I drøm er bilder og symboler sterke elementer. De er del av vår billedtenkning. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på billed-tenkningens ulike utrykksformer fra barndom til voksen alder.
I drøm er bilder og symboler sterke elementer. De er del av vår billedtenkning. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på billed-tenkningens ulike utrykksformer fra barndom til voksen alder. Det dreier seg om en side av vårt liv som gjør seg gjeldende med ulik styrke og intensitet i de forskjellige livsfaser. Enten vi har mye eller liten kontakt med denne fantasidimensjon, lever den i oss - tilgjengelig eller som en understrøm av spontanitet og kreativitet. Den følger sin egen logikk og har sin egen kontinui-tet i vårt følelsesliv.
Drømmen er beslektet med måten vi opplevde verden som småbarn før språket var utviklet. Da «tenkte» vi uten ord og begreper, også kalt prekonseptuell tenkning eller primærpro-sesser. Følelser, stemninger og sanseopplevelser gled over i hver-andre. Vi opplevde også i bilder, som kunne være sterke og sitte i oss lenge. Innlevelsen var intens. Mellom fantasi og virkelighet eksisterte ikke det skillet vi senere lærer. Hvis våre ønsker om å oppnå noe godt eller unngå noe vondt ble sterke nok, kunne behovet forsøkes dekket gjennom hallusinasjoner.
Drømmen spiller en sentral rolle hos småbarn, selv om dette ikke er fullt ut forstått. Det er et faktum at vi som små drømmer forholdsvis mye mer om natten enn vi gjør som voksne. Dette understreker at drømmen er en opprinnelig mental aktivitet.
Selv etter at vi har lært å snakke, fortsetter vi å leve med glidende overgang mellom fantasi og virkelighet. Utviklingen går i retning av mer deltagelse i realiteten. Tenkningen bygger på språk og bereper, såkalt sekundærprosesstenkning. Men den-ne viker ofte plassen for billedtenkning når behov blir på-trengende. Som barn er vi egosentriske og strever for å få oppfylt våre ønsker. Men det skjer en utvikling hvor tendensen til ønskeoppfyllelse gjennom slik hallusinasjon dempes. Evnen til å tåle spenning og ubehag øker. De mer uforløste opplevelser leves etterhvert mer ut gjennom lek. Leken er en side av billed-tenkning, hvor også den kroppslige aktivitet hører med. Den er barnets naturlige utrykksform, hvor spontanitet og impulser slipper til. Fra billedtenkning tas opplevelsen ut i bevegelse i leken, uten omvei gjennom sekundærprosesstenkning.
Spontaniteten dempes
Når barn trenger psykoterapi, tar man hensyn til måten de fungerer på. Leketerapi er best egnet. Den bygger på utfoldelse gjennom lek, i nært samspill mellom terapeut og barn. Ikke sjelden er lekeevnen skadet hos barn med store psykiske pro-blemer. Hjelpen må bl.a. stimulere evnen til å leve ut indre opplevelser i lek. I slik utlevelse ligger en viktig forutsetning for å bearbeide det konfliktfylte og uforløste. Billedtenkningen, fantasidimensjonen, kommer direkte til uttrykk i leketerapi. Det er avgjørende at man ikke styrer og griper inn i denne prosess. Lek er viktigere enn ord i denne fasen.
Fra 11-12-års-alderen slutter leken å være naturlig uttrykks-form. Konflikter trekkes mer over på et indre plan. Vi er ved overgangen mellom barn og voksen. Utviklingen går i en periode mer vekk fra den nære kontakt med billedtenkningen. Kravene til sosial utvikling kommer i motsetning til å leve fritt ut fra fantasiopplevelser. Spontaniteten dempes. Vi lærer å være so-siale, ta hensyn til andre, ha forpliktelser. For mange er det senere vanskelig å finne tilbake til det sprudlende, livfulle vi hadde som barn.
I voksen alder lever de uforløste opplevelser sitt eget liv i fantasien. Men vi har nå ikke alltid så lett tilgang på billedtenk-ningen i oss. Mye er henvist til å leve seg ut gjennom drøm, i et språk vi ikke mestrer tilstrekkelig til å forstå. Om dagen mens vi er våkne, er sensuren sterkere, og vi holder mer tilbake av det som bobler under overflaten, enten det er for barnslig eller for ubehagelig for oss. I den grad vi som voksne har tilgang på den kreativitet som lever i oss, skjer dette imidlertid gjennom fanta-sidimensjonen eller billedtenkningen. Foruten i drøm slipper vi til denne siden når vårt forsvar er redusert, f.eks. når vi er syke,
har sterke behov, er regressive. Under alkoholpåvirkning eller i annen rus tar den lett overhånd.
I Acem-meditasjon er spontanaktiviteten et av hovedelemen-tene. Her spiller øyeblikkets impulser, følelser og tanker seg ut i sinnet, stimulert av meditasjonsprosessen. Det virker avspen-nende og bearbeidende å slippe til det spontane, som springer ut av det samme som billedtenkningen i drøm. Under meditasjon skjer en spontan, frivillig fremkalt regresjon til en annen funk-sjonsmåte som tillater det impulsnære å leve seg ut. I psykolo-gien kaller man dette regresjon i jeg-ets tjeneste.
Skal vi studere fantasidimensjonen mer inngående, kan vi ta utgangspunkt i både drøm og i den fantasi vi har om dagen. Det kan dreie seg om de dagdrømmer vi henfaller til, eller fantasi-øvelser, som f.eks. strukturert, ledet fantasi. Begge leder mot den samme dimensjon og krever at vi går inn i billedtenkningen for å forstå hva som ligger bak.
Det skjulte og forsømte
I arbeid med drøm må et «nøstearbeid» til for å gripe betydningen av symboler. Under den mest nærliggende sammenheng vi synes å se først, kan vi etter hvert oppdage at det skjuler seg noe mer. Vi kommer nærmere det grunnlag for bestemte reak-sjonsmåter som er formet av sentrale livskonflikter. Og vi får klarere innblikk i hvilke behov og lyster vi ellers skjuler og undertrykker. Det forsømte og det som ellers ikke slipper til, er med på å utforme våre drømmer.
Tolkningsmulighetene er som regel flere. Det er ikke bare ett, men ulike nivåer av vårt sjeleliv som er representert i et drøm-mebilde. Å arbeide med drøm kan derfor bli en måte å se klarere sammenheng mellom trekk ved vår fortid og nåtid. Vi har i nuet med oss de samme måter å reagere på som vi fikk dannet tidlig av sterke opplevelser. Drømmefortolkning har sin verdi gjennom muligheten for å knytte forbindelser mellom vårt fantasiliv og vår virkelige hverdag. Arbeidet med drøm gir kanhende en innsikt som kan brukes i vårt liv. Det kan bidra til fornyelse på områder hvor vi ellers er lite i forandring. Hjelp til økt erkjen-nelse for vår aktuelle situasjon. Motsatt kan også drøm anvendes til virkelighetsflukt, hvor fantasien blir ukritisk brukt til be-stemte opplevelser.
Brukt som hjelpemiddel til bearbeidelse gir billedtenkning god effekt; den letter mye og virker samtidig forfriskende. Mulighetene er flere:
Drøm, meditasjon, fantasivirksomhet i våken tilstand. Det fornyende i å la seg engasjere av det mer spontane og impuls-nære kjenner vi igjen fra ulike opplevelser: En levende eventyr-forteller, en gripende bok, et godt teaterstyforteller, en gripende bok, et godt teaterstykke, en Bergmann-film. Bildene blir lettere virksomme i oss. Vi har «behov» for kunst. Å få til det samme på egen hånd skjer ikke gjennom viljebeslutning. Vi har ulik grad av forsvar og motstand mot å åpne oss. Men vi kan nærme oss denne siden i oss gjennom å bruke tilgjengelige metoder til å slippe til og arbeide med biledtenkningen.
Anne Grete Hersoug