Dyade 1988/02: Dalai Lama og Tibet

Den internasjonale juristkommisjon stemplet kinesernes invasjon som fol­kemord. Tre ganger fordømte FNs generalforsamling okkupasjonen. Men i dag — nesten 30 år senere — er det ingen politisk verdensopinion som be­kymrer seg nevneverdig for folkemordet. Dalai Lama lever fremdeles i eksil i India med 100.000 av sine landsmenn. Tibetanernes kultur er i alle år siden flukten systematisk forsøkt utslettet inne i Tibet. Det snakkes om 1.2 millio­ner drepte tibetanere siden kinesernes brutale maktovertagelse. Vinteren 1987/88 var igjen Tibet i verdens overskrifter. Munker marsjerte rundt sine klostre med tibetanske flagg og krevde selvstendighet for landet sitt. Protesten ble slått ned av overmakten. Selv om massemediene overveien­de tok Tibets parti, var de offisielle politiske representanter for Vestens demokratier stort sett tause.

Den bitre sannhet at det ikke er lett å være liten blant store, er ikke bare tibetanernes erfaring gjennom historien. Utallige folk og kulturer er tilintet­gjort av mektige inntrengere. Men tibetanerne har en slags fordel som kanskje kan hjelpe dem å overleve i svært vanskelige tider. Mitt inntrykk er at mange eksiltibetanere etter 30 år fremdeles har en svært sterk identitet som tibetanere, ikke minst symboliserer deres hengivenhet til Dalai Lama denne tilknytning. De tilhører en særegen kultur og et land som alltid har fascinert — ja, nærmest trollbundet — verden rundt, og denne fascinasjon har ikke opphørt etter kinesernes okkupasjon. Kulturen blomstrer i dag først og fremst utenfor landets grenser.

I eksilsamfunn i India har folket ikke bare tatt vare på, men fortsatt å utvikle sine tradisjoner. På universiteter rundt om i verden studerer tibetologer tibetansk kultur og språk. I bokhandlere finnes en mengde bøker om Tibet — landet og folket, religionen og filosofien, even­tyrene og fortellingene. Det tibetanske er gjenstand for en ganske enorm interesse, tatt i betraktning at folket kun teller 6 millioner. Når har vi f.eks. noen gang hørt om norgologer? Det finnes riktig nok en og annen utlending som har lært seg norsk for å kunne lese Ibsen på originalspråket, men de er få.

For femten år siden arrangerte Acem et møte med Dalai Lama i Universite­tets Gamle Festsal i Oslo. Det var i Acems Meditative Forum. Vi som var tilstede har svært gode minner fra dette møte med en representant for en av Østens høykulturer. Den gang kunne han ikke så mye engelsk, og foredraget ble holdt på tibetansk og deretter oversatt. Men da han ble spurt om hva es­sensen av hans filosofi egentlig var, kunne han nok engelsk. Han svarte med ett ord: Compassion. Medfølelse. Personen gjorde inntrykk i sin oppriktige enkelhet. I de femten årene siden han var i Norge, har han reist mye rundt om i verden og delt sine tanker. Over alt har han vunnet sympati og interesse.

I høst har Acem igjen gleden av å arrangere et møte med Dalai Lama, denne gang i Universitetets Aula i Oslo. Temaet er A Human Approach To World Peace. Han kommer ikke med en intrikat filosofi og for oss utilgjengelige dogmer. Tankene er ikke vanskelige og heller ikke uvanlige. De er nesten ra­dikale i sin enkelhet: Vi er alle medlemmer av en og samme menneskelige familie. Hvis vi ikke utvikler en følelse av universell ansvarlighet og lærer å se hverandre som brødre og søstre, kan det ikke bli fred i verden. Fremfor alt er det av betydning at verdens ledere møtes med en slik holdning. Vi trenger en revolusjon i vår forpliktelse til menneskelige verdier. Styrken i budskapet kommer gjennom personen selv, hans ikke-volds-holdning i konflikten med Kina og den lange religiøse og filosofiske tradisjon han representerer.

Dalai Lamas engasjement for fredsarbeide bygger ikke på en overfladisk, intellektuell forståelse, det er resultat av å ha opplevd smer­ten med en voldelig overmakt på nært hold. I anledning Dalai Lamas Norgesbesøk i 1973 ga Dyade ut et temanummer om Tibet. Vi gjør det samme nå. Gjennom en reise i tibetansk historie og buddhistisk filosofi kan du lese om hvem Dalai Lama er. Artikkelen omhand­ler kriger og politisk maktspill, men også fromme munker og drøftelser av menneskets natur. Den avsluttes med ferske inntrykk fra hovedstaden Lhasa, hvor skribenten Jens Braarvig ferdiggjorde artikkelen sommeren 1988. Det er spennende lesning. I et folkeeventyr fra Tibet får du vite hvorfor en liten fisk lo av en konge. Du kan videre lese om dagens menneskerettighetsbrudd i Tibet og Dalai Lamas siste utspill for fred i landet sitt. Vi trykker taler Dalai Lama holdt i Kongressen i USA høsten 1987 og i Europaparlamentet sommeren 1988. Dalai Lamas besøk i Norge tydeliggjør pinlige konsekvenser av norsk utenrikspolitikk, en artikkel tar opp dette. Til slutt filosoferer Dalai Lama over medfølelse som grunnlag for fred i verden.

NORSK UTENRIKSPOLITIKK BLIR PINLIG Tanker ved Dalai Lamas besøk i Norge i oktober 1988 Av Torbjørn Hobbel

DALAI LAMA HAR ORDET: Fredsplan i fem punkter for Tibet Fremlagt av Dalai Lama i Kongressen, Capitol Hill, 21. september 1987. Fredelig koeksistens med Kina? Utdrag av Dalai Lamas tale i Europaparlamentet, Strasbourg, 15. juni 1988.

GUDEKONGEN AV TIBET En reise i tibetansk historie og filosofi Av Jens Braarvig

DIKT AV DEN 6. DALAI LAMA EN LITEN FISK LO Et tibetansk folkeeventyr

MEDFØLELSE SOM GRUNNLAG FOR FRED I VERDEN Av Dalai Lama