Drøm som kilde til refleksjon

Det er mange måter å arbeide med selvforståelse. Det kan skje gjennom meditasjon, drømmeanalyse, individuell psykoterapi eller ulike gruppeprosesser. Men også vennskap, kjærlighetsfor-hold, utfordringer i arbeid og fritid kan stimulere menneskelig vekst. For mange er det et behov å lære å arbeide med sin selvutvikling i hverdagen. Meditasjon er en slik måte. I denne artikkel skal vi se nærmere på hvordan drøm kan være en annen.
Lenge var det stort sett bare mulig å nyttiggjøre seg drøm som kilde til selvforståelse i profesjonelle relasjoner, i psykoterapi. I senere år er det også utviklet gruppeprosesser som gjør drøm-metolkning tilgjengelig for flere, ved blant annet såkalte drøm-meworkshops. Før vi går over til å beskrive hvordan en drøm-meworkshop kan arte seg, skal vi presentere en del grunnleggende retningslinjer for arbeide med drøm i gruppe.

Drøm er personlig. De fleste av oss vil kjenne en viss sjenanse ved å fortelle våre drømmer. En følelse av å røpe noe privat, blottstille seg. Det er derfor viktig at drømmer kan formidles i en atmosfære av trygghet, der drømmeren vet at uansett innhold vil drømmen bli akseptert. For å skape slik trygghetsfølelse er det ofte fastlagt en del grupperegler. En av disse er at alle deltar på alle møtene så sant det er mulig. Det tar tid å bygge opp innbyrdes tillitsforhold. Det er lettere hvis alle er tilstede under hele gruppeprosessen.
 En annen «regel» er at drømmene bør møtes med akseptering. Utsagn som: «Den drømmen likte jeg ikke», «Slikt går ikke an å fortelle», «Det burde du ikke drømt» eller lignende er lite kon-struktive og bare egnet til å bremse den åpenhet som er nødven-dig for gruppeprosessen.
En tredje er at det som skjer i gruppen, skal behandles med fortrolighet. Deltagerne bør slippe frykt for å bli «uthengt» for sine drømmer, intime betroelser i gruppen skal ikke være inte-ressant konversasjon utenfor. Deltagerne oppfordres derfor til en slags «taushetsplikt» med hensyn til det som skjer i gruppen.
En fjerde «regel» er at drømmeren selv er den som avgjør om han eller hun vil fortelle drøm og hva i drømmen vedkommende vil fortelle. Sagt annerledes: Drømmeren har selv det fulle her-redømme over sin deltagelse i gruppen.
Gruppeleders oppgave kan i denne sammenheng sies å være å beskytte drømmeren, sørge for at gruppereglene overholdes, at drømmeren ikke utsettes for unødig press fra gruppen, at grup-pen ikke presser sine tolkninger på drømmeren eller gir seg til å kommentere drømmen.

Nær understrømmene

Drøm er billedmessig uttrykk for følelser, et fortettet emosjo-nelt uttrykk. Drømmebilder skjuler opplevelser, følelser og har en eller annen betydning for drømmeren. Sagt på annen måte; drøm er nøkkel til sjikt i bevisstheten som lever utenfor den bevisste opplevelse. Å arbeide med drømmer kan derfor være å bringe seg selv nærmere disse understrømmer.
I tidlige tiders drømmeforskning, slik den ble drevet av Sig-mund Freud og Carl Gustav Jung, var man særlig interessert i drømmebildenes betydning, hva de sto for. Freud så dem som seksuelle symboler, Jung dels som uttrykk for felleskulturene erfaringer (arketyper). Innen moderne drømmeteori, utviklet av blant andre Montague Ullman, er man ikke lenger opptatt av å søke universell betydning av drømmebildene. Snarere inntas et mer pragmatisk standpunkt: Man må stille seg åpen for hva hver enkelt legger inn i sine bilder. Montague Ullman skriver i boken Bruk dine drømmer: «Jeg for min del går ut fra at betydningen i et drømmebilde er den betydningen som drømmeren selv legger i det. Drømmeren kan bruke det samme bilde på mange forskjellige måter, selv om mange mennesker vil legge samme betydning i det samme eller lignende bilder. Vi låner bildene i våre drømmer fra samfunnet som helhet, og siden vi alle svømmer omkring i det samme sosiale hav, burde det ikke komme som noen overra-skelse at flere kan bruke det samme billedspråket for å uttrykke samme innholdet. (....) Det er derfor viktig at man ikke låser en bestemt generell betydning til et bilde uten at man først undersøker den særegne måten drømmeren selv kan ha opplevd symbolet på».

Ovennevnte er viktig for å forstå hvordan arbeide med drømmer i gruppe. Fordi vi lever innenfor samme kulturkrets, vil de fleste ha et gjenkjennende forhold til de drømmebilder som brukes, de vil ha relevans for oss. Som vi skal komme tilbake til, vil imidlertid ulike drømmebilder angå oss på ulike måter. Det skyldes den mer individuelle, særegne mening de har for hver og en - med røtter i aktuell livssituasjon og tidligere livshistorie.
En «drømmeworkshop» omfatter ikke bare gruppearbeide. Slik den arrangeres i Acem, består den også av forelesninger, fantasiøvelser i små og store grupper etc. Her skal vi konsentrere oss om drømmegruppene.

Hvordan arbeides det med drøm i grupper? På mange måter. Vi skal beskrive to beslektede, men likevel ulike tilnærminger: Ullmans metode og den såkalte Acemmetode.

Ullmanns metode

Ullmans metode tar utgangspunkt i en av deltagernes drøm-mer. Det kan være hvilken som helst slags drøm, kort eller lang, «dyp» eller overfladisk, men den bør være nylig drømt. Drøm-mer fra lengre tilbake vil ofte være emosjonelt fjernere. Når en drøm er fortalt, skal øvrige gruppedeltagere «gjøre drømmen til sin egen». Det vil si: fortelle hvilke følelser, stemninger, assosia-sjoner og minner drømmen vekker hos dem. Hele gruppen, også lederen, deltar i delingen av assosiasjoner. Man er ikke bundet av bildene i sekvensene i den opprinnelige drøm, den er bare et felles utgangspunkt. Det sentrale er at hver enkelt gir seg inn i de minner bildene vekker hos dem. Dernest diskuterer gruppen drømmebildene som metaforer: Hva symboliserer de? Hva betyr de for hver enkelt i gruppen? Hvem ble berørt av hvilke bilder? etc, før drømmen «gis tilbake» til den som opprinnelig fortalte den. Det vil si at drømmeren, så langt vedkommende selv vil, forteller hva i andres assosiasjoner som emosjonelt berørte, hva som satte i gang følelser. Gruppen deltar ved å spørre og hjelpe til med å klargjøre. I neste fase forsøker man å knytte drømmen an til hverdagsliv. Hvorfor drømte du denne drømmen akkurat nå? Hva i ditt liv setter du drømmen, slik du forstår den, i sammenheng med? Hvilke «dagsrester» hadde aktualisert den? etc. Vi skal illustrere denne gruppeprosess med en deltagers egen beretning:

To døde rådyr

Drøm: Jeg står i en butikk og selger vilt. Det er mørkt, alt går i grått og brunt. I et hjørne, på et lavt bord ligger to døde rådyr innsnørt i noe som ligner et fiskegarn. Jeg står og ser på rådyre-ne....
«Så satt jeg her i gruppen og hadde fortalt min drøm. Gruppen var klar til å begynne. De andre assosierte omkring de følelser min drøm hadde vekket i dem. En av deltagerne sa det slik: «I min drøm forbinder jeg rådyr med noe fritt, vilt og levende. Å se dem ligge døde på et bord gjør meg trist». En annens assosia-sjoner gikk i samme retning: «... i min drøm kjenner jeg angst og uro. Jeg blir sint og fortvilet når jeg ser dyr som er bundet, fanget i garn. Jeg får følelse av kamp og oppgitthet på samme tid». Jeg kjente et hugg i maven, det angikk meg. Samtidig kjente jeg et visst ubehag, uten å være helt klar over hvorfor. Jeg fortsatte å lytte, mer intenst nå. Gruppen gikk over til å snakke om rådyrene som metafor. Hva kunne de symbolisere? Innfallene var mange. En sa jeg minnet henne om et rådyr, og hun trodde kanskje de symboliserte meg, en annen mente rådyrene i hans drøm symboliserte frihet, liv og energi. En tredje oppfattet de døde rådyrene som symbol på et indre liv i ham som var sluknet, drept.
Ikke alle assosiasjonene sa meg noe, de angikk liksom ikke mitt liv. Men noen gjorde det, og da den ene snakket om det indre liv i ham som var sluknet, da kjente jeg igjen hugget i maven, ubehaget. Det var ladet, spennende, men også skrem-mende. Som et område i meg selv jeg ikke våget meg inn i. Men fornemmelsen i maven, som av og til under gruppens diskusjoner ble sterkere, var en slags påminnelse.
 
Gruppen var nå egentlig ferdig med min drøm, for sin del. Neste skritt var å «gi drømmen tilbake til meg». Nå var det min tur til å fortelle hva av det som var kommet frem i gruppen, jeg følte angikk meg, sa meg noe - om min drøm og om mitt liv. Jeg ble sittende stille en stund, tenksom. Min drøm hadde pekt på en stemning og en konflikt jeg kjente igjen fra hverdagen. Det var ikke alt av det gruppen hadde vært innom, som hadde berørt den, ja noe til og med fjernet meg fra den, men ved å lytte til gruppen var det likevel vokst frem en stemning i meg som egentlig var nokså sår. Den diffuse ubehagsfølelsen i maven var erstattet av en slags resignert tristhet.
Jeg opplevde de døde rådyrene som symboler for en livskraft i meg. Det i meg som gjorde meg varm og levende og livsglad. Denne livgivende kraft i meg er ikke død, slik rådyrene var i drømmen, men spesielle omstendigheter i min oppvekst bidro til at den har slumret lenge, fanget i garn - som rådyrene.

Det føltes som denne drømmen, i all sin trivialitet, hadde pekt på en livskonflikt hos meg som oppleves viktig også i hverdagen. Drøftelsene i gruppen gjorde at jeg forsto mer av meg selv, våknet til å arbeide med nye utfordringer, ble bevisst».
 Som vi ser, benyttes i denne metode den enkeltes drøm som en slags projeksjonsskjerm. Drømmen er utgangspunkt for at resten av gruppen kan legge sin helt private opplevelse i drømmebilde-ne, skape sin egen drøm, gi symbolene sin egen mening. Formålet er ikke å tolke drømmerens symboler, men å bli kjent med sine egne innfall. Det er heller ikke å spekulere over hva symbolene måtte bety i vedkommendes liv, men snarere å gripe fatt i hva de minner om i ens eget. Kort sagt: selvutforskning.
Som det fremgår av drømmerens beretning, har vi ofte ulik følelse av hva som angår oss. For enkelte i gruppen var rådyrene et nokså tomt bilde, gav få innfall, berørte ikke emosjonelt. Andre ble mere opptatt av at det hele foregikk i en butikk, at noen drepte uskyldige skapninger for selv å tjene penger etc. Det viktige er å slippe seg inn i egne assosiasjoner, stemninger og erfaringer og på den måten nøste opp hva som lever i en. Og da må en nettopp lytte til de bildene som «treffer», fordi de er forbundet med noe i oss.

Acemmetoden

I Ullmanmetodens tilnærming er det gruppemedlemmenes assosiasjonstilfang som i stor grad bestemmer utfallet av pro-sessen. Gruppeleder deltar på lik linje med egne assosiasjoner, i tillegg til å hjelpe frem minner, stemninger og opplevelser som vekkes til live av drømmebildene. Det vi har valgt å kalle Acemmetoden, er mer fokuserende, mer rettet mot å klargjøre drømmerens bilder og hvilke spesielle livserfaringer de er for-bundet med, altså knytte forbindelseslinjene til drømmerens aktuelle og historiske livserfaringer. Acemmetoden henter im-pulser dels fra freudiansk drømmetolkning, dels fra jungiansk og dels fra gestaltpsykologi. Dens egenart ligger bl. a. i sammenstillingen av disse ulike metoder.

I arbeide med Acemmetoden tar man også, som Ullmans me-tode, utgangspunkt i en deltagers drøm. Men dialogen etterpå er i første omgang hovedsakelig mellom gruppeleder og den som har fortalt drøm. De andres rolle er likevel ikke tilskuerens. Å delta i prosessen er som å se et godt teaterstykke: det som skjer på scenen, berører deg, du vekkes til live i dine egne reflek-sjoner.
Acemmetoden har flere faser. Når en drøm er fortalt, går man gjennom de ulike elementene i den. Holder vi oss til drømmen foran, ville det være rådyrene, butikken, drømmeren sto i butikken og solgte etc. Fokus er på hvilke følelser og assosiasjoner disse elementene vekker i drømmeren. Når gjennomgangen av alle elementene er avsluttet, rettes søkelyset mot hvilke av dem som er mest ladet for drømmeren, hvilke drømmebilder som spontant tar mest oppmerksomhet. Deretter begynner drømmeren i samarbeide med gruppeleder på ulike måter å klargjøre disse drømmebilder. Emosjonaliteten i dem, deres forbindelser til aktuell livssituasjon og eventuelt til tidlige hendelser i perso-nens liv. Til slutt deler resten av gruppen hvilke minner og erfaringer de ble brakt inn i ved å delta i den enes fordypelse.

Med utgangspunkt i samme drøm skal vi også illustrere og kommentere de ulike faser ved bruk av Acemmetoden. Den første, med gjennomgang av de ulike drømmebildene, minner om Ullmanmetoden, men er mer systematisk. Ved Ulmanmetoden ble bare de drømmebilder berørt som gruppen heftet seg ved. Ved Acemmetoden tar man for seg hvert enkelt etter tur og klargjør det assosiasjons-univers de er forbundet med. Når denne runde er avsluttet, spør gruppeleder som regel: «Hvilke av disse drømmebilder er du mest opptatt av?». Det er altså opp til drømmer å velge fokus, og på samme måte som ved Ullmanme-toden er det drømmeren som bestemmer hva hun eller han vil inn i. Til forskjell fra når det gjelder å fortelle drøm, der drømmeren oppfordres til å fortelle hele hvis vedkommende først deler sin drøm, er drømmeren i denne fase fri til å avbryte prosessen, si «nei, mer vil jeg ikke fortelle». Acemmetoden er mer fokuserende, mer direkte i å bringe drømmeren inn i følel-ser. Den blir ofte mer opplevelsesnær, drømmeren opplever fø-lelsene sterkere. Vi skal illustrere ved å vise hvordan samtalen om rådyrene forløp ved bruk av Acemmetoden. (G: gruppeleder, D: drømmer).

G: Hvilke følelser vekker det i deg å se de døde rådyrene? D: Jeg kjenner et visst ubehag. G: Et visst ubehag... D: Ja, det sitter i mellomgulvet, som en slags uro... G: Uro. Kan du beskrive den følelsen nærmere? D: Jeg kjenner jeg blir sint, får lyst til å slå... (pause) .. det er urettferdig... G: Urettferdig? D: Ja, egentlig er jeg fortvilet, jeg kjenner meg hjelpeløs, så avmektig (begynner å gråte).. Det nytter ikke hva jeg gjør, det nytter ikke...

Som vi ser er det de samme følelsene som kommer til uttrykk, men de blir mer fremtredende, klarere både for drømmeren og gruppen, og den blir mer intenst opplevd. La oss se hvordan samtalen forløp videre, da gruppeleder forsøkte å knytte hjelpe-løsheten, resignasjonen til hverdagen:
G: Du kjenner deg hjelpeløs, avmektig, det nytter ikke... Er det noe du kjenner igjen ellers i livet? D: Ja (pause, G. stille avven-tende). Jeg føler det ofte slik, i studiene for eksempel, jeg gir lett opp, jeg kommer aldri til å klare det... G: Det kjennes nesten uoverkommelig? D: Alt er så strevsomt, jeg synes ofte alt er et ork for meg.
Hennes følelser er altså gitt uttrykk i de døde rådyrene. De gjenkjennes i hennes hverdag som en slags oppgitthet, depresjon, en slags følelse av å ha gitt opp overfor en overmakt, noen hun står avmektig overfor. Innen freudiansk og gestaltpsykologisk teori ville det være naturlig å tro at disse, for hennes nokså sterke følelser, hadde røtter i tidlige livserfaringer. Gruppeleder forsøker å klargjøre disse ved å spørre:

Det virker som om dette vekker sterke følelser i deg, kjenner du dem igjen fra tidligere? D: (gråter fortsatt)... det minner meg om da jeg var liten. G: Mm. D: Jeg ser for meg værelset mitt hjemmme.... G: Hm, hva ser du? D: Jeg ser sengen min med et lappeteppe, gardinene, vinduet som er åpent, kommoden.... (sterk gråt). G: Mm. D: Jeg ligger på sengen og gråter, jeg er alene. G: Hva er hendt? D: Jeg får ikke leke med Hans. Jeg måtte alltid være inne så tidlig... mamma var så streng. G: Mamma var streng? D: Ja, hun var umulig å rokke .... Hurpe!

Her ser vi overgang fra resignasjon til aggresjon. Stemningen knyttet til drømmebildet av de døde rådyrene knyttet seg altså til konflikter i studiet og venner i nåtid, og i hennes fortidige livsfase til forholdet til moren; en følelse av å måtte resignere for en overmakt.
Under gruppesamtalen etterpå, der de andre delte sine følel-ser, kom det frem at nokså mange hadde kunnet kjenne seg igjen i følelsen av avmektig resignasjon, av å være hjelpeløs. Men det knyttet seg for dem til andre livssituasjoner. Stemningen var den samme.
 
Formende livshendelser

Acemmetoden bringer fokus fra et fellesskap omkring drøm-mebilder til et mer rendyrket emosjonelt fokus, der delingen etterhvert blir løsrevet fra drømmene. Slik kan Ullmanmetoden og Acemmetoden utfylle hverandre. Slik de benyttes på Acems workshops, tar vi ofte først utgangspunkt i Ulmanmetoden og skifter senere til Acemmetoden, f.eks. når deltagerne er kommet godt i gang eller hvis det dukker opp drømmebilder det er behov for å klargjøre - enten hos drømmeren eller hos andre gruppe-medlemmer. Det kan kanskje forenklet beskrives slik at Ull-manmetoden knytter forbindelse mellom drømmebilder og fø-lelser, mens Acemmetoden knytter forbindelsen videre til nåtidi-ge og fortidige livserfaringer, den bringer oss mer i kontakt med de personlighetsformende livshendelser.

Hva har man igjen for å delta i drømmegruppe? Er man interessert i å arbeide med sin selvforståelse, kan en drømme-gruppe vise hvordan bruke drøm som innfallsvinkel. Man blir oppmerksom på at drømmer ikke er tilfeldige og likegyldige, men avspeiler hendelser, følelser og behov av betydning for en selv, og også for ens forhold til andre. Man lærer å se sine drømmer - ikke som fremmedartete - men som noen som kan klargjøre sider ved ens eget liv. Drømmer er ofte utløst av aktuelle hendelser og kan bli kilde til refleksjon.
Men først og fremst gir det kanskje et utvidet innsyn i menneskets psykologi - mot et rikere menneskebilde.

Per Slaastuen