Avslapningstrening i skolen

Sven Setterlind er dosent ved høyskolen i Karlstad i Sverige. Han har sin bakgrunn som gymnastikklærer og ble interessert i elever som hadde psykiske problemer, som ble mobbet og var klumsete i gymnastikken. Ofte må slike elever fritas for gymnastikk-undervisning, men Setterlind la istedet opp spesialundervisning hvor avslapningstrening var et sentralt element. Resultatene ble meget oppløftende: Alle elevene kunne gå tilbake til ordinære gymnastikklasser. Sven Setterlind fikk så stipend for å studere effekten av å gi samtlige elever avslapningstrening. I fjor la han frem resultatet i sin doktoravhandling: Avslapningsträning i skolan.

- Min erfaring er at stressen har øket i skolen. Det ytrer seg i ai mange elever er overstimulerte. De har vanskelig for å konsentrere seg og for å kunne koble over fra den ene timen til den neste. Og de er minst like stressede når de går fra gymnastikkti-men, som når de kommer dit. Det er uro i klassen, lite arbeidsro og mobbingen tiltar i omfang.

 

Når jeg snakker med elevene om dette og forsøker å diskutere med dem hvorfor de har vanskelig for å sitte stille eller konsentrere seg om en oppgave, kan jeg f.eks. få høre at de ikke klarer å sovne om kvelden. De legger seg i rimelig tid, men hodet er fullt av tanker og inntrykk. Man kan spørre: Hvordan ser en vanlig dag ut for disse elevene?

 

Tempo i skolen

 

Tempo i skolen kan være hardt, tidsskjemaet komprimert og frikvarterene korte. Det blir lite avkobling mellom timene.

Dessuten er frikvarterene i seg selv urolige. Mange elever er engstelige for å gå ut på skolegården. De står heller inne i korridorene og får ingen frisk luft fordi de synes det er så bråkete og skremmende der ute. De blir passive og tilbakeholdte.

Elevene mestrer sine stressreaksjoner dårligere også rent kroppslig hvis de ikke får passelig med pauser hvor de rører på seg i frisk luft før de går inn til neste time.

 

Overaktiv fritid

 

Overstimuleringen fortsetter når barna kommer hjem, ofte skrudd opp av foreldrenes meget gode ambisjoner. Barna jager avgårde til fritidsaktiviteter: de skal ri, spille fotball, være sammen med venner. Det skal alltid hende noe. De kan ikke en gang sykle eller spasere i naturen uten at Walkman-båndspilleren pumper inn stimulering. Barna utvikler ganske enkelt en redsel for stillheten. De er redd for å konfronteres med seg selv og sine egne tanker.

Nå har jo også video-maskinene kommet. Barna ser en masse programmer hos venner og kveldene blir sene. Og så skal de kanskje sette seg ned med leksene. Hjernen får ingen mulighet til å koble ut. Hodet blir fullt av tanker når de skal legge seg for å sove.

 Uheldig kost skaper tretthet

 

Mange skolebarn starter dagen med bare en bolle og en kopp kaffe, hvis de da får seg frokost overhodet. Deres yrkesaktive foreldre, ofte en enslig mor, har nok med å sørge for de aller minste barna og selv komme på jobb. De litt eldre barna må selv sørge for frokost og komme seg på skolen. Etter et par timer på skolen vil sukkerinnholdet i blodet bli såpass lavt at det i seg selv gjør elevene trette og lettirriterte. I storefri spiser de kanskje ikke et skikkelig måltid, men går istedet til kiosken og kjøper sjokolade og annet søtt. Rent fysiologisk vil de da, når jeg har dem i gymnastikk senere på ettermiddagen, ha for lavt blodsukkernivå til å orke å jobbe. I tillegg er kanskje middagen sen, slik at de størsteparten av dagen hengir seg til småspising av søtt som får blodsukkerkurven til å gå raskt opp og ned. Jeg har lagt merke til, når jeg intervjuer barn, at det faktisk finnes en slik fysiologisk forklaring på at de er trøtte og ukonsentrerte.

 

Stillhetens betydning

 

Jeg opplever et behov for å snakke om og lære ut i skolen en livskunnskap som heter avslapning eller som du kunne kalle stillhet: Stillhetens betydning for å koble av, lære å gå inn i seg selv, øke kroppsbevisstheten, kjenne egen pusting og de ulike kroppsdelene. Livet er et kontinuum mellom maksimal aktivitet og total ro og stillhet i avslapning eller meditasjon. Man trenger å lære seg hele skalaen og bli kjent med sin kropp ikke bare i aktivitet, men også i hvile. Dette er en kunnskap eller ferdighet som ideelt kan gis som en del av gymnastikkundervisningen. Senere kan elevene benytte denne ferdigheten ved behov, f.eks. når de har vanskeligheter med å sovne eller foran prøver og eksamener. Men de kan også ha glede av sin avspenningsteknikk i en pause eller når de kommer hjem fra skolen.

 

 Elever slapper av

 

Først tenkte jeg på å lære ut en spesiell avslapningsteknikk. Men i min forskningsgjennomgang i forbindelse med doktoravhandlingen «Avslapningstråning i skolan» fant jeg ikke holdepunkter for å velge den ene fremfor den andre. Jeg utviklet i stedet arbeidshypotesen at det er større forskjell på individene enn på teknikkene. Derfor bør den enkelte prøve seg frem til en avslapningsteknikk som passer ham og som han vil fortsette med. Dessuten bør skolen informere så objektivt som mulig. Elevene kan velge når de går ut av skolen. Da bør de ha bakgrunn for å vite hva de forskjellige teknikkene står for.

Ut fra dette la jeg opp et program som omfattet en forenklet utgave av progressiv muskelavslapning, en meditasjonsmetode etter Bensons oppskrift (boken The relaxation respons, 1975) og en «trigger«-teknikk hvor eleven først knytter venstre hånd hardt, holder pusten og kjenner spenningen, for så å puste ut og kjenne avslapning i kroppen. Tre hundre elever i alderen 12 til 17 år fulgte programmet 2-3 ganger i uken i seks uker. Instruksjonen ble gitt med lydbånd i slutten av gymnastikktimen og tok ca 10 minutter.

Når innlæringsperioden var over, kunne elevene fortsette med avslapningsteknikk etter ønske. Omtrent like store grupper benyttet progressiv muskelavspenning, mediterte eller brukte triggerteknikken. Noen elever praktiserte to eller alle tre teknikkene. Programmet ble fulgt opp av en to-ukers repetisjon et halvt år senere. Majoriteten av elevene mente at de hadde lært å slappe av. De kjente seg mindre stresset og irriterte og mer pigge og uthvilte. Ca halvparten fortsatte å praktisere avslapnings-øvelser i en eller annen form.

 

Bedre plattform

 

 Instruksjon i en avslapningsteknikk bør settes inn i en sammenheng ved å gi elevene forståelse av stressorene i samfunnet. I teoritimer lærer de hva stress er, om «fight and f light «-reaksjoner, utfra eksempler de selv kjenner fra fritiden, fra hjemmet eller fra skolen. Så tar vi for oss disse stressorene og ser på hvilke de kan påvirke, f.eks. ved å unngå dem eller ved å planlegge tiden bedre. Eller om de kan forandre holdning til det som skaper stress og dermed gjøre det lettere.

Selvfølgelig er det mange elever som er i en så belastende sosial situasjon at de må reagere med stress. Noe annet ville være unormalt. Disse elevene kan man hjelpe til en plattform for å få tak på noen problemer. Man løser ikke problemene for dem. Det er heller ikke snakk om å dempe eller manipulere, men tvert om å gi elevene større styrke i seg selv. Dette vil ha konsekvenser på lengre sikt. De har lært noe om seg selv og vet at det ikke er rart eller unormalt at de er stresset og reagerer med vondt i magen eller i hodet. Som voksen vil de kanskje lettere finne nye løsninger på problemene og ikke så lett ty til medisiner eller rusmidler for å dempe signalene fra kroppen. Man blir mer aktiv og konstruktiv, selv om man har det vanskelig. Endel undersøkelser har vist at avslapningsteknikker reduserer behovet for søvn og for droger som alkohol og tobakk. Erfaring med avslap-ningstrening som barn, gjør det lettere å ta det opp som voksen hvis man kommer under virkelig hardt press og får problemer.

 

Morten Wærsted

 

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.