Hvorfor denne foreldrekjærlighet?

De finnes dessverre - foreldre som ikke føler kjærlighet for sine barn, eller som ikke kan eller vil vise dem tilstrekkelig omsorg. Men det er vesentlig at det dreier seg om unntak. Regelen er at vi er glade i våre barn, og at vi ønsker å ta vare på dem så godt vi kan. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi så glade i våre barn? Og hvorfor er tanken på at våre barn ble tatt fra oss uhyrlig? Vår kjærlighet til våre barn forekommer oss så naturlig, og så rotfestet, at å stille slike spørsmål kan virke anstrengt – vitner om en uforstående holdning til noe grunnleggende gitt i tilværelsen. Men det kan hende at å stille spørsmål ved det mest opplagte kan kaste nytt og interessant lys også over det som tas for gitt.

FØLELSER SOM STAMMER FRA ARTENES UTVIKLING? En ny gren av vitenskapen som forsøker å forene biologiske og psykologiske perspektiver på menneskets atferd heter sosiobiologi. Sosiobiologiens premiss er at grunnleggende egenskaper ved alle levende vesener – mennesker såvel som andre dyr – er produkter av artenes utvikling over millioner av år. På samme måte som fuglens fjær eller haiens tenner har utviklet seg for å fremme overlevelsesevnen til fuglen eller haien, har også menneskelige egenskaper utviklet seg for å fremme menneskets overlevelse. Det gjelder også menneskelig atferd og følelsesliv, iallefall i de mer grunnleggende trekk. Sosiobiologene bygger sitt perspektiv på Charles Darwins teorier om artenes opprinnelse. Men i forhold til Darwin innføres en viktig nyansering. For Darwin var drivkraften i artenes utvikling kampen for å overleve blant individene. Observasjon av dyreatferd viser imidlertid at dyr i visse situasjoner til og med kan være villige til å risikere sine individuelle liv for at avkommet skal overleve. Skoleeksempelet er fuglemoren som spiller skadet for å narre slangen vekk fra eggene i reiret. På denne måten setter hun sitt liv på spill for å redde avkommet, istedenfor ganske enkelt å fly sin vei, og overlate eggene til ormen. KAMPEN FOR Å OVERLEVERE GENENE For sosiobiologene er derfor viktigste drivkraft for atferd, hos mennesket som hos andre dyr, ikke egen overlevelse, men overlevelsen av arvestoffet – genene. Og her betyr overlevelse overlevering. Vi tenker gjerne at høna legger egg for på denne måten å lage en ny høne. Sosiobiologene spissformulerer det annerledes: det er høna som bare er et egnet middel som egget bruker for å skape et nytt egg. I dette perspektiv er vårt viktigste livsprosjekt å føre våre gener videre. Og det gjør vi gjennom våre barn. Millioner av års artsutvikling har fremmet tilbøyligheten til å være glad i og omsorgsfull overfor ens barn, mens motsatte tilbøylighet er gradvis selektert bort, ganske enkelt fordi kjærlighet og omsorg best sikrer overlevelsen, og den videre overlevering, av våre gener, som dør ut om de ikke formidles videre gjennom våre barn. Å anlegge et slikt perspektiv på vår kjærlighet til våre barn er gjerne provoserende – foreldrekjærligheten forekommer slik sett mer egoistisk, og mindre edel, enn vi gjerne liker å tenke. Men også det vil sosiobiologene snu på hodet. For også det forhold at foreldrekjærligheten oppleves som edel og høyverdig, og ikke egoistisk – er resultat av millioner av års artsutvikling. Oppfatningen om at foreldrekjærligheten er hellig gir denne følelsen, og handlinger i forlengelsen av den, høyere beskyttelse og vern enn mer egoistiske følelser og atferd. Individer som ofret seg selv for barna sikret at egne gener levde videre i avkommet. Og det var langt lettere å gjøre for de foreldre som opplevde slike følelser, og slik atferd, som edel og høyverdig, enn om en forsto et slikt livsprosjekt som grunnleggende egoistisk. (En sosiobiologisk forklaring på hvorfor sosiobiologiske teorier har vanskelig for å finne gjenklang i oss ligger antydet i dette.) I et slikt perspektiv er det å bli fratatt sine barn å bli fratatt muligheten til å ta vare på sin egen genetiske investering – ifølge sosiobiologien den viktigste investering individet gjør, langt viktigere en ens eget individuelle liv. Og i dette perspektiv er det først og fremst ens egne gener en er investert i å ivareta – andre kan ikke forutsettes å ha den samme interesse i denne investering. Forskning viser da også relativt entydig at barnemishandling forekommer langt hyppigere fra steforeldres side enn fra biologiske foreldre. Et sted i ryggmargen, eller underbevisstheten, eller genene, er dette noe vi alle vet (noe bl.a. eventyrene forteller oss). EN KOSMISK DOM Og budskapet fra samfunnet om at en ikke er skikket til å ta vare på sine egne barn er i et slikt perspektiv en kosmisk dom som rammer ens grunnleggende eksistensberettigelse. Ikke til å undres at foreldre kjemper mot å akseptere en slik vurdering, hvor godt og saklig fundert den enn er. Dette er selvfølgelig en forenkling. Foreldres kjærlighet og omsorg for egne barn er neppe så ubegrenset og ubetinget som denne forenklede versjonen av sosiobiologien legger opp til. Sosiobiologien har vært anklaget for å være endimensjonal og reduksjonistisk, og er neppe i stand til tilnærmelsesvis å favne menneskets og samfunnets nyanserikdom og kompleksitet. Men det er også vanskelig å se at det ikke ligger noe i et slikt perspektiv, og at det kan gjøre noe ved våre følelser overfor våre barn mer forståelig.

Produkter

Dyade 1996/04: Hvem eier våre barn?

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.