Gruppepsykologi i Acem

På 60 og 70-tallet ble grupper mer enn tidligere tatt i bruk i ulike deler av samfunnet. Blant politiske aktivister var de et viktig verktøy for konformitet, bevisstgjøring og skolering. I undervisning ble gruppearbeid et sentralt pedagogisk virkemiddel. I livssynsgrupper hadde man gjerne sterke felles opplevelser som sikret samhold og tilhørighet. Ved våre institusjoner fikk arbeide i grupper større anerkjennelse og utbredelse: Terapeutiske samfunn ble vanlig arbeidsform særlig i psykiatriske sykehus og klinikker. For et bredere publikum ble det populært med f.eks. gestaltgrupper, encounter-grupper og sensitivitetsgrupper (l, 2).

Man var blitt bevisst at samspill mellom personer i gruppe har en egen dynamikk som ikke kommer til uttrykk i hvert enkelt individ alene. Arbeide i grupper åpnet derfor nye muligheter for forandring av den enkeltes holdninger og oppfatninger. I en gruppe kan individet lett påvirkes og oppgi noen av sine særtrekk for bedre å tilpasse seg fellesskapet. Men det er samtidig i møtet med andre at personen kan utvikle rotfestet individualitet.

Gruppearbeide i Acem

I Acem har arbeide i grupper hatt en sentral plass siden begynnelsen av 1970årene (3). Grupper har vært benyttet til to formål: Pedagogiske grupper, særlig for undervisning i Acem-meditasjon, og grupper for bearbeidelse av personlighetstrekk og adferdsmønstre. Acem-meditasjon er en teknikk hvor det å anvende metodens prinsipper i forhold til eget tanke og følelsesliv er mer avgjørende enn teoretisk forståelse. Gruppedynamiske prinsipper benyttes på kveldskurs, weekendkurs og sommerkurs for å hjelpe kursdeltagere til å knytte meditasjonspsykologien direkte til egne erfaringer. Dermed skapes selvstendighet og innlevelse. Det gir godt utgangspunkt for å meditere alene (4).

Fra 1970 og frem til idag er det utviklet flere bearbeidende gruppeaktiviteter i Acem. De omtales gjerne under fellesbegrepet «gruppepsykologi». I denne artikkel beskrives: Kom-gruppe, trening i smågrupper, drømmegruppe, trening i storgruppe, kroppsgruppe, fantasigruppe og rollespillgruppe. Gruppene arrangeres hovedsakelig som weekendkurs ved Acem skole og kultursenter, – kom-gruppe minimum som en ukes kurs. Elementer fra gruppepsykologi benyttes dessuten i Acems studentworkshop. Slike arrangeres i universitetsbyer i Skandinavia. Organisasjonens gruppepsykologiske aktiviteter har alle hentet inspirasjon fra Acem-meditasjon. Bearbeidelsesgrupper i Acem er ikke behandling for nervøse tilstander, men hjelp til selvoppdagelse, bearbeidelse og ressursfrigjøring.

Åpningen av Acem skole og kultursenter på Hvalstad utenfor Oslo høsten 1982 ga nye muligheter for videreutvikling av organisasjonens gruppepsykologiske aktiviteter. Fra å ha vært hovedsakelig en del av den interne lederutvikling, kan nå alle interesserte være med. Arbeide med å lede grupper og organisere kurs skjer på ideell ulønnet basis. Dermed blir omkostningene lave og deltagelse i bearbeidelsesgrupper kan skje nokså uavhengig av økonomisk evne. De fleste ledere av Acems gruppepsykologiske aktiviteter er til daglig psykologer, leger eller har andre behandleryrker. De gjennomgår egen utdannelse i organisasjonen for å lede disse gruppene.

Hvordan skille ulike typer bearbeidende grupper?

I bearbeidelsesgrupper kan man konsentrere seg om den enkeltes indre objekter, følelser, fantasier og erindringer. Eller man kan være opptatt av samspillet mellom gruppedeltagere og deres reaksjoner på hverandre. I første tilfellet arbeider man med intrapsykiske aspekter av følelseslivet, i det andre med interpersonelle eller mellommenneskelige aspekter. Av de typer gruppeprosesser som omtales her, arbeider storgrupper og rollespillgrupper først og fremst med mellommenneskelige aspekter. I smågrupper, drømmegrupper, kroppsgrupper og fantasigrupper faller hovedvekten på det intrapsykiske. Kom-grupper benytter begge tilnærmingsmåter; i første fase av gruppeprosessen arbeider man særlig med gruppeprosess og samhandling, det som spiller seg ut mellom gruppedeltagere. Etter hvert fokuserer man mer på den enkeltes indre sider, hemninger, impulser og følelsesmessige reaksjoner.

Man kan også skille mellom grupper som arbeider med bevisste og relativt åpenbare konflikter, og grupper hvor man tilstreber å nærme seg mer ubevisste sider hos deltagerne. Storgrupper kan benyttes på begge måter. Rollespillgrupper arbeider hovedsakelig med bevisste forhold, mens drømmegrupper og kroppsgrupper fokuserer på ubevisst materiale. Kom-grupper, smågrupper og fantasigrupper har vesentlige elementer av begge deler.

Kom-gruppe

Den første gruppen med dette navnet ble arrangert i 1970. Kom-gruppenes teori og praksis er i det alt vesentlige utviklet av Are Holen. Betegnelsen kom-gruppe kommer fra ordet «kommunikasjon». Navnet henspeiler på det sproglige og kroppslige budskap mellom mennesker som er utgangspunkt for all kontakt. Men gruppeprosessen har allikevel ikke særlig tilknytning til såkalt «kommunikasjonsteori». En kom-gruppe består av seks til tolv deltagere og har en eller to ledere. Det trengs tid for å komme i gang med den type bearbeidelse som gruppen starter. Gruppen møtes minst ti til femten ganger ca 2 – 3 timer og ikke sjeldnere enn to ganger pr. uke.

Utviklingen av kom-gruppe har stått i et viktig gjensidig utvekslingsforhold til Acems meditasjonspsykologi. I gruppene legges det vekt på å skape et «klima» hvor deltagerne kan kjenne på sider ved sine dypere spontane følelser og konflikter. Sentralt står åpenhet for det psykologiske nå. Nået rommer fantasiforhold, aktuelle og tidligere erfaringer som innvirker på vår psykiske fungering i brytningen mellom det bevisste og ubevisste i oss. I en kom-gruppe er det opp til deltagerne hva de ønsker å ta opp om seg selv eller andre i gruppen. Lederens oppgave er å hjelpe til med å klarlegge den enkeltes følelser og samspillet i gruppen. En kom-gruppe kommer erfaringsmessig lettere i gang hvis deltagerne fra tidligere er «oppmyket» gjennom meditasjon eller andre gruppepsykologiske aktiviteter.

Det krever mye tid og ressurser å arrangere kom-grupper. I 1976 måtte tilbudet reserveres for kurslærere i Acemmeditasjon. Kom-gruppen utgjør en viktig del av deres interne utdannelse. Aktive kurslærere deltar årlig i slike grupper. Sommeren 1983 kunne imidlertid kom-gruppe igjen tilbys alle interesserte i form av et intensivt en ukes internatkurs på Acem skole og kultursenter. Dette gjentas juni 84 og sannsynligvis jevnlig i årene fremover.

Trening i smågruppe

Smågrupper har seks til ti deltagere og arrangeres over en weekend. Trening i smågruppe starter med øvelser som lederen tar initiativ til. Øvelsene hjelper deltagerne til å komme i kontakt med egne følelser og ubearbeidede erindringer. Etterhvert kan det utvikle seg en mer spontan gruppeprosess hvor deltagerne tar opp hva de ønsker. I smågruppe er man lite opptatt av reaksjoner mellom deltagere, men konsentrerer oppmerksomheten om en enkelt deltager ad gangen. Første skritt er å bli mer vår, bevisst inntrykk og stemninger i og rundt oss. Sansene vekkes av sin sløve rutine for å gjøre introspektiv erkjennelse mulig. Man kan etter hvert ved hjelp av lederens instruksjoner f.eks. skape en uttalt dialog mellom ulike følelsesaspekter som indre konflikter besfår av. Deltageren blir bedt om å leve seg skiftesvis inn i den ene, så i den andre siden av en slik konflikt. Smågruppen kan på enkelte felter ha noen trekk felles med gestaltpsykologi, men arbeidet med bl.a. dialoger skjer på en annen måte. Når den enkelte i smågruppen kommer i tydelig kontakt med eget ubearbeidet materiale gir lederen rom for drøftelse slik det faller naturlig for deltageren.

Drømmegruppe

Alle mennesker drømmer hver natt. Særlig ubevisst materiale uttrykker seg noe tydeligere gjennom drømmen, forkledd og omdiktet slik at det kan være vanskelig å gjenkjenne i våken tilstand. Både søvnens drøm og fantasier i våken tilstand er tenkning rik på symboler og bilder, – billedtenkning forskjellig fra logisk tenkning. Drøm er godt utgangspunkt for å bli kjent med følelser og stemninger av mer ubevisst karakter. Drømmebildene er i dette en nær parallell til spontanaktivitetene i meditasjon.

I Acem arrangeres drømmegrupper over en weekend med seks til ti deltagere i hver gruppe. Det benyttes to ulike metoder. Den ene er inspirert av drømmeforskeren Montague Ullman – «Ullmann-metoden» (5). Den andre er utviklet i Acem og kalles «Acem-metoden». I begge metoder uttaler deltagerne seg kun om følelser drømmebildene setter i gang i dem selv og ikke om hva de mener drømmen betyr for den som har fortalt den. Drømmeren er fullstendig fri til å gripe tak i det som passer.

I Acem-metoden arbeider en og en deltager sammen med lederen, mens de øvrige lytter og først etterpå deler tanker og følelser som ble satt i gang. I Ullman-metoden er hele gruppen med og hjelper den som deler sin drøm. Her tar man tak i de ulike aspektene av en drøm og knytter dem til konkrete hendelser i hverdagen. I Acem-metoden arbeider man mer fritt med drømmebildene som utgangspunkt for å klargjøre indre fantasier og stemninger. Dyade nr, 6 i 1982 hadde «Drøm» som tema og redegjør bl.a. nærmere for Ullman-metoden og Acem-metoden (6).

Trening i storgruppe

En storgruppe består av minst 25-30, gjerne opp til 60–120 deltagere. I storgruppen kan man arbeide bl.a. med å bevisstgjøre forutsetninger for individualitet, samarbeide og lederskap gjennom egen deltagelse og direkte erfaring. Storgruppen har ikke et fast program som skal følges. Det er opp til deltagerne hva som sies og gjøres. Bare noen enkle grunnregler gjelder: Man skal være tilstede den tiden gruppen varer, man skal snakke for seg selv og man er fri til å avbryte for å ta ordet eller skifte emne. Lederens oppgave er å kommentere underveis for å tydeliggjøre dynamikken i gruppen, slik at deltagerne raskere ser samspillet.

Storgruppe i Acem er av to typer. I den ene er målet å arbeide seg frem til en samlende enighet og forståelse (konsensus). Man ser hvordan ulike måter å forholde seg til hverandre kan fremme eller hemme samarbeid, hvordan forskjellig former for lederskap oppstår, utøves og fungerer. Særlig vil skjulte eller indirekte maktstrategier lettere spille seg ut, oppdages og bli forstått i en slik storgruppe. Storgruppen brytes av og til opp og det etableres mindre grupper som får spesifikke arbeidsoppgaver. Etterpå drøftes hvordan arbeidet ble fordelt og oppgavene løst. Treningen er verdifull for alle som ønsker å forstå mer av hvordan mennesker fungerer i større grupper, i bedrifter, organisasjoner og samfunnsliv.

Den andre form for storgruppe sikter ikke mot samlet fellesskap, men lederens intervensjoner spiller på ubevisste forutsetninger i prosessen. På enkelte punkter har man her hentet inspirasjon fra Bion (7). Rivalisering, forsøk på kontroll og forvirring preger gjerne slike grupper. Ved å tydeliggjøre en mytisktragisk dimensjon av mellommenneskelige fellesskapsformende krefter, kan det bli lettere å forstå trekk ved ubevisste gruppeprosesser.

 

Kroppsgruppe

I denne gruppeprosessen arbeider man med den kroppslige forankring av spenninger og konflikter. Kroppsgruppen er utviklet av Are Holen, delvis inspirert av arbeidet med spontane bevegelser i Acem-meditasjon. Erfaringer med impulsøvelser og respiromentale teknikker fra yoga har også bidratt. Deltagerne er plassert i en ring rundt en madrass på gulvet. En og en arbeider på madrassen sammen med lederen. Det sies lite. Gruppelederen imiterer kroppslige uttrykk, holdninger eller bevegelser hos deltageren, som gir etter for det som spontant settes i gang. Dette kan raskt skape tildels sterke følelsesmessige utlevelser og kontakt med formende tidlige barndomserfaringer. Etter hvert kan deltageren sette ord på følelser og stemninger han blir bevisst og bearbeide dem videre i samspill med leder og gruppe.

Fantasigruppe

I fantasigruppen arbeider man med erindring og fantasier fra ulike faser i livet, helt fra den første erindring og frem til nåtiden. Man tar for seg de ulike alderstrinn og skaper oversikt over egen livshistorie, stemninger, følelser og fantasier knyttet til den. Hovedarbeidet foregår ikke i gruppe, men mellom gruppemøtene. Deltagerne tegner, maler, illustrerer og skriver sine erindringer og fantasier. Man prøver å være åpen og ærlig. Gjennom arbeidet forsøker man å bli klar over hvordan visse grunnstemninger eller grunnholdninger i form av ulike jeg-systemer har preget en i forskjellige aldersfaser, – f.eks. optimisten, den depressive, lesehesten, administratoren m.v. Arbeidet i fantasigruppe er omfattende og tidkrevende. En gruppe varer fra et halvt til et år eller mer, med møter ca annenhver uke. Det forutsetter arbeid hjemme nesten daglig. Assagiolis psykosyntese (8) har gitt inspirasjon til deler av fantasigruppeprosessen, men som de øvrige gruppepsykologiske aktivitetene i Acem, har fantasigruppen sitt særpreg nettopp fordi erfaring med meditasjon har stått sentralt i utviklingen.

Rollespillgruppe

I rollespillgruppen trenes følelsesmessig selvhevdelse som grunnlag for læring av sosial ferdighet. Deltagerne tar utgangspunkt i typiske konfliktsituasjoner, f.eks. en familie eller arbeidssituasjon. Halve gruppen spiller, mens resten er tilskuere og kommenterer etterpå hva de observerte. Rollespillet kan ha to hensikter. Den ene er å bli mer kjent med seg selv. Gjennom rollen vil egen personlighet tre frem. Den andre hensikten med rollespill er å trene nye måter å møte konflikter fra hverdagen. Rollespillet defineres slik at man blir nødt til å takle situasjoner man ellers har vanskeligheter med og kanskje unngår å møte.

Det er en fordel for deltagelse i rollespillgruppe å ha en viss innsikt i hvilke personlighetstrekk man ønsker å arbeide med. Derfor egner rollespillgrupper seg godt som oppfølgning av andre bearbeidelsesgrupper.

Avslutning

Fordi erfaringer fra grupper ofte er sterke og tydelige, synes det nødvendig å fremheve at den mer stille, periodevis umerkelige bearbeidelse som foregår under meditasjon er langt mer fundamental. Det er lett å overse dette faktum fordi meditasjon virker i de innerste og derfor mest uklare grenseområder mellom bevissthet og ubevisst liv; her arbeides det med forutsetningene for vår spontane opplevelse av oss selv og verden. Det som frigjøres under meditasjon, knyttes etterhvert til mer bevisste deler av oss – gjennom innsats og utprøving i arbeide, i nære relasjoner eller i ulike psykologiske gruppeaktiviteter, bl.a. slik de her er omtalt.

Mennesket er et sosialt individ, men våre innerste sider lever tross alt i en uoverstigelig ensomhet. I den bor grunnlaget for vår egenart og individualitet. Tilknytningen til andre lindrer noe av ensomheten, samtidig som den utvikler og frisetter. Dypere menneskelig vekst vil med nødvendighet omfatte begge disse områder av vår eksistens: fellesskap og ensomhet, individualitet og samfunn.

Referanser

(1) Pearls, Fritz:   «Gestalt Therapy Verbatim», Bantam Books, Real People Press, Utah, 1971.

(2) Rogers, Carl: «Møte mellom mennesker. Terapeutisk samspill i en countergrupper», Dreyer Forlag, Oslo, 1974 (Orginalutgave: «On encounter groups», Harper & Row, New York, 1971).

(3) Holen, Are (red.): «Bedre hverdag med Acemmeditasjon», Dyade Forlag, Oslo, 1983.

(4) Holen, Are (red.): «Stillhetens psykologi, en bok om Acem-meditasjon», 4. utgave, Dyade Forlag, Oslo, 1981.

(5) Ullman, Montague & Zimmerman, Nan:   «Bruk dine drømmer», Dreyer Forlag, Oslo, 1982.

(6) Holen, Are (red.): Dyade nr. 6/82 «Om drøm», Dyade Forlag, Oslo, 1982.

(7) Tolloczko, Turid, «Håp, kamp og avhengighet. Wilfred Bions analyser av forutsetninger for gruppedannelse». Artikkel i Dyade nr. 2/83 «Psykologi i grupper I», Dyade Forlag, Oslo, 1983.

(8) Assagioli,  Roberto:   «Psychosynthesis»,   New  York  Viking Press, 1972.

 

av Inge K. Hetland og Morten Wærsted

Produkter

Dyade 1984/02: Psykologi i grupper II

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2024-utgivelsene

1/24: Hvorfor har du forlatt meg?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook