Dyade 2005/01: Kjærlighetssviket - den unge Ibsen

Hvordan kunne hun vite det? Hun ble sveket, forlatt, levde og døde i armod med dramatikerens sønn, som ble smed og alkoholiker.

Det hun vant, var udødeligheten. Hva nå det skal være godt for. Det finnes sannsynligvis spor etter henne i flere av verdenslitteraturens storste verk. Kanskje har hun bidratt til en skjellsettende dramaturgisk teknikk: det vi mest av alt vil holde skjult, det mest skjebneskapende og skambelagte, vrenges opp og river i fasadene.

Kanskje er det på tide at Else Sofie Jensdatter Birkedalen får et aldri så lite minnesmerke?

Det får hun nå, 113 år etter at hun døde. Til 100?årsmarkeringen av Henrik Ibsens død lager NRK Drama en tv?serie i tre deler om Den unge Ibsen. Om farens fallitt i Skien og Henriks år som apotekerlærling i Grimstad. Her trer endelig Sofie inn i offentligheten, spilt av Laila Goody.

Det er lite vi vet om henne. Biografer og litteraturhistorikere som antyder noe om hvordan forholdet mellom Sofie og Henrik artet seg, har diktet. De fleste ser ut til å mene at graviditeten var resultat av et hektisk, kavende møte under fellen, "et uskjønt frembrudd av lave drifter".

Sid Senje, som har skrevet manus til denne tv?serien, må også dikte. Men hun velger å beskrive et forhold med sødme og gjensidighet. I hennes versjon er det Henriks ensomhet, koblet med ungdommens lidenskap og erotiske lengsel, som fører ham mot Sofie og hennes varme, kvinnelige favn. Hun skildrer Ibsen som betatt av hennes kvinnelighet og av selve sanseligheten, noe som left kan forveksles med dyp forelskelse i et ungt sinn.

I dette Dyade kan du for første gang lese scenene mellom Henrik og Sofie.

Det er neppe tvil om at forholdet til Sofie kom til å prege den voksne Henrik Ibsen og hans diktning. Kjærlighetssviket er et tema som følger ham gjennom livet. Han utforsker det om og om igjen i sine skuespill.

I 2005 produserer NRK Radioteatret Henrik Ibsens første og siste skuespill, Catilina og Når vi døde våkner. Dette spennet inviterer til en vandring i hans livsverk ? med kjærlighetssviket som utgangspunkt.

Carl Henrik Grøndahl, som foretar denne vandringen, finner at seksualiteten er brennstoffet i de valg som fører til svik. Og forunderlig nok at det er fraværet av fysisk seksualitet som framfor noe skaper sviket hos Ibsen. Mannen mottar et tilbud om en relasjon med seksualitet, som han ikke våger eller makter ? eller velger bort, fordi seksualiteten på ett niva er belastende, og annen utfoldelse betyr mer for selvfølelsen. Seksualiteten tilhører noe lavere. Den ofres til fordel for noe høyere, en maktidentitet. Mennene sublimerer. Til å begynne med kan det se ut som om Henrik Ibsen idealiserer denne livsløsningen. Etterhvert blir han sterkt opptatt av hvordan den medfører en destruktiv reduksjon i menneskelighet.

Alt dette kan kanskje være litt småinteressant å se inn i ? hvis man er spesielt opptatt av Ibsen, vil noen kanskje si. Bak en slik distanserende lesning ligger en holdning, mener Carl Henrik Grøndahl. Nemlig at det moderne menneske har funnet langt bedre løsninger på seksualiteten. Ja? Er ekteskapene blitt enklere? Kjærligheten?

På overflaten har nok seksuell utfoldelse andre vilkår, men er seksualiteten mindre av en kaoskraft i våre liv enn den var for Henrik Ibsen og hans samtidige? Tyder dagens omfang av skilsmisser, alkoholbruk og psykiske lidelser på at vi har funnet så mye bedre løsninger på drifter og relasjoner?

Dette Dyade hevder at dersom vi stenger Henrik Ibsen ute og mener oss modernisert forbi hans undersøkelser, gir vi fra oss en mulighet til å lete i våre liv og bli ørlittegranne mer seende.

God lesning.

 Innhold

Kjærlighetssviket
 Sofie og Henrik
 Tormod og Henrik
 Catilina og Henrik