Dyade 1983/06: Hva kan vi vite? Rudolf Steiners erkjennelsesteori i lys av vår tid.

Mange mennesker føler sterk motvilje mot å akseptere at det finnes ideelle, rent tankemessige gjenstander. Dermed stiller de seg på gigantenes side i striden med olympierne, - de giganter Platon beretter om, som påståelig hevder at «bare det eksisterer som vi kan berøre og ta på». Snakker vi imidlertid om pattedy­renes art, vinkelsummen i en trekant, over-jeg'et eller loven om tilbud og etterspørsel, da kan det hende at vi ikke snakker om materielle, men om ideelle gjenstander. I så fall tar vi parti for olympierne - «ideenes venner» - og må gjøre regning med gigantenes vrede!

Produkttype
Dyade
Språk
Norsk
Pris
kr 70,00

Om det nå er frykten for gigantene eller ikke - i vår kultur finner vi den inngrodde forestilling at materielle gjenstander utgjør den egentlige virkelighet, mens begreper og ideer er sub­jektets redskaper til å beherske denne virkelighet. I oldtiden lærte imidlertid Platon at ideene er åndelige realiteter. I vårt århundre har Rudolf Steiner på særegen måte gjort det samme. Men utenom dette har vi i dag erkjent at livet ikke primært er et prosjekt der subjektet skal beherske objekter, men en historisk prosess vi fødes inn i og må finne oss til rette innenfor. Ikke primært våre kunnskaper og vår evne til å kontrollere allskens hendelser er avgjørende, men vår evne til deltagelse i den men­tale, emosjonale, kroppslige og materielle prosess vi gjennomle­ver.

I dette nummer av DYADE skal vi ta for oss en «olympier» av himmelstrebende og grenseløst kaliber: Rudolf Steiner. Hans lære om erkjennelsen skal vi behandle med stor velvilje, men vi vil ikke unnsi oss å trekke ham ned fra de høye sfærer, stille ham inn i den virkningshistoriske sammenheng som vi alle har del i, og konfrontere ham med våre dagers innsikter. Hvis vår tanke kan skue inn i tilværelsens gåter og mysterier og vinne frem til intuitiv viten om alle tings vesen, slik Steiner hevder, da kan ikke dette være mulig uten at vi først har funnet oss selv som deltagere i livets prosess. Steiner manglet handlekraftige begre­per om denne prosess.

I vår kultur blir viten ofte forstått som helt sikker kunnskap. Dermed blir spørsmålet: hvordan kan kunnskapen sikres? For Rudolf Steiner oppstår viten idet våre begreper og ideer intuitivt forbinder seg med noe som er gitt for sansene eller for hukom­melsen. Den handling, den forståelsens prosess det er å forbinde våre oppfatninger med den virkelighet vi erfarer, den gikk han imidlertid ikke inn på.

Her skal vi se nærmere på Steiners erkjennelsesteori - som han utviklet i sine tidligste skrifter, før århundreskiftet. Disse skrifter er rent filosofiske arbeider av stor originalitet og tan­kekraft, helt uten esoterisk preg. Hvis de ikke utgjør et nødven­dig grunnlag, så i alle fall det beste grunnlag for adekvat for­ståelse av den antroposofiske lære som senere ble utviklet. Stei­ners vitenskapsoppfatning og teori om erkjennelsens vesen ka­ster et interessant lys inn i vår tids erkjennelsessituasjon, og en konfrontasjon mellom våre erkjennelser og Steiners innsikter kan være fruktbar og avklarende. I et senere nummer av DYADE skal vi gå litt nærmere inn på personen Rudolf Steiner. Hans etikk og hans psykologi- og meditajonsforståelse skal drøftes og belyses utfra vår situasjon.

Anders Lindseth: Hva kan vi vite?
 Første del: Vårt begrep om erkjennelse. Idémessig og åndshistorisk bakgrunn
 Annen del: Rudolf Steiners erkjennelsesteori. Tanken kan «skue» en åndelig verden
 Tredje del: Steiners posisjon i lys av vår tids erkjennelsessituasjon
 Litteraturreferanser