Livsfrustrasjon?

Stress i dagligdags forståelse skyldes ytre forhold: ubetalte regninger, bulk i bilen, for mye å gjøre, avdrag, syke småbarn osv. Det er nå engang så lett og beleilig å forbli uskyldig og uten ansvar for egen livssituasjon - å gjøre seg til offer for ytre omstendigheter. Å gå i seg selv og nærme seg de psykologiske forutsetninger for å havne i de ytre situasjoner - ja det kan være både provoserende og motstandsfylt. Noen møter da mere grunnleggende ubehag.

Utilfredshet med hverdagen kan komme til uttrykk som irritabilitet, innsovningsproblemer, anspent nakkemuskulatur, hodepine, mindre overskudd osv. - altsammen typiske stressreaksjoner. Men er dette stress eller generell livsfrustrasjon? Forsvinner irritabilitet eller hodepine om man får ny bil, hushjelp, høyere lønn og kanskje ny ektefelle? Neppe.

 

Tap og trussel

 

I faglig sammenheng defineres stress ofte kroppslig: en fysiologisk mobilisering, en økt beredskap til kamp eller flukt. Det som utløser en stressreaksjon kalles en stresser. De vanligste psykologiske stressorer har sin forankring i livsfaseproblematikk. En hver livsfase munner ut i overgangen til en annen, og enhver overgang har sin krise. For at en bestemt livsfase eller overgang skal bli en stresser, må den innebære enten tap eller trusel for personen.

Tap kan eksempelvis være når barna flytter hjemmefra. Den ytre situasjonen i seg selv er ikke nødvendigvis en stresser, men de følelser av tomhet, forlatthet og meningsløshet det kan vekke hos en mor, blir derimot truende. Det er altså indre psykologiske.forhold som utgjør stressoren.

En trusel kan f.eks. være en situasjon der en mann i en bestemt livsfase blir utsatt for konkurranse fra yngre, pågående kolleger. Også her er det ikke så mye situasjonen i seg selv som er avgjørende, men det faktum at den påvirker mannens psyko-logi slik at hans selvfølelse blir truet.

 

Kamp og flukt

 

Fordi psykologisk tap og trusel utgjør stressorer, må også stressreaksjonene være tilsvarende den fysiologiske kamp/flukt beredskapen. Denne beredskapens hensikt er adekvat takling av den stressende situasjon. Likedan med kamp/flukt reaksjoner i psykologisk forstand: de tjener til problemløsing, tilpasning og livskrisemestring. Eksempelvis kan vi velge å kjempe imot med åpenbar irritasjon overfor kollegene på jobb. Vi kan også kjempe imot ved å benekte realitetene - barna kommer til å flytte hjem igjen. Tilsvarende er det mange måte å flykte på, f.eks. ved mer eller mindre aktiv unngåelse av provoserende situasjoner eller ved passiv tilbaketrekning - «jeg skal nå ihvertfall ikke holde tale på 60-års dagen».

Forsvarsmekanismer mot tap eller trusel er mangfoldige og vil alltid inneholde elementer av kamp eller flukt. Formålet med dem er derimot felles: unngåelsen av psykiske smerte.

 

Utviklingskriser

 

Men unngå den psykiske smerten fullstendig kan vi neppe. Helt fra fødselsøyeblikkets første skrik og opp igjennom barndomsårene med følelser av litenhet, sårbarhet og avhengighet av kanskje uberegnelige voksne, ledsager den oss og støper oss i former som følger oss livet ut. Ei bedre er pubertetens uro, med biologisk kjønnsmodning som ofte overvelder. Mange har enda ikke tilstrekkelig utviklet karakter til å takle denne fysiologiske nyvinning og blir da gående de første ten-årene opphengt i kroppslig selvbevissthet og rødmende av intens avstandsforelskelse og skjult fantasiliv. Deretter følger senpubertetens identitetskrise med de første løsrivelsesforsøk fra foreldrehjemmet, søken etter nye idealer, nye identitetsfigurer, ny mening. Hvem er jeg, hva vil jeg? 

Kanskje mindre kjent er den voksnes livsfaser. De er ikke lenger så markerte og skifter ikke så hyppig som i barndommen, men likefullt - kriser oppstår. De begynner gjerne med 20-årenes oppbrudd, fremtidsoptimisme og søken etter en partner som kan forløse. Man svinger mellom den elskedes trygge og nærende favntak for så å storme frem mot samfunn, revolusjon, porno, kvinnesak i kampglød og forandringsiver. «Sturm und Drang.»

Så kommer tredveårene. For noen blir dette tiden da man konsoliderer seg, etablerer hjem og familie, manifesterer seg i arbeide. For andre blir dette bakrusens tiår med hverdagens evindelige trivialiteter tredd nedover et hode som i utgangspunktet hadde tenkt seg noe helt annet. Hvor ble det av revolu-sjonen og av drømmene? Mange stagnerer desillusjonert i disse årene, blir opptatt med å fylle tiden med noe som ihvertfall i øyeblikket ikke kjennes meningsløst, selvom ettertanken kan hviske en noe annet i øret. Men den eksistensielle frustrasjon kan så lett avledes og bortforklares. Dertil er jo begrepet stress velegnet.

Når vi begynner å nærme oss slutten av tredveårene, vil de fleste ha fått en noe endret opplevelse av tid. Stundene mellom vugge og grav er ikke lenger i overflod hvori fremtidsplaner kan fråtse, men de begynner derimot å bli knappe og tilmålt, en smertefull erkjennelse for dem som enda har mye ulevd. «Har for liten tid», hører man stadig. Vi haster videre avgårde, og i farten glemmer vi nuet sammenklemt mellom fortidens ufordøyde rester og fremtidens ferdigtyggede forventninger.

 

I samklang med sin alder

 

40-årene sies å være livets høydepunkt. Når solen står høyest på himmelen, hvem tenker da på solnedgang? Mange av oss er ikke tilstrekkelig forberedt på livets ettermiddag. Det finnes ingen voksenopplæring som kan fortelle oss at det vi trodde var sant som unge, kan miste sin gyldighet før vi er 50.

Mange holdninger i vår kultur gjør aldring vanskelig (i rake motsetning til andre kulturer). Som om aldring er en ondartet sykdom som legevitenskapen enda ikke har maktet å utrydde. Aldring som en naturlig prosess med muligheter for positive psykologiske konsekvenser i kjølvannet av biologisk nedtrapping, belyses lite. Noen har understreket nettopp en større evne til introspeksjon som et viktig særtrekk ved det å gå inn i livets andre halvdel. Hva er vel mer patetisk å se enn den aldrende mann som hektisk og pesende forsøker å dra med seg ungdommens utadvendte vitalitet inn i en livsfase som skulle hatt et helt annet innhold.

At overgangsalderen både for kvinner og menn utgjør psykologisk stress er velkjent for de fleste. Men at hele det voksne livsløp innebærer en rekke overganger med frustrasjon, krise, smerte og kanskje nyorientering, er en type livskunst mange står noe talentløse overfor. Hvis vi ikke hadde psykologiske stressorer i våre livsfaser, ville vi stått stille i en runddans av gjentagelser med liten ansporing til fremskritt. Men disse psykologiske stressorers utfordring til oss tilsløres ofte, og frustrasjon tilskrives alt fra smuler i sengen til sneen som falt ifjor. Det er kanskje enklere å unngå smerte forbundet med psykologisk forandring. Men blir livet rikere av det?

Turid Tolloczko

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.