Samspill, drøm og kjønnsrolle

temaorienterte gruppepsykologiske kurs

Acems temaorienterte gruppepsykologiske kurs går vanligvis over to døgn, fra fredag til søndag. Den avgrensede varigheten forutsetter en gjennomarbeidet struktur, med et hovedfokus. slik skiller disse kursene seg fra Acems kommunikasjonskurs som er av lengre varighet og har et mer åpent fokus, skriver Anne Grete Hersoug. Hva kan man få gjort i løpet av en helg? for mange er det tilstrekkelig med tid til å komme inn i viktige refleksjoner over egen væremåte, både under kurset og i ettersiget.

Det arrangeres flere temaorienterte gruppepsykologikurs utviklet i Acem, her skal fire av dem omtales kort: (1) Drøm; (2) Selvoppfatning og samspill; (3) Kvinneroller; og (4) Våre ulike selv. Alle har til felles at man arbeider i en trygg atmosfære der man lett kan slippe seg til, dele og utforske. Alle kurs ledes av erfarne kurslærere i Acem, flere av dem er psykologer. Deltagelse på kurs forutsetter ikke egen kjennskap til Acem-meditasjon .

1. GRUPPEPSYKOLOGISK ARBEID MED DRØM
 På dette kurset benyttes materiale fra deltagernes drømmer. Drømmer springer ut av nivåer i oss som vi i en travel hverdag ikke har kontakt med. Bildene i drømmen er et godt utgangspunkt for å utforske egne ubevisste sider. Hele gruppen er aktivt engasjert i arbeidet med hverandres drømmer. Alle får noe igjen for å arbeide også med drømmer som ikke er deres egne ved å dele assosiasjoner til drømmene.

Hvor langt man kommer i å forstå drømmerens ubevisste psykologiske temaer ut fra materialet i symbolene, avhenger bl.a. av samspillet mellom gruppen og drømmeren . Ofte kan gruppen bidra til å klargjøre noe av det som er i bevegelse i understrømmene i drømmerens sinn. Drømmeren blir satt på sporet av noe nytt. Best virker det når man greier å knytte forbindelser mellom innholdet i drømmebildene og drømmerens dagligliv .

2. SELVOPPFATNING OG SAMSPILL
 Hvordan reagerer andre på meg? Hvor og hvordan knirker det i samspillet med andre? Dette er noen av de spørsmål man kan få et litt klarere forhold til under kurset. Opplegget sikter mot at deltagenre skal lære mer om vesentlige sider ved sitt samspill med andre – enten det er privat eller på jobb. Deltagerne arbeider i små grupper på 8- 10 personer. Hver deltager velger selv hva han/hun skal arbeide med av tema. Under møtet får man reflektert høyt om seg selv og lærer også av andres respons og refleksjon. Ofte kjenner man seg selv igjen i noen av de andres temaer. Flere temaforelesninger holdt av erfarne psykologer og felles diskusjoner inngår også i kurset, slik at det blir en naturlig veksling mellom aktivitet i smågrupper og plenum .

3. KVINNEROLLER
 Dette kurset retter seg mot kvinner som ønsker å få mer innsikt i sine ulike roller. Blant de mange kvinneroller er: datter, søster, yrkeskvinne, mor, partner, venninne, kollega. Selv om kvinner i flere tiår har arbeidet med å utvikle og frigjøre seg, har mye av fokus vært på ytre forhold og strukturer, f eks å frigjøre seg fra forventninger til bestemt adferd i ulike roller . Acems gruppepsykologiske kurs i kvinneroller fokuserer på indre strukturer, dvs de personlige psykologiske erfaringer og reaksjonsmønstre. Kurset gir anledning til et tilbakeblikk på egen historie og hvordan rollene har utviklet seg. Hvordan balansere de ulike roller, er et spørsmål for de fleste. Mange ønsker å ta i bruk flere sider ved seg selv og få økt innsikt i det som hindrer en god balanse mellom de enkelte rollene .

4. VÅRE ULIKE SELV
 Dette er en kreativ workshop hvor man arbeider med selvbilder som måtte begrense vår livsutfoldelse. Oppgavene veksler mellom individuelt arbeid og at gruppen gjør noe sammen. Man skriver om seg selv, tegner, maler, er med på fantasiøvelser eller får oppgaver som skal utføres, alt med sikte på å aktivere flere selvbilder. Vi er ofte ikke så bevisst hva som får oss til å skifte fra å føle oss vel til det å havne langt nede. Svingningene mellom gode og dårlige selvbilder er ikke alltid lette å forstå. Deltagerne inviteres til å arbeide med både positive og negative selvbilder og hvordan man blir styrt av dem. Kurset kan bidra til økt erkjennelse av hva vi styres av i vår egen psykologi, og gi friere valg i noen situasjoner .

Massens makt

Når mer enn 50 mennesker kommer sammen, skjer det ofte en av to ting med den enkelte person som befinner seg i massen:

1 Det kan oppstå en underliggende frykt for at ens identitet skal forsvinne, at man skal bli utvisket, borte, glemt i massen. man beskytter seg mot frykten ved å forholde seg til andre så lite som mulig. Det kan for eksempel skje ved stor trengsel i rush-tiden i en undergrunnstasjon. jo tettere andre kropper kommer innpå en rent fysisk, desto mer lukker man seg inne, unngår å se på, snakker ikke til. alt sammen i et forsøk på å ta vare på egen individualitet .

2 eller det stikk motsatte kan skje, som gjerne kalles ”massefisering” (edward Hopper, 2001). man hengir seg til massen og finner en fellesnevner (ofte ganske svak) som utvisker alle individuelle forskjeller, man slutter å tenke, massen bestemmer retning, det være seg i demonstrasjonstog, på rockekonsert eller utenfor fotballstadion. i slike masser blir den enkeltes opplevde ansvarsfølelse for felles handlinger svekket. Derfor kan en masse potensielt være farlig .

td>

Produkter

Dyade 2006/02: Alene men sammen

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.