Lev bedre med stress og anspenthet

 - Samtale med professor J. Macdonald Wallace

 

Skotten Joe Macdonald Wallace begynte 11956 med helseundervisning på Otago Universitet i New Zealand. Takling av stress-problemer har fra dengang av stått sentralt i hans undervisning. Senere fortsatte han arbeidet ved London Universitetet, hvor han introduserte stress-kontroll som emne både i voksenopplæringen og for universitetets studenter. Han har også ledet en landsomfattende kampanje i England for å bringe stress-kontroll inn i høyere utdannelse og i voksenopplæring. Idag er han pensjonert fra universitetet, men arbeider fortsatt aktivt som konsulent i helseundervisning og leder kurs i stress-kontroll for grupper av helsearbeidere og andre fagfolk.

- Hva kan man gjøre for å redusere stress?

- Etter min oppfatning er det mange feilaktige definisjoner av stress. Jeg mener Seyles definisjon (se nederst i artikkelen) gir det beste utgangspunktet å arbeide ut fra. Når Levi fra Sverige (Lennart Levi, professor i psykososial miljømedisin ved laboratoriet for klinisk stressforskning ved Universitetet i Stockholm, red.anm.) antyder at de sosiale omgivelsene må endres for å takle stressproblemene, blir det for ambisiøst og vil sannsynligvis aldri kunne oppnås. Det som må forandres er måten individet reagerer på en stresser (stressor er den ytre stimulus som utløseren stressreaksjon, red. anm.). Oftest kan du ikke endre selve stressoren. Istedet må du lære deg å reagere på en annen måte.

Selvfølgelig kan man også gjøre noe med det som skaper stress: Man kan drepe sin ektefelle, eller man kan skille seg. Og man blir kvitt en stressor. Men dette gir i regelen ingen løsning. Selv om du blir kvitt en stressor, så kommer en ny inn i dens sted. Folk gifter seg igjen og får akkurat de samme problemene på ny. Skal man mestre stress, må man forandre sin egen måte å møte stressorene. Det er målet med stress-kontroll som jeg underviser i.

 

Stress må du takle selv

 

- Du understreker at din rolle er å undervise, ikke å behandle. Hvilket behov har befolkningen for undervisning i stress-kontroll?

- Jeg mener det er stort behov for denne type opplæring, akkurat som det er et stort behov for å lære folk å skrive og lese. Alle disse psykomotoriske ferdighetene er grunnleggende for meningsfylt samspill mellom mennesker.

Kroppsøvningsfaget tar for seg psykomotoriske ferdigheter som å løpe, hoppe eller kaste og gir dyktighet i å spenne musklene for å løse en spesiell oppgave. Men ingen del av undervisningen i faget her i England, hverken for lærere, helsepersonell eller vanlige folk, gir instruksjon i hvordan man skal slappe av en muskel når den ikke brukes. (Ved henvendelse til Norges Idrettshøyskole som utdanner kroppsøvingslærere, opplyses at studentene får noe innføring i avslapningsteknikker. Men det skjer usystematisk og gir ikke faglig grunnlag for å undervise elever. Red. anm.) Vedvarende spenning i muskler over lang tid -kronisk muskelspenning - gir mange slags plager. Men det kan virke meningsløst å sende en person til lege for en plage som skyldes dårlig evne til å spenne av, hvis legen ikke vet hvordan han skal undervise i muskelavspenning.

Folk bør lære å takle stress før plagene oppstår. Dette mener jeg er en oppgave for undervisningssystemet. Hvis en person blir syk som følge av for mye stress og anspenthet, kan plagene bare møtes ved å gjøre noe med måtene han lever på som skaper overbelastning og sykdom. Jeg er svært nølende til å gi helsevesenet i oppgave å helbrede sykdommer som skyldes for mye stress og anspenthet i individet.

 

Dagsseminar

 

- Hva bør et undervisningsprogram i stress-kontroll inneholde?

- Jeg kan illustrere det med kurs jeg selv arrangerer. De gir en grunnleggende forståelse av hva stress er. Stort sett arbeider jeg nå med endagskurser hvor jeg først gir en innføring i stressbe-

grepet. Så orienterer jeg om ulike metoder som angir å hjelpe mot stress, — f.eks. yoga, meditasjon, autogen trening, hypnose og progressiv muskelavslapning. Selv benytter jeg meg av Jacobsons metode for progressiv muskelavslapning. Mellom teori-timene på kurset gir jeg praktisk instruksjon i denne avslapningsmetoden.

I løpet av dagen går vi også nøyere inn på deltagerenes eget arbeidsfelt. Som regel er alle deltagerne fra samme yrkesgruppe, lærere eller tannleger eller sykepleiere osv, og vi tilbringer en del tid med å analysere stressorene som yrkessituasjon. Først arbeider de i små grupper. Det er et poeng at de selv finner frem til stressorene og etterpå deler det de har oppdaget med hele kurset.

Så ser vi på hvilke av disse stressorene som kan forandres: «Ta først for deg de du lett kan gjøre noe med, og gjør det som er nødvendig for å få til en forandring. Se så på de stressorene som også kan forandres, men hvor det koster langt mere. Sett deg i sving for å forandre disse i løpet av noen tid». Tilslutt ber jeg dem se på de stressorene som de ikke kan forandre uansett hva de gjør, stressorer som utgjør en vesentlig del av yrket: Læreres forhold til barna, sykepleierne og pasientene, foreldre og barn o.s.v. «Istedet for å prøve å unngå dem, må du selv forandre deg». Og jeg forteller dem at de teknikkene de lærer av meg, kan de benytte for å få til en slik forandring.

 

Kassett til selvhjelp

 

Når de er ferdig med dette kurset, utstyrer jeg dem med en instruksjonskassett som de kan lytte til og arbeide videre med hjemme for å påvirke sin egen væremåte. Kassetten heter Live well with stress and tension. Den peker på at alle og enhver må leve med stress. Tittelen innebærer ikke at alle problemer løses ved å høre på kassetten. Den bare hjelper den enkelte til å forstå teoretiske og praktiske aspekter og viser hvordan man virkelig kan trives med det stresset man utsettes for.

 

-   Er de praktiske øvelsene i avslapning en viktig del av programmet?

- Ja, hele kurset bindes sammen av dem. Mellom hver forelesning sitter de tilbake i stolene eller ligger ned på gulvet og mottar instruksjoner i avslapningsteknikken. Gjennom fem til seks slike perioder i løpet av dagen lærer de den og kan øve videre hjemme med hjelp av kassetten. Instruksjon i avslapning er den sentrale del av kurset. Men jeg tror ikke på å lære folk kun avslapning, uten samtidig gi dem en enkel vitenskapelig forståelse av det som faktisk skjer i dem.

Morten Wærsted

 

Hans Selye (1907-1982), østerrisk-kanadisk lege, regnes av mange som stress-forskningens far. Han begynte arbeidet sitt i begynnelsen av 30-årene. Med stress mente Selye organismens uspesifikke svar på enhver sykdom eller påkjenning — karakterisert av mobilisering, forberedelse til kamp eller flukt. Svaret innebærer blant annet at hormoner som adrenalin, noradrenalin og cortisol øker i mengde i kroppen og at sympatikus-delen av det autonome nervesystemet aktiveres.

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.