Angst, mestring og stress-kontroll

- Samtale med professor Joseph Wolpe

Joseph Wolpe er professor i psykiatri. Han kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, men har bodd i USA etter den 2. verdenskrig. Der har han vært en foregangsmann i utviklingen av adferdspsykologien gjennom sine eksperimentelle studier og banebrytende teorier. Særlig er han kjent for metoden «systematisk desensiblisering» til behandling av angstnevroser. Han er president i ISTCS, «The International Stress and Tension Control Society», en tverrfaglig sammenslutning som på ulike felt arbeider for å lære folk å takle stress og anspenthet.

- Joseph Wolpe, hvordan ble du interessert i problemene med å kontrollere stress og anspenthet?

— Jeg ble første gang opptatt av problemet under den annen verdenskrig. Jeg var militærlege i Sør-Afrikas divisjon i den britiske arme og måtte behandle mange soldater for psykiske problemer - såkalte krigsnevroser. Den gang arbeidet jeg hovedsakelig ut fra psykoanalytisk orientering. Men jeg erfarte at psykoanalyse og beslektede arbeidsmetoder kom til kort overfor slike krigsnevroser. Russerne — våre allerierte — aksepterte ikke psykoanalyse, men brukte andre behandlingsmetoder. Jeg antok at det hadde sammenheng med Pavlovs arbeider (se nederst i artikkelen).

Da jeg forlot forsvaret i 1946, begynte jeg å undersøke eksperimentelle nevroser som jeg frembrakte i katter. Jeg fant ut at de kunne bli helbredet eksperimentelt ved motbetinging: Jeg knyttet en positiv hendelse til en stimulus som minnet katten om den angstskapende situasjonen. Dermed ble angsten redusert. Etterhvert kunne jeg bruke sterkere og sterkere angstskapende stimuli og redusere deres angstskapende effekt på samme måte. Tilslutt var hele angstnevrosen hos katten overvunnet.

Disse eksperimentene gav opphav til ideen om å bruke konkurrerende emosjonelle reaksjoner for å overvinne angstnevroser. Roen som oppnås ved dyp muskel-avslapning viste seg å være en av de viktigste metodene for å motbetinge angstreaksjoner hos mennesker.

 

Avslapningsteknikker mot angst

 

I denne sammenheng har du særlig benyttet deg av Jacobsons metode for progressiv muskelavslapning. Kan du forklare prinsippene for metoden?

— I Jacobsons metode gjør man pasienten oppmerksom på hver enkelt muskelgruppe og lærer ham å la all anspenthet fare. Dette gir uttalt ro i sinnet. Graden av ro er selvfølgelig avhengig av avspenningens dybde og antall muskler som slappes av.

 

Det er mange ulike metoder for avslapning i bruk. Hva mener du er felles?

—    Et fellestrekk for alle disse metodene er at de skaper emosjonell ro og at de dermed motvirker angst. Dette kan oppnås påmange forskjellige måter. Faktisk vil bare det å si «ro deg ned» til en person ha en viss effekt. Men effekten er langt større hvispersonen tidligere har lært seg teknikker for avslapning.

 

 Hvilke kriterier vil du benytte for å vurdere en avslapningsteknikk?

— Først og fremst ville jeg se på hvor store autonome forandringer man får, som f.eks. langsommere hjertefrekvens, tørrhet i hendene, roligere pust. Dette er objektive mål. Det er også nyttig å kjenne den subjektive effekten av en metode, eller med andre ord: vite hvor mye roligere pasienten føler seg. For noen år siden utviklet jeg en metode for å evaluere angst-tilstander. Det introduseres enkelt til pasienten: «Tenk på den aller verste situasjon eller hendelse som du kan forestille deg og kall den 100. Tenk så på fullkommen ro som null. Nå har du en skala mellom null og hundre. Hvor befinner du deg på denne skalaen?» Så kan pasienten fortelle deg hvordan han har det nå, og han kan også angi hvordan han forandrer seg hvis du gjør noe for ham.

 

— Er avslapningsmetoder etter din oppfatning også nyttig for personer uten tegn på stressplager?

—    Evnen til å skape avslapning og roe seg ned er meget nyttig i hverdagslivet. I USA har særlig mange større firmaer satt i gang programmer for å lære sine ansatte å mestre stress og lære dem å slappe av. Dette mener de vil gi økt effektivitet ved at de ansatte arbeider avslappet i stedet for på en anspent måte.

 

Mestring

 

—Du snakker mye om «mestring» og om å endre «spennings-mønstre» i forbindelse med stresskontroll (Wolpes begrep «tension habit» er i denne artikkelen oversatt med «spenningsmønster», red. anm.). Hva legger du i begrepene?

Vi snakker her om to typer problemer. Mestring betyr ganske enkelt at man har en måte man kan redusere emosjonell spenning når man trenger det. Noen har stor mestringsevne og kanroe seg når noe kommer på, uansett hva stressen skyldes.

Det er noe annet når avslapning brukes på en systematisk måte for å bryte uønskede spenningsmønstre, f.eks. frykten for å gå inn i en forsamling av mennesker. En person skulle ikke behøve å bli anspent bare fordi mange mennesker ser på ham. Det er ikke en farlig situasjon. Det er mulig å fjerne denne frykten varig, å fjerne spenningsmønstret. Og det er et bedre resultat i en slik sammenheng, enn det å stadig måtte sette igang avslapningsreaksjonen hver gang man møter situasjoner som skaper angst.

Visse ting stresser enhver, f.eks. det å ha svært mye å gjøre. Det er normalt å føle seg stresset da. Men man kan redusere mengden stress ved mestring, ved å skape en avslapningsreak-sjon. Denne måten å benytte sin evne til å spenne av kan man kalle et «ved behov» bruk, til forskjell fra den systematiske bruken for å bryte et spenningsmønster.

Det er fornuftig å unngå stress som ikke har noen hensikt. Men skal man delta i livet, kan man ikke unngå all stress. Derfor er det svært nyttig å ha en effektiv måte å redusere sin egen anspenthet.

 

Morten Wærsted

 

Ivan Petrovisj Pavlov (1849-1936)

var russisk professor i farmakologi og fysiologi. I 1904 fikk han Nobelprisen for studier av spyttsekresjon. Men hvem ville trodd at hans eksperimenter med hundespytt kunne få stor betydning, ikke bare for psykiatrien, men hele den marxistiske tenkning i det nye Sovjet?

Pavlov fant ut at hundespytt ikke bare ble utskilt ved direkte stimuli, f.eks. ved synet eller lukten av mat. Det lyktes ham også å utløse spyttsekresjonen ved hjelp av en helt nøytral stimulus, f.eks. en bjelle som ringer eller lampe som lyser. Gjentatte ganger hadde han da presentert hundematen samtidig med den nøytrale stimulus. Til slutt var lyden av en bjelle nok til at bikkjene fikk vann i munn.

Denne type læring kalles «betinging» og fikk banebrytende betydning for forståelsen av menneskelig adferd; nemlig at ikke-viljestyrte følelser eller kroppslige reaksjoner kan utløses ved indirekte, ytre påvirkning.

Prinsippene benyttes nå bl.a. i utstrakt grad både i reklame og pedagogikk. I USA ble Pavlovs hunder utgangspunkt for en helt ny retning innen psykologien kalt «behaviorism» (= adferdsterapi). I Sovjet ble Pavlov brukt til å bekrefte et mekanistisk menneskesyn som sier at miljøfaktorer, f.eks. klassetilhørighet, utgjør de eneste formende krefter i menneskets utvikling.

21

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.