Vekstgrupper blomstrer

Det er de mange vekstgrupper som i særlig grad ga vekstbe-grepet gjennomslag. 60-årene var en tid preget av optimistisk menneskesyn som betonet individets mulighet til forandring og utvikling. Dette frembragte «The Human Potensial Movement». En av dem som kan sies å ha vært med å skape denne bevegelse ved siden av Maslow, er Carl Rogers med sin klient-sentrerte terapi. Vekstbevegelsene førte med seg et skifte av fokus innen deler av psykologien. Man arbeidet ikke lenger individuelt, men i grupper. Tidligere ble det lagt vekt på at terapeuter skulle ha omfattende utdannelse, helst med psykoanalytisk forankring. Nå ble det ansett best med selvlærte terapeuter. I psykoanalysen var man opptatt av frigjøring fra spenninger og bearbeidelse av det ubevisste. I vekstgruppene var man mer orientert mot personenes opplevelser her og nå uten å trekke inn hvilken forankring eller utgangspunkt disse opplevelser kunne ha i personens fortid. Vi skal her gi en kort innføring i noen av de vanligste vekstgrupper.

T-grupper: sensitivitetstrening

Den metode som først fikk gjennomslag og ble sterkt utbredt også i Norge, var T-gruppen eller sensitivitetstrening. Den ble utviklet i USA allerede i 50-årene og brukt i lederopplæring i næringslivet. Tonen kunne være tøff og konfronterende. Dette førte til at sensitivitetstrening ikke lenger har samme utbredelse som tidligere. Mange som deltok i gruppene, følte at den aggressive tonen var for intens og virket mer negativt enn utviklende.

Gestalt-grupper

Skaperen av gestaltgruppene var Fritz Perls. Han fikk inspirasjon og ideer til sin metode fra flere kilder. Perls var ingen stor teoretiker. Best inntrykk av hans metode får man ved å lese boken Gestaltterapien ord for ord (Perls 1972, oversatt til svensk). Den gir utskrift av lydbåndopptak av hans gruppearbeid.

Målet for testaltterapien er å hjelpe mennesker til å bli hele, selvstendige individer. For å oppnå dette må man bearbeide sine konflikter. Ofte kan hovedårsaken til at vi mislykkes i å mestre vår situasjon i nåtiden være at vi har lært oss å flykte unna våre problemer. På denne måten er konfliktene forblitt uløste i oss. De har skapt blinde flekker eller uavklarte følelser. Jo flere slike blinde flekker vi har, jo mindre effektivt kan vi utnytte våre ressurser. Det kan sammenlignes med et hus med mange låste dører, som ikke engang eieren kan lukke opp. Konfliktene er gjerne knyttet til personer man har hatt et særlig nært forhold til (foreldre, ektefelle osv.) Det som sitter igjen, er ofte polaritet i en selv - det er som to sider i oss mener og føler hver sin ting og slåss om å få overtaket. Denne indre strid er det man ofte arbeider med i gestaltgruppene.

Gruppen sitter i ring. Ved siden av terapeuten står de såkalte arbeidsstolene. To stoler: «Den varme stolen» (the hot chair) og den «tomme stolen» (the empty chair). Den som vil arbeide med et problem, tar plass i den varme stolen. Når personen sitter der, blir han fortalt at han i fantasien skal plassere den person han har en konfrontasjon med, i den tomme stolen. Alt kan plasseres der: tanker, følelser, ting og mennesket.

Personen blir så bedt om å snakke til objektet i den tomme stolen. Det som skjer, er egentlig at han fører en dialog mellom ulike sider av seg selv, og frem kommer personens egne opplevelser og følelser i konflikten.

I gestaltgruppene arbeider en og en person med sine følelser. De andre deltagerne fungerer som deltagende observatører til prosessen som pågår.

Encounter-grupper

En av de som har utviklet encountergruppene, er Carl Rogers. Vi skal se litt nærmere på de encountergrupper som går under navnet Esalen Eklektiske grupper. Både Carl Rogers' grupper og de eklektiske gruppene ble betegnet som encountergrupper. Men de ble drevet svært forskjellig. Carl Rogers har i sine grupper en myk og imøtekommende lederprofil, mens «Esalengruppene» er harde, høyrøstede og konfronterende.

Esalen er et av de tidligste vekstsentre i USA. Det ble startet i 1962. Stedet ligger ved Stillehavskysten mellom San Fransisco og Los Angeles. Mange kjente psykologer har holdt workshops her. Den mest kjente er kanskje Fritz Perls. Han arbeidet her med sine gestaltgrupper i flere år. Det er fortsatt et rom på stedet som bærer hans navn: «The Fritz Room». Ved Esalen arbeider man for menneskelig utvikling og vekst. Tilbudet på metoder er svært variert. Man kan velge fra det eksotiske til det seriøse - her finnes alt. Stedet er ikke lenger mål for mye valfart som det var i begynnelsen av 60-årene, men er fortsatt aktivt etter 20 år. Den som vil lese mer om Esalen, kan finne en artikkel om stedet i Dyade 5/77.

Mest kjent som foregangsmann for de eklektiske grupper er William Schutz. Det karakteristiske for hans grupper er at han benytter en sammensetning med ulike metoder i gruppearbeidet - massasje, kroppsorienterte øvelser, rollespill, gestalt m.m. Tendensene til å sette sammen ulike tilnærmelsesmåter karak-teriserer den videre utvikling innenfor «The Human Potensial Movement». På samme måte som Carl Rogers er William Schutz opptatt av å utdype kvaliteten av forholdet mellom deltagerne i gruppen - bruke her-og-nå- situasjonen til bedre kontakt. Schutz er kjent for å betone menneskets ansvar for egne hand-linger og livssituasjon. Han trekker ansvaret til ytterste konsekvens og hevder f .eks. at en person som er nærsynt eller brekker benet av en eller annen grunn har valgt det selv.

Transaksjonsanalysen (TA)

Denne gruppeaktivitet ble startet av amerikaneren Eric Berne.

Han har ut fra sitt arbeide i grupper utviklet en teori om kommunikasjonsformer. En person kan kommunisere fra forskjellige «jeg-nivåer»: Som «Voksen», «Foreldre» eller «Barn». I foreldre-posisjonen uttrykkes alle de formaninger, regler og lover vi hørte fra våre foreldre, og ting vi som barn merket oss i deres livsførelse. Som eksempel kan være utsagnet «Gjør som du synes, vennen min» eller det å vinke oppmuntrende og nikke vennlig til dem man snakker til på samme måte som far eller mor gjorde. Foreldre-holdningen kan fungere på to måter: som omsorgsfulle foreldre eller kritiske foreldre.

Voksen-posisjonen karakteriseres ved at en er i stand til å reagere og handle som følge av egen erkjennelse, egen tanke-virksomhet og egne erfaringer. Som Voksen beskjeftiger en seg mer objektivt med virkeligheten og kan bidra til å forminske omfanget av de handlinger man angrer på. Det kan også være en øket mulighet til suksess å handle ut fra Voksen-posisjonen i en selv.

Barne-posisjonen gir uttrykk for våre drømmer, ønsker og behov. Alle har vi en liten pike eller en liten gutt inne i oss. Barne-posisjonen blir gjerne aktivert hvis en annen opptrer komplementært, som en av våre foreldre. Barnet er grunnlaget for vårt bilde av oss selv. Våre følelser av å være vinner eller taper i livets spill er sannsynligvis et uttrykk for vår Barne-po-sisjon.

Alle disse tre posisjonene fungerer som ulike personligheter i oss. Vi har mulighet til å uttrykke oss ut fra alle tre. Avhengig av hvilket nivå man kommuniserer fra, vil man utløse forskjellige reaksjoner for andre.

De tre ulike posisjonene gjør seg ikke like sterkt gjeldende hos alle. En person kan være stiv, formell og sjefspreget (Foreldre), ute av stand til å være spontan, finne på moro eller slippe følelsene løs (Barn). Andre kan være opptatt av å sjarmere, påkalle smil, lage leker med ord og selskapelige påfunn (Barn), mens de har vanskelig for å diskutere saklig og utføre et oppdrag rolig og skikkelig (voksen). Det ideelle ville være om de tre delene ble holdt atskilt, men hos de fleste overlapper de hverandre i en sann mangfoldighet av kombinasjoner. For en utførligere beskrivelse kan man lese Eric Bernes bok Fm OK, You're OK eller Muriel James og Dorothy Jongeward: Født til vinner er vi alle (Born winner).

I TA gjelder det å bli bevisst sine egne kommunikasjonsmønstre (transaksjoner) slik at man kan formidle det man ønsker mest mulig hensiktsmessig. Eric Berne analyserer også i denne sammenheng de forskjellige «spill» vi kan bruke mer eller mindre bevisst for å oppnå noe vi ønsker fra andre. Han mener at den vanlige form for kontakt er slike spill. Sosialt samvær har for det meste spillets karakter. Det ønsker han å bevisstgjøre for deltagere i en gruppe. Hva kan vi si til hverandre for å fylle ut tomrommet etter et «goddag»? For alle er slike pauser trykkende og ubehagelige, og vi har skapt ulike spill for å dekke tomrommet. Spill i denne sammenheng kan beskrives som en stereotyp samværsform, godtatt og gjenkjent av alle. Spillets konsekvenser er at den som oppnår noe, ofte også får makt over den andre personen, eller det blir en konkurranse mellom personene. Eric Berne gir en rik og levende skildring av forskjellige spill og deres betydning i sin bok Mennesker og masker (Games People Play).

Synanon-grupper

Disse har først og fremst vært brukt i arbeid med stoffbrukere og alkoholikere. Misbrukere har selv ofte etter vellykket gruppebehandling arbeidet videre som gruppeledere. Gruppene er kjent for å ha en aggressivt konfronterende stil, hvor man i utgangspunktet arbeider for å bryte ned et destruktivt livs-mønster, f.eks. stoffmisbruk, kriminalitet o.l. Denne destruktivitet sees som personens forsvar mot å kjenne på egne følelser og behov, følelsen av å være i kontakt med seg selv. Når gruppen har brutt ned dette forsvaret, mobiliserer deltagerne mye varme, støtte og omsorg for å hjelpe personen til å bygge opp et mer konstruktivt livsmønster.

Psykosyntese

En metode for arbeid i grupper som ikke har utgangspunkt i California er Roberto Assagiolis Psykosyntese. Han har arbeidet vesentlig i Italia og var samtidig med Sigmund Freud og Carl G. Jung. Assagioli slo imidlertid først gjennom i 60-årene. Hans hovedtanke er at menneskene har en drift i seg til å søke å komme i harmoni med seg selv og med verden forøvrig.

I sin metode bruker Assagioli forskjellige teknikker. Målet er å bygge opp en helhetlig person rundt sentrum i Selvet. For å få til dette er det viktig først å bli kjent med seg selv og sin personlighet. Deretter få kontroll over de forskjellige deler av den. I prosessen er bl.a. gruppearbeidet viktig. Assagioli mener at vår utvikling har skjedd i nær kontakt med forskjellige grupper. Vi starter med familien og utviklet vår kontakt etterhvert. Personligheten skapes gjennom konfliktene mellom individ og gruppe. Oppbyggingen av den nye personlighet bør også skje etter samme regler og metoder. Assagioli arbeidet derfor både individuelt og i gruppe for å gjennskape personens utviklingsprosess.

Psykoanalytisk tradisjon

Innen psykoanalytisk tradisjon er det også utviklet gruppeterapi-former. Arbeidet i disse gruppene er forskjellig fra vekst-gruppene. I analytisk orienterte grupper legges det større vekt på forståelse av hvordan livshistorien ligger til grunn for våre nåtidige opplevelser og handlinger. Det viktige blir å gjennom-arbeide tidlige formende erfaringer. En annen forskjell er varigheten av gruppearbeidet. Analytisk orienterte grupper tar gjerne et par år, mens man i vekstbevegelsene har kortere workshops på noen dager, maksimum en til to uker.

Hvor står vekstgruppene idag?

På tross av en rekke forskjeller har vekst-metodene en del felles. De er alle sterkt opptatt av menneskets følelsesmessige opplevelser og ønsker å gi en intens, kontaktfylt erfaring i gruppe. Arbeidet er for det meste basert på her-og-nå. Fokus i gruppen er lagt på ærlighet, åpenhet, sterke følelsesuttrykk. I noen tilfelle også mellommenneskelige konfrontasjoner.

Hvilket verdensbilde representerer vekstgruppene? Kanskje utvikler de lett narsissistiske trekk. Det er lett å bli svermerisk opptatt av egen vekst og utvikling i slik grad at dette fjerner en fra samfunn og behov for familie, samliv osv. Vekstgruppene henvender seg mest til unge menneskers idealer om å søke å virkeliggjøre seg selv i utdannelse, jobb osv. Ved å ha denne egenvekst som livsstil forlenger man kanskje et tidligere livssta-dium: man stimulerer idealer om å være stadig ung, ubundet, uforpliktet.

Trengs kanskje mer seriøse, mindre opplevelsespregede grupper for å ivareta både en dypere utvikling for vekst og mulighet til forandring?

Av Kirsten Hasselknippe