Det ubevisstes budskap

Om Carl Gustav Jungs drømmetydning

Carl Gustav Jung ble født i Kesselvil i Sveits i 1875. Han begynte å praktisere som psykiater i Zurich i 1900. Jung traff Freud i 1907, ble interessert i psykoanalysen og grunnla The International Psychoanalytic Society i 1911. Allerede etter kort tid sammen m&d Freud begynte Jung å kritisere endel av Freuds teorier. 11913 brøt han med den freudianske psykoanalyse og begynte å arbeide for å utvikle sin egen terapeutiske modell.

Carl Gustav Jung ble tidlig interessert i folklore, sagn, eventyr og mytologiens symbolske materiale. Her og i drømmen så han mulighet til å forstå mer av menneskets natur.

Gjennom samarbeidet med Sigmund Freud fikk Jung klarhet i hvilken betydning det ubevisste spiller i vårt liv. Psykoanalysen ga ham også ideer om hvordan han kunne arbeide med det ubevisste. I likhet med Freud anså han drømmen som et viktig verktøy.
Jung hadde et aktivt og reflektert forhold til sine drømmer. Han viser i sin selvbiografi til flere drømmer som fikk betydning for ham. Gjennom hele sitt liv benyttet han egne drømmer som en slags veiviser for hvor han skulle vende sin interesse.

Til forskjell fra Freud oppfatter Jung drømmen som en helhet en avsluttet hendelse. Ut fra dette deler han drømmen inn i fire ledd: 1) Sted, tid; drømmens begynnelse, oppsett av persongalleriet i drømmen. 2) Eksposisjon; fremleggelse av drømmens problem det tema det ubevisste vil uttale seg om. 3) Peripeti; handlingen i drømmen. Den stiger ofte til et kli maks eller høydepunkt, f.eks. en forvandling eller en katastrofe. 4) Lysis; løsningen, drømmens resultat eller budskap.
Jung mener alle drømmer er bygget etter dette skjema på samme måte som en dikter gir form til et skuespill eller en roman. Med bakgrunn i denne forståelse av drømmen starter  Jung sitt drømmetydningsarbeid.

Det finnes også drømmer som ikke følger denne struktur. Noen drømmer er uten avslutning eller konklusjon. De er tegn på negativ utvikling hos drømmeren, ofte et brudd i hans personlighetsutvikling,mener Jung.
Han skiller mellom drømmer uten avslutning og drømmer som blir gjengitt ufullstendig fordi vi bare husker brokker av dem. Gjennom drømmeanalyse mener Jung det er mulig å huske mer og mer av uklare drømmer, mens de ufullstendige drømmene er og blir ufullstendige.
I sin drømmeanalyse bruker Jung det han kaller amplifikasjonsmetoden. Han utviklet den fordi han mente Freuds frie assosiasjonsmetode ikke var god nok. Assosiasjonsmetoden kan klargjøre noe av det som er drømmerens problem, men det er ikke sikkert man kommer i kontakt med det drømmen vil gjøre oss oppmerksom på, mener Jung.

Amplifikasjon betyr å forsterke eller tydeliggjøre. I Jungs terapeutiske modell gjøres dette ved at både terapeuten og drømmeren assosierer ut fra alle bilder i drømmen. Assosieringen er ikke helt fri, det må være sammenher eller kontakt med det drømmeinnlm som skal tydes. Når terapeuten c drømmeren assosierer til elementene drømmen, er det ikke utfra intellel tuell forståelse. De må begge benyti egne fantasier og innfall, og det bl som deres ubevisste kommer i dialc med hverandre.

Drømmeren må selv ta stilling

Denne aktive deltagelse fra terapeutens side viser et klart skille mellom Jungs og Freuds metoder. I psykoanalysen bidrar ikke analytikeren med sine personlige innfall; det legges vekt på en terapeutisk nøytral og profesjonell holdning. Men det blir ikke bare et spørsmål om forskjell i aktivitet. Psykoanalytikere viser også skepsis til Jungterapeutenes personlige engasjement i prosessen. De ser det som en fare at det kan bli terapeutens og ikke pasientens forståelse og utvikling som blir resultatet.
Jung mente å ha sikret seg mot at dette skulle skje. Han satte opp som betingelse og regel at drømmeren selv må ta stilling til om den tolking som gis, «stemmer».

Tolkingsarbeidet er ikke ferdig før drømmeren har erkjent at «løsningen» er riktig. Denne erkjennelse er nødt til å være følelsesmessig og ikke basert på intellektuell forståelse av hva drømmen kan bety.
Det kan virke som man på denne måte har lite å holde seg til og lett kan «bomme». Men det ubevisste har sin egen sikring mot dette, mener Jung. Dersom drømmetolkingen gir «gal» løsning, vil vi få en ny drøm som bringer frem samme problem. Slik vil drømmetemaet kunne gjentas til vi har fått mer klarhet i hva det ubevisste vil oss.
 Løsningen vil ikke nødvendigvi svare til drømmerens eller terapeuten forventning. Den kan tvertimot over rumple og forbause. Det er usannsyn lig at løsningen alltid skulle finnes vi, logikk, siden drømmen er uttrykk fo vårt ubevisste og ikke har utgangs punkt i et logisk oppbygget intellekt Samme tema kommer opp på flere uli ke måter i drømmer, inntil vårt be visste har fattet signalene.
Jung skiller i sin tolking mellom subjektiv og kollektiv mening med er, drøm. For å få frem den subjektivt mening benytter han seg av den subjektive amplifikasjon. Dvs. at terapeuten og drømmeren assosierer til hvert enkelt drømmeelement.

Enkelte av våre drømmer, sier Jung. kan gå ut over vår personlige problematikk. De favner den kollektive menneskelighet. Slike drømmer er sjeldne, selv hos personer som har gjennomarbeidet meget av sitt personlige ubevisste. I tolkingen av slike drømmer analyserer terapeuten ut fra universelle symboler, slik vi kan finne dem i eventyr, myter, sagn etc. Jung kaller dette de arketypiske symboler; f.eks. den gamle vise mann, den gode mor, skyggen anima, animus og mandaalaene. Gjennom assosiering til disse symbolene mener Jung det er mulig å finne betydning ut over den personlige. Dvs. man er inne i det almengyldige, det som gjelder for alle mennesker til alle tider. Men, det personlige ubevisste må alltid bearbeides først. Enhver konflikt må først sees i lys av individuell erfaring, før vi kan søke å belyse det almengyldige og kollektive i drømmeinnholdet
Mange som har hatt en «underlig» drøm, lurer ofte på: Hvorfor var drømmen slik? Som om den var noe uforståelig og uavhengig av oss, noe som kom til oss utenfra. Jung og også Freud presiserer klart at drømmen kommer fra vårt eget ubevisste. Den er drømmerens eget produkt. De stiller spørsmålet mer slik: «I hvilken hensikt drømte jeg dette? Hva ønsker mitt ubevisste å fortelle med nettopp denne drøm?»

Slik blir det ikke likegyldig hva vi drømmer, og heller ikke at vi drømmer. Det blir viktig å arbeide med drømmene om man vil forstå det ubevisstes budskap. Drømmen kan sies å ha til hensikt å vise oss noe vi ikke har erkjent eller ikke vil erkjenne, men som likevel er viktig for oss.
Nettopp denne måte å betrakte drømmene på gjør dem mer tilgjengelige for oss. De blir en del av vår person vår egen ubevisste handling, og ikke noe som bare skjer med oss når vi sover. Vårt ubevisste og vår fantasi blir på denne måte en del av oss, og ikke holdt utenfor forståelsen og opplevelsen av hvem vi er.
Amplifikasjonsmodellen krever en aktiv rolle fra terapeutens side. Han skal hele tiden forsterke og gi nye detaljer til pasientenes egne assosiasjoner rundt elementene i drømmen. Dette kan lett føre til passivisering av drømmeren og vanskeliggjøre opplevelsen av at dette er hans egen prosess. Metoden krever også grundig faglig opplæring og kan ikke benyttes utenfor en terapeutisk sammenheng. Dette gjør at den blir mindre tilgjengelig for dem av oss som ikke har anledning til, eller ikke ønsker, å gå inn i slikt tidkrevende drømmearbeid. Dette som motsetning til metoder som ikke forutsetter en fagperson.
Jung ville ikke sette opp noen fast symboltolkning. Å gi oppskrift på hva de forskjellige elementer i drømmen betyr, mente han ville begrense den terapeutiske prosess. Dermed åpner han for en individuell forståelse av drømmene.

Når det gjelder det kollektive ubevisste og Jungs kollektive tolkning av drømmeelementene, virker dette noe uklart. Myter, eventyr og sagn vekker noenlunde de samme assosiasjonene for de fleste av oss. Her kan det se ut som Jung likevel går over til en standardisering av drømmesymbolene.
Det er også uklart i Jungs teori hva det kollektive ubevisste betyr i vår hverdag. Slik det blir lagt frem, ka det vekke noe diffust og svermerisk oss. Dette kan lett føre bort fra og ikke i retning av klargjøring av hva drømmen vil meddele.

En viktig tilførsel Jung har gitt for ståelsen av vår psyke, er synet på vår ubevisste. Freud så på det ubevisste som mottaker for de fortrengte, instinktive impulser. Jung åpner for forståelse av at det ubevisste også inneholder streben etter å nå videre fra der vi til enhver tid befinner oss. Det ubevisste er kimen til vår bevissthet. De to delene av vår psyke er avhengige av hverandre, og det ubevisste søker hele tiden å komme i kontakt med vår bevissthet. For Jung er drømmen ikke en ønskeoppfyllende prosess (slik Freud så den), men den måte det ubevisste prøver å gjøre oss oppmerksom på vår retning og fullbyrdelse.

 Kirsten Hasselknippe

Produkter

Dyade 1982/06: Om drøm

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2024-utgivelsene

1/24: Hvorfor har du forlatt meg?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook