Gruppepsykologi i Acem

På 60 og 70-tallet ble grupper mer enn tidligere tatt i bruk i ulike deler av samfunnet. Blant politiske aktivister var de et viktig verktøy for konformitet, bevisstgjøring og skolering. I undervisning ble gruppearbeid et sentralt pedagogisk virkemiddel. I livssynsgrupper hadde man gjerne sterke felles opplevelser som sikret samhold og tilhørighet. Ved våre institusjoner fikk arbeide i grupper større anerkjennelse og utbredelse: Terapeutiske samfunn ble vanlig arbeidsform særlig i psykiatriske sykehus og klinikker. For et bredere publikum ble det populært med f.eks. gestaltgrupper, encounter-grupper og sensitivitetsgrupper (l, 2).

Man var blitt bevisst at samspill mellom personer i gruppe har en egen dynamikk som ikke kommer til uttrykk i hvert enkelt individ alene. Arbeide i grupper åpnet derfor nye muligheter for forandring av den enkeltes holdninger og oppfatninger. I en gruppe kan individet lett påvirkes og oppgi noen av sine særtrekk for bedre å tilpasse seg fellesskapet. Men det er samtidig i møtet med andre at personen kan utvikle rotfestet individualitet.

Gruppearbeide i Acem

I Acem har arbeide i grupper hatt en sentral plass siden begynnelsen av 1970årene (3). Grupper har vært benyttet til to formål: Pedagogiske grupper, særlig for undervisning i Acem-meditasjon, og grupper for bearbeidelse av personlighetstrekk og adferdsmønstre. Acem-meditasjon er en teknikk hvor det å anvende metodens prinsipper i forhold til eget tanke og følelsesliv er mer avgjørende enn teoretisk forståelse. Gruppedynamiske prinsipper benyttes på kveldskurs, weekendkurs og sommerkurs for å hjelpe kursdeltagere til å knytte meditasjonspsykologien direkte til egne erfaringer. Dermed skapes selvstendighet og innlevelse. Det gir godt utgangspunkt for å meditere alene (4).

Fra 1970 og frem til idag er det utviklet flere bearbeidende gruppeaktiviteter i Acem. De omtales gjerne under fellesbegrepet «gruppepsykologi». I denne artikkel beskrives: Kom-gruppe, trening i smågrupper, drømmegruppe, trening i storgruppe, kroppsgruppe, fantasigruppe og rollespillgruppe. Gruppene arrangeres hovedsakelig som weekendkurs ved Acem skole og kultursenter, – kom-gruppe minimum som en ukes kurs. Elementer fra gruppepsykologi benyttes dessuten i Acems studentworkshop. Slike arrangeres i universitetsbyer i Skandinavia. Organisasjonens gruppepsykologiske aktiviteter har alle hentet inspirasjon fra Acem-meditasjon. Bearbeidelsesgrupper i Acem er ikke behandling for nervøse tilstander, men hjelp til selvoppdagelse, bearbeidelse og ressursfrigjøring.

Åpningen av Acem skole og kultursenter på Hvalstad utenfor Oslo høsten 1982 ga nye muligheter for videreutvikling av organisasjonens gruppepsykologiske aktiviteter. Fra å ha vært hovedsakelig en del av den interne lederutvikling, kan nå alle interesserte være med. Arbeide med å lede grupper og organisere kurs skjer på ideell ulønnet basis. Dermed blir omkostningene lave og deltagelse i bearbeidelsesgrupper kan skje nokså uavhengig av økonomisk evne. De fleste ledere av Acems gruppepsykologiske aktiviteter er til daglig psykologer, leger eller har andre behandleryrker. De gjennomgår egen utdannelse i organisasjonen for å lede disse gruppene.

Hvordan skille ulike typer bearbeidende grupper?

I bearbeidelsesgrupper kan man konsentrere seg om den enkeltes indre objekter, følelser, fantasier og erindringer. Eller man kan være opptatt av samspillet mellom gruppedeltagere og deres reaksjoner på hverandre. I første tilfellet arbeider man med intrapsykiske aspekter av følelseslivet, i det andre med interpersonelle eller mellommenneskelige aspekter. Av de typer gruppeprosesser som omtales her, arbeider storgrupper og rollespillgrupper først og fremst med mellommenneskelige aspekter. I smågrupper, drømmegrupper, kroppsgrupper og fantasigrupper faller hovedvekten på det intrapsykiske. Kom-grupper benytter begge tilnærmingsmåter; i første fase av gruppeprosessen arbeider man særlig med gruppeprosess og samhandling, det som spiller seg ut mellom gruppedeltagere. Etter hvert fokuserer man mer på den enkeltes indre sider, hemninger, impulser og følelsesmessige reaksjoner.

Man kan også skille mellom grupper som arbeider med bevisste og relativt åpenbare konflikter, og grupper hvor man tilstreber å nærme seg mer ubevisste sider hos deltagerne. Storgrupper kan benyttes på begge måter. Rollespillgrupper arbeider hovedsakelig med bevisste forhold, mens drømmegrupper og kroppsgrupper fokuserer på ubevisst materiale. Kom-grupper, smågrupper og fantasigrupper har vesentlige elementer av begge deler.

Kom-gruppe

Den første gruppen med dette navnet ble arrangert i 1970. Kom-gruppenes teori og praksis er i det alt vesentlige utviklet av Are Holen. Betegnelsen kom-gruppe kommer fra ordet «kommunikasjon». Navnet henspeiler på det sproglige og kroppslige budskap mellom mennesker som er utgangspunkt for all kontakt. Men gruppeprosessen har allikevel ikke særlig tilknytning til såkalt «kommunikasjonsteori». En kom-gruppe består av seks til tolv deltagere og har en eller to ledere. Det trengs tid for å komme i gang med den type bearbeidelse som gruppen starter. Gruppen møtes minst ti til femten ganger ca 2 – 3 timer og ikke sjeldnere enn to ganger pr. uke.

Utviklingen av kom-gruppe har stått i et viktig gjensidig utvekslingsforhold til Acems meditasjonspsykologi. I gruppene legges det vekt på å skape et «klima» hvor deltagerne kan kjenne på sider ved sine dypere spontane følelser og konflikter. Sentralt står åpenhet for det psykologiske nå. Nået rommer fantasiforhold, aktuelle og tidligere erfaringer som innvirker på vår psykiske fungering i brytningen mellom det bevisste og ubevisste i oss. I en kom-gruppe er det opp til deltagerne hva de ønsker å ta opp om seg selv eller andre i gruppen. Lederens oppgave er å hjelpe til med å klarlegge den enkeltes følelser og samspillet i gruppen. En kom-gruppe kommer erfaringsmessig lettere i gang hvis deltagerne fra tidligere er «oppmyket» gjennom meditasjon eller andre gruppepsykologiske aktiviteter.

Det krever mye tid og ressurser å arrangere kom-grupper. I 1976 måtte tilbudet reserveres for kurslærere i Acemmeditasjon. Kom-gruppen utgjør en viktig del av deres interne utdannelse. Aktive kurslærere deltar årlig i slike grupper. Sommeren 1983 kunne imidlertid kom-gruppe igjen tilbys alle interesserte i form av et intensivt en ukes internatkurs på Acem skole og kultursenter. Dette gjentas juni 84 og sannsynligvis jevnlig i årene fremover.

Trening i smågruppe

Smågrupper har seks til ti deltagere og arrangeres over en weekend. Trening i smågruppe starter med øvelser som lederen tar initiativ til. Øvelsene hjelper deltagerne til å komme i kontakt med egne følelser og ubearbeidede erindringer. Etterhvert kan det utvikle seg en mer spontan gruppeprosess hvor deltagerne tar opp hva de ønsker. I smågruppe er man lite opptatt av reaksjoner mellom deltagere, men konsentrerer oppmerksomheten om en enkelt deltager ad gangen. Første skritt er å bli mer vår, bevisst inntrykk og stemninger i og rundt oss. Sansene vekkes av sin sløve rutine for å gjøre introspektiv erkjennelse mulig. Man kan etter hvert ved hjelp av lederens instruksjoner f.eks. skape en uttalt dialog mellom ulike følelsesaspekter som indre konflikter besfår av. Deltageren blir bedt om å leve seg skiftesvis inn i den ene, så i den andre siden av en slik konflikt. Smågruppen kan på enkelte felter ha noen trekk felles med gestaltpsykologi, men arbeidet med bl.a. dialoger skjer på en annen måte. Når den enkelte i smågruppen kommer i tydelig kontakt med eget ubearbeidet materiale gir lederen rom for drøftelse slik det faller naturlig for deltageren.

Drømmegruppe

Alle mennesker drømmer hver natt. Særlig ubevisst materiale uttrykker seg noe tydeligere gjennom drømmen, forkledd og omdiktet slik at det kan være vanskelig å gjenkjenne i våken tilstand. Både søvnens drøm og fantasier i våken tilstand er tenkning rik på symboler og bilder, – billedtenkning forskjellig fra logisk tenkning. Drøm er godt utgangspunkt for å bli kjent med følelser og stemninger av mer ubevisst karakter. Drømmebildene er i dette en nær parallell til spontanaktivitetene i meditasjon.

I Acem arrangeres drømmegrupper over en weekend med seks til ti deltagere i hver gruppe. Det benyttes to ulike metoder. Den ene er inspirert av drømmeforskeren Montague Ullman – «Ullmann-metoden» (5). Den andre er utviklet i Acem og kalles «Acem-metoden». I begge metoder uttaler deltagerne seg kun om følelser drømmebildene setter i gang i dem selv og ikke om hva de mener drømmen betyr for den som har fortalt den. Drømmeren er fullstendig fri til å gripe tak i det som passer.

I Acem-metoden arbeider en og en deltager sammen med lederen, mens de øvrige lytter og først etterpå deler tanker og følelser som ble satt i gang. I Ullman-metoden er hele gruppen med og hjelper den som deler sin drøm. Her tar man tak i de ulike aspektene av en drøm og knytter dem til konkrete hendelser i hverdagen. I Acem-metoden arbeider man mer fritt med drømmebildene som utgangspunkt for å klargjøre indre fantasier og stemninger. Dyade nr, 6 i 1982 hadde «Drøm» som tema og redegjør bl.a. nærmere for Ullman-metoden og Acem-metoden (6).

Trening i storgruppe

En storgruppe består av minst 25-30, gjerne opp til 60–120 deltagere. I storgruppen kan man arbeide bl.a. med å bevisstgjøre forutsetninger for individualitet, samarbeide og lederskap gjennom egen deltagelse og direkte erfaring. Storgruppen har ikke et fast program som skal følges. Det er opp til deltagerne hva som sies og gjøres. Bare noen enkle grunnregler gjelder: Man skal være tilstede den tiden gruppen varer, man skal snakke for seg selv og man er fri til å avbryte for å ta ordet eller skifte emne. Lederens oppgave er å kommentere underveis for å tydeliggjøre dynamikken i gruppen, slik at deltagerne raskere ser samspillet.

Storgruppe i Acem er av to typer. I den ene er målet å arbeide seg frem til en samlende enighet og forståelse (konsensus). Man ser hvordan ulike måter å forholde seg til hverandre kan fremme eller hemme samarbeid, hvordan forskjellig former for lederskap oppstår, utøves og fungerer. Særlig vil skjulte eller indirekte maktstrategier lettere spille seg ut, oppdages og bli forstått i en slik storgruppe. Storgruppen brytes av og til opp og det etableres mindre grupper som får spesifikke arbeidsoppgaver. Etterpå drøftes hvordan arbeidet ble fordelt og oppgavene løst. Treningen er verdifull for alle som ønsker å forstå mer av hvordan mennesker fungerer i større grupper, i bedrifter, organisasjoner og samfunnsliv.

Den andre form for storgruppe sikter ikke mot samlet fellesskap, men lederens intervensjoner spiller på ubevisste forutsetninger i prosessen. På enkelte punkter har man her hentet inspirasjon fra Bion (7). Rivalisering, forsøk på kontroll og forvirring preger gjerne slike grupper. Ved å tydeliggjøre en mytisktragisk dimensjon av mellommenneskelige fellesskapsformende krefter, kan det bli lettere å forstå trekk ved ubevisste gruppeprosesser.

 

Kroppsgruppe

I denne gruppeprosessen arbeider man med den kroppslige forankring av spenninger og konflikter. Kroppsgruppen er utviklet av Are Holen, delvis inspirert av arbeidet med spontane bevegelser i Acem-meditasjon. Erfaringer med impulsøvelser og respiromentale teknikker fra yoga har også bidratt. Deltagerne er plassert i en ring rundt en madrass på gulvet. En og en arbeider på madrassen sammen med lederen. Det sies lite. Gruppelederen imiterer kroppslige uttrykk, holdninger eller bevegelser hos deltageren, som gir etter for det som spontant settes i gang. Dette kan raskt skape tildels sterke følelsesmessige utlevelser og kontakt med formende tidlige barndomserfaringer. Etter hvert kan deltageren sette ord på følelser og stemninger han blir bevisst og bearbeide dem videre i samspill med leder og gruppe.

Fantasigruppe

I fantasigruppen arbeider man med erindring og fantasier fra ulike faser i livet, helt fra den første erindring og frem til nåtiden. Man tar for seg de ulike alderstrinn og skaper oversikt over egen livshistorie, stemninger, følelser og fantasier knyttet til den. Hovedarbeidet foregår ikke i gruppe, men mellom gruppemøtene. Deltagerne tegner, maler, illustrerer og skriver sine erindringer og fantasier. Man prøver å være åpen og ærlig. Gjennom arbeidet forsøker man å bli klar over hvordan visse grunnstemninger eller grunnholdninger i form av ulike jeg-systemer har preget en i forskjellige aldersfaser, – f.eks. optimisten, den depressive, lesehesten, administratoren m.v. Arbeidet i fantasigruppe er omfattende og tidkrevende. En gruppe varer fra et halvt til et år eller mer, med møter ca annenhver uke. Det forutsetter arbeid hjemme nesten daglig. Assagiolis psykosyntese (8) har gitt inspirasjon til deler av fantasigruppeprosessen, men som de øvrige gruppepsykologiske aktivitetene i Acem, har fantasigruppen sitt særpreg nettopp fordi erfaring med meditasjon har stått sentralt i utviklingen.

Rollespillgruppe

I rollespillgruppen trenes følelsesmessig selvhevdelse som grunnlag for læring av sosial ferdighet. Deltagerne tar utgangspunkt i typiske konfliktsituasjoner, f.eks. en familie eller arbeidssituasjon. Halve gruppen spiller, mens resten er tilskuere og kommenterer etterpå hva de observerte. Rollespillet kan ha to hensikter. Den ene er å bli mer kjent med seg selv. Gjennom rollen vil egen personlighet tre frem. Den andre hensikten med rollespill er å trene nye måter å møte konflikter fra hverdagen. Rollespillet defineres slik at man blir nødt til å takle situasjoner man ellers har vanskeligheter med og kanskje unngår å møte.

Det er en fordel for deltagelse i rollespillgruppe å ha en viss innsikt i hvilke personlighetstrekk man ønsker å arbeide med. Derfor egner rollespillgrupper seg godt som oppfølgning av andre bearbeidelsesgrupper.

Avslutning

Fordi erfaringer fra grupper ofte er sterke og tydelige, synes det nødvendig å fremheve at den mer stille, periodevis umerkelige bearbeidelse som foregår under meditasjon er langt mer fundamental. Det er lett å overse dette faktum fordi meditasjon virker i de innerste og derfor mest uklare grenseområder mellom bevissthet og ubevisst liv; her arbeides det med forutsetningene for vår spontane opplevelse av oss selv og verden. Det som frigjøres under meditasjon, knyttes etterhvert til mer bevisste deler av oss – gjennom innsats og utprøving i arbeide, i nære relasjoner eller i ulike psykologiske gruppeaktiviteter, bl.a. slik de her er omtalt.

Mennesket er et sosialt individ, men våre innerste sider lever tross alt i en uoverstigelig ensomhet. I den bor grunnlaget for vår egenart og individualitet. Tilknytningen til andre lindrer noe av ensomheten, samtidig som den utvikler og frisetter. Dypere menneskelig vekst vil med nødvendighet omfatte begge disse områder av vår eksistens: fellesskap og ensomhet, individualitet og samfunn.

Referanser

(1) Pearls, Fritz:   «Gestalt Therapy Verbatim», Bantam Books, Real People Press, Utah, 1971.

(2) Rogers, Carl: «Møte mellom mennesker. Terapeutisk samspill i en countergrupper», Dreyer Forlag, Oslo, 1974 (Orginalutgave: «On encounter groups», Harper & Row, New York, 1971).

(3) Holen, Are (red.): «Bedre hverdag med Acemmeditasjon», Dyade Forlag, Oslo, 1983.

(4) Holen, Are (red.): «Stillhetens psykologi, en bok om Acem-meditasjon», 4. utgave, Dyade Forlag, Oslo, 1981.

(5) Ullman, Montague & Zimmerman, Nan:   «Bruk dine drømmer», Dreyer Forlag, Oslo, 1982.

(6) Holen, Are (red.): Dyade nr. 6/82 «Om drøm», Dyade Forlag, Oslo, 1982.

(7) Tolloczko, Turid, «Håp, kamp og avhengighet. Wilfred Bions analyser av forutsetninger for gruppedannelse». Artikkel i Dyade nr. 2/83 «Psykologi i grupper I», Dyade Forlag, Oslo, 1983.

(8) Assagioli,  Roberto:   «Psychosynthesis»,   New  York  Viking Press, 1972.

 

av Inge K. Hetland og Morten Wærsted

Produkter

Dyade 1984/02: Psykologi i grupper II

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.