- om kosthold, klima og krokodiller
"Blodig alvor" er tittelen på et oppslag i Dagbladets magasin. "Kjøttet du slenger på grillen i sommer, forårsaker ikke bare 18 prosent av den globale oppvarmingen. Det er også en bakteriebombe og medskyldig i at 100 millioner mennesker sulter". Når til og med tabloidpressen retter oppmerksomheten på hvordan vestens kjøttbaserte kosthold virker ødeleggende på miljøet, skal man våkne. Noe er i ferd med å skje.
Innspill om vegetarianisme: livsstil, erkjennelse, etikk, moral, helse
Dette temanummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse.
– vegetariske basisoppskrifter
Laktovegetariske basisoppskrifter fra et kosthold som har til hensikt å bidra til meditativ fordypelse og reflekterende sosiale prosesser.
- kokebok for vegetarmat
Godt grønt. Kokebok for vegetarmat er en samling oppskrifter for laktovegetabilsk kost.
- fristelser uten egg
Inneholder over hundre velsmakende og spennende oppskrifter. Boken er for livsglade mennesker med god smak som av etiske, estetiske eller helsemessige grunner er på utkikk etter oppskrifter uten egg.
Välkommen till bords! Den här kokboken vill förmedla vegetarisk matglädje, såväl runt grytorna som kring bordet. Många av recepten har kommit till på Lundsholms Gård, naturskönt belägen vid sjön Mangen utanfor Arvika.
Vi mennesker strever så godt vi kan med å være rasjonelle. Og like ofte bebreider vi oss selv og andre at vi ikke lykkes. Ja unektelig ser det ofte ut som om vi heller sikter rett på skjærene i stedet for å forsøke å unngå dem. Så enkelt er det ikke. Vårt viljesliv er komplekst, og flere viljer kan operere i oss på en gang. En del av oss vil gjøre det mest fornuftige. En annen del har en annen dagsorden. Eirik Jensen skriver i sin samtale mellom det rasjonelle og det irrasjonelle om fornuften som vil begrense spisingen og impulsen som vil fråtse i seg alskens godsaker.
Av hensyn til miljøet har lederen av FNs klimapanel (IPCC), Rajendra Pachauri, valgt å bli vegetarianer. Her er han dessverre gubben mot strømmen. Forbruket av kjøtt øker sterkt. En gjennomsnittsnordmann spiser nå ca 71 kg i året.. Det er en økning på 40% siden 1989.
Dette nummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse. Vi håper at nummeret kan bidra til å nyansere det bildet mange har av vegetarianisme, og kanskje bidra til å skape større forståelse og interesse for dette kostholdsalternativet.
En Scan-Fact-undersøkelse foretatt spesielt for Dyade med 1000 spurte viser at ca. 60.000 nordmenn er vegetarianere, mens 12 ganger så mange kunne tenke seg å prøve. Sunnere livsstil er viktigste grunn til å bli vegetarianer, smaken av fisk og kjøtt taler mest imot.
Hvor dypt kunne vi være i stand til å respondere overfor de dagligdagse ting i våre liv, f.eks. livets alminnelige nødvendig-heter? For det meste inntar vi mat og luft, vi spiser og puster, uten særlig oppmerksomhet. På hvilken måte endrer disse aktivitetene seg når vi gir oss hen til dem? Og er denne endringen ønskelig?
"Jeg har alltid følt en viss ekkel stemning når jeg iakttar vegetarianere. De er i enkel forstand unaturlige, men samtidig uten den sjarme som preger andre former for avvik."
Selv om vegetarianere fortsatt er en minoritet, er det slående hvor mange og ulike begrunnelser vegetarianere har for sitt kosthold.
Det finnes en rekke argumenter for at et vegetarisk kosthold er mer miljøvennlig enn et kosthold basert på kjøtt. Her er noen:
Vi var på en bondegårdsferie på Nesoddlandet. Sommeren var varm. Jeg må ha sittet mye på bakken, for sand i buksen gnisset sårt. Det var den sommeren jeg fylte 4 år.
Mange – kanskje de fleste – vegetarianere foretrekker sitt kosthold av hensyn til egen velferd: sunnhet, helse, velvære, vekstmuligheter. En slik vegetarianisme kan gjerne gi rom for at andre velger annerledes: jeg får spise det jeg trives med, så får du innta det du mener er best for deg. Her gjelder tilsynelatende Kardemommelovens toleranseprinsipp uten begrensning: "man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil". Et fremtidig gulrotpoliti ville ikke finne rekrutter blant vegetarianere med denne grunnholdning.
Er det noen grenser for hva vi kan gjøre mot dyr? Har dyr samme moralske status som rene gjenstander? Finnes det visse formål som ikke gir oss rett til å påføre dyr større ulemper? Hva er det som gir oss rett til å bruke dem overhodet?
Berømt? Greit. Vellykket? Utmerket. Men vegetarianer? Den er verre. Kjendisjournalistene vil helst ikke at deres intervjuobjekter skal være opptatt av etikk eller bekymret over hvordan det går med vår klode. Popstjernen Sting ble møtt med atskillig forakt da han gikk inn for å bevare regnskogen. Litt veldedighet for syke barn er fint, men å antyde at endring i personlig livsstil kan være en nødvendig del av arbeidet for å sikre en fredeligere og tryggere fremtid – nei, det er litt for mye av det gode.
Det er noe paradoksalt i at Acem er blitt 40 år, skriver Are Holen.
Ved bruddet med TM-bevegelsen, ble det hevdet at organisasjonen ikke hadde vekstmuligheter; "naturlovene" var ikke på Acems side, heller ikke Guru Mahesh Yogis nåde. Imidlertid ble Acem i løpet av få år den største meditasjonsorganisasjon i Norge og har siden bare bestyrket sin posisjon.
Den 26. september 1991 lot åtte personer seg lukke inne i en gigantisk stål- og glasskonstruksjon midt i Arizona-ørkenen. De skulle oppholde seg der i to år, uten tilførsel av vann, luft eller matvarer. Det ble begynnelsen på et av historiens mest bisarre og lærerike forsøk på å gjenskape jordens kretsløp i miniatyr, skriver Christopher Grøndahl.
Den som antok at vegetarianisme er et relativt nytt fenomen i Vesten, har mange overraskelser i vente i Colin Spencers bok om vegetarianismens historie. På 350 sider gir Spencer et fascinerende innblikk i hvordan kosthold, religion og politikk har vært vevet sammen gjennom tusener av år.
