdomsopprøret og gjorde ham til en tulling.

Ingen historie – eller den evige utfordring

Historien som gjentagelse Forestillingen om en verden som beveger seg fremover, om en lineær historie, er relativt ny. Arkaiske og primitive samfunn levde med en sirkulær historiebevissthet: Verden utvikler seg ikke.

Djevelen er død?

Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?

Hvordan man tar det

Forandring og virkeliggjørelse må baseres på egen handling. Riktignok tar den enkle liberalistiske etikk feil. Enhver er ikke alltid sin egen lykkes smed. I ethvert menneskes liv virker også tilfeldighetene: sykdom, ulykker, men også hell og hjelp "utenfra". Ikke bare for de Auschwitz-miserable kunne det være katastrofalt å være på feil sted til feil tid.

Den narsissistiske revolusjon

"Hvis folk ikke har brød, hvorfor kan de ikke spise kaker i stedet?" spurte en indignert Marie Antoinette, franskekongen Ludvig den sekstendes hustru, som endte sine dager et hode kortere på Place de Greve i Paris.