- Nøytralitet som forpliktelse
Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”
Intet bestemt svar
Det er et slående utsagn, og har vært benyttet av andre, bl a den amerikanske eksperimentelle komponisten John Cage – med en liten tilføyelse:
I have nothing to say / and I am saying it / and that is poetry / as I needed it1
Så mange har funnet svar – og skal dytte dem på andre. Til forskjell fra mange meditative veier, forutsetter Acem-meditasjon ingen religiøs, ideologisk eller kulturell tilknytning. Ei heller ender man opp med en bestemt livsanskuelse. Det kan være visse fellestrekk i prosessens erfaringer av vekst, indre fordypelse og stillhet, men intet som fører frem til bestemte religiøse eller kulturelle standpunkter. Å utdype åpenheten og nøytraliteten i Acem-meditasjon kan være viktig i et Dyade som ikke primært setter Acem-meditasjon inn i en psykologisk eller filosofisk sammenheng.
Under en meditasjonsretrett i Rishikesh i India, ble Are Holen, Acems stifter og internasjonale leder, stilt følgende spørsmål: I want to ask one question beside meditation. What are your views on God and is there any force beside the life that we see? Svaret fra Are Holen var i essens at meditasjonsprosessen ikke leder frem til et bestemt svar. Den er nøytral. Det man finner i sitt indre, avhenger også av hvor man kommer fra. Acem-meditasjon bringer en ikke nærmere noe annet enn det man som utgangspunkt er rettet mot. Metoden i seg selv gjør en ikke mer eller mindre religiøs.
Universalitet og nøytralitet
Acem-meditasjon er universell i minst to betydninger. Metoden passer for alle uansett bakgrunn (med et visst forbehold for enkelte alvorlige psykiatriske forstyrrelser). Den kan aktualisere et potensiale for stille universelle dimensjoner. Siden Acem ble stiftet, har de universelle dimensjoner ved meditasjon blitt regnet som en forpliktelse for organisasjonen. Organisasjonens profil og omtalen av Acem-meditasjon bør ikke gjøre en vid port trangere. Maharishi Mahesh-bevegelsen omkranset Transcendental Meditasjon, og gjør det fortsatt, med ritualer med klare hinduistiske elementer. Dypere sett spiller dette liten rolle. Den som lærer å meditere, blir ikke hindu av å overvære et kort rituale med enkelte elementer hentet fra hinduistisk praksis. Men en seremoni som i sitt ytre er religiøs, kan provosere og vekke unødvendige motforestillinger. De ansvarlige kan involvere seg i en selvmotsigelse: I et øyeblikk sies at metoden er nøytral, uten religiøs binding og passer for alle. I det neste kan det se ut som om man gjør seg avhengig av ”kraften” fra en hinduistisk ramme for at metoden skal virke.
Acem fant tidlig at religiøse elementer rundt meditasjonsteknikken forstyrret. At dette tidlig ble skrellet bort, gjorde ikke meditasjonen fattigere. Lyden som gjentas, skal være egnet for meditasjon. En del lyder som kan ligne indiske gudenavn er det. Men en rekke andre lyder er like godt eller bedre egnet for meditasjon. Acem benytter slike ikke-religiøse lyder. I mange religiøse sammenhenger gjentar man en lyd eller en formulering, jf religiøse lydmeditasjoner, resitering med rosenkrans, jesus-bønnen osv. Skjer gjentagelsen med en viss ledighet, utløses en avspenningsrespons. At en virkningsmekanisme i sinnet benyttes i religiøse sammenhenger, gjør ikke mekanismen i seg selv religiøs. For å unngå unødvendige religiøse assosiasjoner endret Acem også betegnelsen mantra til metodelyd. For noen er det mindre spennende og fremmed, men for alle klart mer nøytralt.
|
”Mantra” eller ”metodelyd” I Acem-meditasjon gjentas en lyd. På sanskrit omtales meditasjonslyder som mantra. Betegnelsen mantra ble brukt da Acem samarbeidet med Maharishi-bevegelsen frem til 1972. TM har beholdt betegnelsen mantra, mens Acem skiftet til metodelyd – på engelsk meditation sound. Moderne forskning har vist at ulike deler av hjernen aktiveres ved meningsbærende vs ikke-semantiske aktiviteter. Dermed er det ikke bare et taktisk poeng å unngå metodelyder som har mening; det er metodisk riktig. Å benytte ikke-religiøse og ikke-semantiske lyder bidrar til å rendyrke de nøytrale dimensjoner ved av Acem-medittasjon. Det ikke-nøytrale har også mer av det suggestive i seg, og kan dermed stå i motsetning til dypere ledighet eller åpenhet i prosessen. |
Acem-meditasjon kan praktiseres med utbytte av kristne, det være seg protestanter eller katolikker, muslimer, hinduer, buddhister osv, og av agnostikere, ikke-religiøse og ateister. Fra tid til annen har enkelte sagt at dette ikke stemmer: Acem-meditasjon er en hinduistisk praksis; metodelydene er skjulte indiske gudenavn, besvergelser osv. Slike utsagn er uten enhver riktighet. I Norge har enkelte kristne kretser spredt den type uttalelser som det tidvis er vanskelig å forstå ikke skjer mot bedre vitende. I nyere tid har Dagbladet valgt å stemple Acem som religiøs. Med den informasjonen avisen hadde tilgang på, virket også denne omtalen uredelig.
|
Meditasjon vs bønn Lik meditasjon kan bønn dekke mange fenomener. Acem-meditasjon erstatter ikke bønn. Det er to forskjellige prosesser. Bønn er kontekstuell og henvendt. Acem-meditasjon er en åpen og retningsløs prosess. Sinnet skal ikke styres, ikke rettes inn mot noe. Uforløste opplevelser, det uferdige, gis friere anledning til å ”tømme” seg ut. En katolsk prest sa en gang: Jeg ber bedre, mer samlet, fokusert og hengitt, fordi jeg jevnlig mediterer. Meditasjonen må ha gjort det lettere å gi seg inn i henvendelsen. I en samling brev og notater fra Nelson Mandela offentliggjort i boken Conversations with Myself, beskriver Mandela hvordan han i fengselscellen systematisk reflekterte over eget liv. Han anbefaler daglig 15 min med det han kaller meditasjon over egen adferd. Meditasjonsbegrepet kan altså trekkes så vidt at det omfatter ren selvrefleksjon. I en viss forstand av ordet kan man ”meditere” eller tenke over det meste. Praktiserer man både bønn og meditasjon, vil enkelte foretrekke å meditere først, for så å be. Men preferansen kan også være annerledes. Det er antagelig effekten av meditasjon over tid som kan hjelpe en til en mer henvendt bønn, ikke nødvendigvis den enkelte meditasjon. I ordløs, eller nesten ordløs, bønn kan nok forskjellen mellom meditasjonsbegreper og bønn bli mer utvisket. Da kan bønn mer nærme seg en ordløs henvendthet – oratio mystica - hvor avgrensning mot meditasjon vil avhenge av ens meditasjonsbegrep. Overgangene mellom bønn, kontemplasjon og meditasjon kan altså være glidende. Det anonyme kontemplative middelalderskrift Cloud of Unknowing anbefaler dels bønn som bare består i å gjenta eller fokusere på ordene Gud eller Synd. Forfatteren understreker at bønn er en åndelig øvelse som ikke bør utføres kroppslig. Særlig synes han å anbefale ordløs bønn med enstavelsesord som en god nummer to. Han sier at han ikke vil stoppe noen i verbal bønn, men han ønsker å få frem at poenget ikke er ”to burst into speech to God as if to a human being”. |
Meditasjonsdestruktive aktiviteter
Meditasjon er en prosess mot stillhet som bygger på visse ytre og kroppslige forutsetninger. Man behøver ikke tro eller mene noe for å meditere, men det dreier seg om en praksis der kroppen er et instrument. Artistoteles, Thomas Aquinas og René Descartes bidro lite til forståelse av Acem-meditasjon(!) når de, blant flere, postulerte at kropp og sinn/sjel er klart atskilt.2 Kroppens følsomhet bør ivaretas hvis meditasjonen skal fungere.
Acem har et negativt standpunkt til narkotika, russtoffer høyt alkoholkonsum. Her er Acem ikke nøytral. Til det er de negative virkninger av narkotika for markert. Å gå på meditasjonskurs og samtidig ta drugs eller drikke meget, fungerer ikke. Man kaster bort tiden, både ens egen og andres. Acem er ikke en anti-drugs organisasjon, men organisasjonens erfaringsbaserte standpunkt er at drugs ikke er forenlig med en vekst- eller erkjennelsorientert livsstil.
Enkelte mener de har oppnådd stor personlig innsikt og spesielle erfaringer gjennom drugs. Noen religionsforskere omtaler religiøse erfaringer gjennom berusende og narkotiske stoffer på like linje med meditive eller kontemplative prosesser. Dette skyldes nok at ens forhold til indre prosesser er teoretisk og ikke bygger på egne erfaringer. Gjennom drugs og rus å bryter man ned indre sensitivitet og blokkerer andre vekstmekanismer. Det er ikke den samme stillhet eller erkjennelsesprosess det dreier seg om. Meditasjon kan åpne for en sensitivitet og en vár indre stillhet som etter hvert kanskje kan prege noe av ens hverdag. Drugsinduserte erfaringer er der så lenge rusen varer. Etterpå er man fattigere, gjort grovere og uten mulighet for kontinuitet fra den spesielle erfaringen og ut i hverdagen. Man lever for rusen, ikke for hverdagen. Dagliglivet blir tristere fordi den kontrasteres til rusen. Meditasjon kan gjøre det enkle der ute rikere fordi hverdagen sees ut fra et utvidet indre balansepunkt. Hvilke inngrep drugs gjør i ens liv, gjenspeiles kanskje i de furete og slitte ansiktsdrag til mange eldre rockestjerner som tok mye sterke drugs i lange perioder på 60-, 70- og 80-tallet.
På retretter med lange meditasjoner i Acem serveres kun vegetarmat. Et vegetarisk kosthold fasiliterer meditasjon. Men et positivt standpunkt til vegetarmat er ikke en forutsetning for utbytte av meditasjon. I en stor verden finnes alt. Men gjennomgående har miljøer opptatt av indre fordypelse vektlagt å ta vare på kroppen. Acem er i godt kontemplativt selskap! Idealisering av drugs og rus som et verktøy for indre erfaringer finnes også i enkelte religiøse miljøer. Men dette har vært blåst opp av drugs-profeter i det moderne Vesten for å legitimere en livsstil som er destruktiv for indre fordypelse.
Meditative verdier?
I arbeidet med å forstå meditasjon vil en meditasjonsorganisasjon stadig diskutere hvilke verdier som kan kalles meditative. Men det kan ta tid å skille hva er meditasjonens, og hva er mer kulturelt bestemt. Acem er først 50 år i 2016. De verdier som evt kan kalles meditative, må fremstå som det også for personer fra helt andre kulturer, religioner og ideologier. Det er ikke tilstrekkelig bare å bygge på det som oppleves universelt av de europeiske, og særlig nordeuropeiske, mediterende som i dag er mest tallrike i organisasjonen.
En konsensusorientert, praksisbasert utvikling av verdier har en parallell til arbeidsformen i meditasjon. Man setter seg ikke ned for å meditere med en målsetting om hvor man skal. Man kan selvfølgelig håpe på både det ene og det andre, men man forsøker ikke å presse frem eller styre sinnet mot f eks avspenning. Man aksepterer at det blir som det blir. Det er ikke det sted man kommer fra, som skal styre meditasjonsprosessen. Tilsvarende gjelder Acem. Ligger det mulige kulturelle fellesverdier som et potensiale i meditasjonsprosessen, får det vokse frem gjennom en kollektiv praksisbasert samtale.
Den som mediterer, håper kanskje å bidra til en bedre verden. Fra tid til annen vil derfor enkelte mediterende foreslå at Acem bør engasjere seg for visse gode saker. Er vi for en renere verden, bør organisasjonen støtte økologisk mat, være bevisst hvor varer er produsert, gå inn for å hjelpe flyktninger mv. Det man kan overse, er at den type standpunkter sjelden lar seg forankre direkte i selve meditasjonsprosessen. Dette er mer politiske standpunkter som kan splitte.
Det er ingen selvfølgelig sammenheng mellom meditasjon og økologisk mat, eller ”moralsk” vareproduksjon, behandling av flyktninger mv. Meditasjon kan innebære en brytning med ens egen narsissisme. Derfor kan en meditativ prosess innebære en øket villighet til å yte noe for andre, gjennom frivillig innsats, økonomiske bidrag mv. Men straks man definerer hvilke gode saker det skal dreie seg om, kan organisasjonens nøytralitet innskrenkes. Den sentrale grunnen til at Acem ikke ønsker å ta stilling til mange andre saker enn de som er direkte forbundet med meditasjon, er ønsket om å verne nøytraliteten. Ved ikke å si for mye, ved ikke binde organisasjonen til en rekke gode saker, kan flere finne plass til Acem og meditasjon innenfor sine utgangspunkt. Nøytralitet kan også beskrives ut fra et ideal om ydmykhet. I omtalen av meditasjon bør man forsøke å skille mellom det som er forankret i meditasjon, og det som er ens eget. Det er så lett å blande inn sine egne religiøse/ikke-religiøse, kulturelle, politiske eller ideologiske verdier i omtalen av meditasjonen. Dermed kan man la sitt eget ta mer plass enn det som er naturlig. Man fortrenger andre. På en måte tar man andres plass innenfor det meditative.
Ikke retningsløs
Nøytral betyr ikke virkningsløs. Ei heller innebærer nøytralitet at prosessen er retningsløs for den enkelte. Acem-meditasjon har ikke en retning i den forstand at alle styrer mot et felles konkret mål. For den enkelte har prosessen likevel en retning mot mer helhet. Noe i prosessen kan være universelt, dvs felles for dem som mediterer uansett bakgrunn. Men virkningene vil variere alt etter ens utgangspunkt. Hvilken retning ens liv tar for å favne mer, bestemmes ut fra den konkrete fragmentering der man startet.
En prosess mot mer helhet kan provosere. Å utfylle og integrere, å finne en annen balanse, er også å korrigere. Det kan smerte. Å se sine avspaltede sider mer i øynene, å forholde seg til det som har vært benektet, å forsøke å handle ut fra sider av en selv som er holdt på avstand – det er sjelden en nøytral erfaring.
I et universelt og overordnet perspektiv dreier meditasjon seg om øket helhet. Fra et individuelt perspektiv blir spørsmålet hvordan? Hva må endres, korrigeres, gjøres mer helhetlig? Det svaret vil være personlig, konkret og forskjellig fra person til person. Her kan man ikke være nøytral. Man må ta standpunkt til sider av seg selv. Slik er det også i en terapi. I en viss forstand kan terapeuten være nøytral og fasiliterende. Men den som går i terapi, går ofte gjennom et selvoppgjør. Det krever at man tar stilling, ikke at man er nøytral. I Never Promised You Rose Garden, sa en terapeut til en pasient som senere brukte utsagnet på tittelen til en klassisk bestselger om kampen mot mental sykdom3. Integrering, erkjennelse og helhet har sin pris – det gjelder også en dyptgående meditasjonsprosess.
1 På themeditationblog.com der undertegnede hadde gjengitt Richters utsagn, kommenterte ”Mark” følgende: In fact Richter was quoting Cage, I think. It is certainly worth having this quote in mind when viewing some of Richter's grey paintings. If black is the complete absence of colour and white the presence of all colours at equal intensity, what then is grey? On this, I have nothing to say...
2 Se nærmere Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen: Yoga og helse – hva sier forskningen? Dyade 3/11 s 5-15.
3 Joanne Greenberg: I Never Promised You a Rose Garden: A Novel, først publisert i 1964 under pseudonymet Hannah Green. Terapeuten var den kjente amerikanske psykoanalytiker Frieda Fromm-Reichmann, født i Tyskland. Utsagnet erogså del av teksten i den kjente slager Rose Garden.
