Traumebearbeidelsens gentleman

Jeg traff Are første gang på midten av 1980-tallet. Han foreleste på et av legeforeningens kurs i krisepsykiatri på Gaustad. Inspirert av noe han sa om debriefing etter alvorlige hendelser, stoppet jeg ham i gangen og spurte om vi kunne lage et kurs om nødvendigheten av det å snakke som bearbeidelse etter alvorlige hendelser. Han kjente ikke meg, men det tok bare noen sekunder før han svarte: ”Ja, det gjør vi.” Slik startet utviklingen av RITS-kursene, og slik startet den lengste reisen i mitt liv.

Stein Moen er instituttsjef i SOSCON, som siden 1986 har arbeidet nasjonalt og internasjonalt med kompetanseutvikling, forskning og utdanningsprogrammer for psykisk stress- og krisehåndtering.

Nå er det gått 30 år. Are og jeg er fremdeles på denne reisen sammen. Vi har aldri hatt en skriftlig samarbeidsavtale. Folk har vansker med å tro at vi kan få det til slik, men vi har aldri kranglet om én eneste ting. Jeg respekterer ham, og han respekterer meg.

 

Rekonstruksjon og integrasjon av traumatisk stress – det er hva forkortelsen RITS står for. RITS er med tiden blitt et beskyttet varemerke, en metode med distinktivitet. Dermed er det også mulig å kontrollere kvaliteten av arbeidet som er knyttet til betegnelsen. I dag kan RITS-kursene gi opptil 60 studiepoeng som videreutdanning. Det tilsvarer et års fulltidsstudium, og Are har skapt det ut fra sine faglig-vitenskapelige kunnskaper, kliniske ferdigheter og brede erfaring.

 

Når mennesker utsettes for traumatiske hendelser, kobler hjernen det til bevisste og ubevisste minner fra tidligere hendelser i livet. I RITS kaller vi disse hendelsene «analoger». Arbeidet med dem står sentralt i Ares metodikk. De fleste andre tilsvarende metoder fokuserer ensidig på den traumatiske hendelsen, på følelsene, fantasiene og tankene som den vekker. Ofte blir det for overfladisk. Ares metode trekker i tillegg inn parallelle minner og episoder fra personens øvrige liv og finner en fellesnevner, et overordnet tema for hvordan vi reagerer. Det som kan kommer opp som analoger i arbeidet med RITS, er ofte helt uventet for den det gjelder. Det kan være minner fra barndom, eller forhold man aldri har tenkt på. Ubevisste koblinger kommer til overflaten og lar seg bearbeide. Det reduserer uroen og spenningen som traumet etterlot.

 

Den som benytter seg av RITS-metodikken, skal ikke sette diagnoser, men være samtaleleder og medmenneske ut fra visse prinsipper som fremmer bearbeidelse og kan avslutte vonde opplevelsesrester. Med opplæring kan de fleste utføre en RITS-samtale, bare man forholder seg til metodikken. Man trenger ikke være psykolog eller psykiater. Noen ganger forsøker kursdeltagere å bevise noe ved å sitere en bok de har lest. Are supplerer og utvider nesten alltid perspektivene. Han kan stoffet ut og inn og svarer alltid på en skikkelig måte.

 

Ares metode virker. Stadig flere institusjoner bruker RITS, fordi de rett og slett har sett at det lønner seg. Beredskapsstyrelsen i Danmark (tilsvarende sivilforsvaret i Norge), Stockholms brandförsvar, politi og lokaltrafikk, på midten av 1990-tallet SAS. Helse Sør-Øst v/Oslo Universitetssykehus, Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, Oslo Brann- og redningsetat m.fl. har funnet at det er lønnsomt å arbeide på denne måten. Langtidssykemeldingene går ned.

 

Listen er lang over de som har vært kursdeltagere. De kan være prester i forsvaret, offiserer, sykepleiere, leger, administratorer, bedriftsledere, ambulansesjåfører, brannfolk, ansatte i post og bank, bedriftshelsetjenesten.  Flere tusen har vært innom kursene, og noen hundre har gjennomført hele utdanningsopplegget med åtte moduler. Til sammen holder de ferdigutdannede personer i et beredskap for hele 16000 bedrifter – Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (VIRKE), med særavtaler for alt fra Shell, Esso, Coca Cola, Dressman, Narvesen og Røde Kors til Oslo Sporveier. Her har Are skapt noe som har hatt stor betydning over hele Skandinavia, ikke minst kollegastøtteordninger innen de mer utsatte yrkesgruppene.

 

Are overrasker mange. Når han kommer inn første dag på kurs, velantrukket og legger fra seg hanskene og ytterfrakken, kan folk tenke: ”Å herregud, skal vi sitte fem dager med den tørrpinnen der!” Men i løpet av ti minutter er hele salen trollbundet. Han er rett og slett knusende god både som foreleser og fagperson. Vanligvis holder han seg borte fra sosialt samvær om kveldene etter dagens dont. En sjelden gang kan han gå på dansegulvet, og da får folk seg nok en overraskelse. Han er en dyktig danser. Are har ikke sans for alkohol, men kan ved slike anledninger være den siste som forlater dansegulvet.

 

Noen ganger kan Are erte på seg folk. Han er så oppegående og trygg på sitt, dessuten gjennomført at noen blir provosert. Jeg husker særlig en prest som reagerte på noe han sa. Det kan også være en del misunnelse ute og går. Når katastrofene inntreffer, og det er han som blir tilkalt og ikke andre, kan det vekke reaksjoner. Selv er han aldri misunnelig. Og han peker aldri på seg selv, men kvaliteten av hans arbeid gjør ham likevel ettertraktet.

 

Are kan være sjenert. Nei, det blir feil ord. Ydmyk? Ikke egentlig – tvert imot er han svært trygg og sikker på det han holder på med. Han er selve innbegrepet av en gentleman. Man kunne nesten tro at ordet var laget for å beskrive ham. Han er dessuten svært hjelpsom og velmenende. Trenger jeg hans hjelp, responderer han stort sett med en gang.

 

Reisen med Are må bare ikke slutte nå! Han er forbi normal pensjonsalder, men heldigvis «still going strong» og er stadig på farten, jorden rundt kan man få inntrykk av. Jeg skulle gjerne doblet levealderen vår, så vi kunne fortsette. Are synes jo arbeidet med RITS er artig, så han gir seg neppe før han må. Vi kan ikke kjøre ham i kopimaskin, og selv om vi godt kan finne andre fagfolk, finner vi neppe Ares kombinasjon av faglighet og formidlingsevne, kunnskap, ferdighet og innsikt, dessuten meditasjon oppe i det hele.

 

Selv jobbet jeg i innen prehospital akuttmedisin og etterutdanning av helsepersonell på landsbasis i 20 år før jeg la ut på denne reisen inn i det ukjente. Det er ingen overdrivelse å si at Are har bidratt mye til det jeg er blitt i dag.  Jeg hadde aldri drømt om at vi skulle havne der vi er nå.

Produkter

Dyade 2015/02: Stillhetens stemme

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2024-utgivelsene

1/24: Hvorfor har du forlatt meg?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook