Gruppedynamikk i en skamkultur

- På 1990-tallet holdt jeg en gang Acems gruppepsykologiske kurs "Våre ulike selv" på Taiwan, forteller Halvor Eifring. - Det var en interessant erfaring, som bidro til å forme mine tanker og ikke minst mine spørsmål om gruppedynamikk i kinesisk kultur.

På et tidspunkt i kurset får deltagerne 20 minutter til sammen å male et stort bilde, men uten å kunne snakke sammen underveis. I løpet av de 20 minuttene er det tydelig at det oppstår konflikter. Noen maler over det andre har malt og vekker irritasjon. Andre føler seg presset ned i et hjørne. Da tiden er ute, og man skal dele erfaringer, uttrykker alle at dette var en fin erfaring. Alle kommentarer er positive. Det var så fint å male sammen, det skaper samhold, og resultatet ble så flott, dessuten lærte man masse av det. Først etter en lang stund innrømmer en av deltagerne at hun slett ikke syntes det var noe hyggelig med knivingen underveis, og hun er på randen av tårer. Men til tross for at gruppelederen gjør sitt for å støtte og tydeliggjøre denne ene avvikende stemmen, velger de øvrige gruppemedlemmene å fortsette som om hele seansen ikke hadde vært annet enn lutter harmoni.

HARMONI
Det er ikke tilfeldig at situasjonen fant sted i et land der samværet er formet av kinesisk kultur. Sammenlignet med vestlig kultur er den kinesiske svært opptatt av å skape harmoni i gruppen. Man går lenger enn det som er vanlig hos oss, i å støtte hverandre, og man er ofte mer tilbakeholden med å si ting som kan såre andre. I noen tilfeller kan det gjøre det vanskelig å forholde seg til faktisk eksisterende, underliggende konflikter.

Situasjonen over kunne sikkert funnet sted hvor som helst på kloden. En god gruppeleder ville sikkert tolke den som et uttrykk for utrygg-het og konkludert at gruppen trenger mer tid og støtte før den kan nærme seg noe av det som rører seg under overflaten. Det er sikkert sant. Men det er også sant at mange grupper har en tendens til ikke å komme så veldig mye videre, selv om man gir dem tid og støtte. Hvordan skal man forstå det? Jeg føler ikke at jeg sitter med svaret, i beste fall noen brokker til et mulig svar.

SKAM
Skam er et nøkkelord. En av de ganske få kinesiske vendinger som tidlig ble lånt inn i vestlige språk, er uttrykket "tape ansikt". En som taper ansikt, blir avslørt på noe som gjør at han eller hun sitter igjen med en viss porsjon skam eller i det minst flauhet. Kinesisk har et usedvanlig rikt ordforråd knyttet til skam. Det viser seg dessuten at kinesiske barn lærer å formulere seg omkring skam på et tidligere tidspunkt enn vestlige (i hvert fall amerikanske) barn gjør. En undersøkelse gjort på Taiwan tyder på at 2 1/2 år gamle barn der behersker flere uttrykk for skam, og tilsvarende ser ut til å være tilfelle på det kinesiske fastlandet. Av amerikanske barn i samme alder forsto bare 10 prosent betydningen av ordet ashamed og 16,7 prosent embarrassed. Kanskje ville norske barn scoret høyere, men selv her er vel uttrykk som skammekrok og skam deg! ikke lenger på moten. Antropologer har forlengst konkludert med at kinesisk kultur er en skamkultur.(1)

A tape ansikt er å miste masken. Man klarer ikke å holde overflaten intakt. I taiwanesiske grupper tar ofte flauheten over. Man skjuler ansiktet bak hendene og smiler usikkert, tydelig pinlig berørt. Dette kan naturligvis gjøre det vanskeligere for taiwanesere å gjøre bruk av gruppeprosesser. Men det gjør også at det personlige man velger å dele i en gruppe, får langt større ladning enn hos oss. Jeg vet ikke om det er riktig, men man kunne tenke seg at dette også betyr at det har større kraft til å skape psykologisk forandring enn det ville hatt hos oss.

Det forutsetter imidlertid at den som åpner seg, blir møtt med empati. I eksempelet fra "Våre ulike selv" ble den avvikende stemmen møtt med forståelse fra gruppeleder, men ikke i særlig grad fra øvrige gruppedeltagere.

FORAKT
Kinesere og taiwanesere er ofte svært redd for hva andre skal tenke om dem. Ikke minst er frykten for å bli ledd av utbredt. Og de er slett ikke alltid nådige mot dem som slipper til tanker og følelser som ikke passer inn i den gjengse orden. De kan le av dem, kritisere dem og i verste fall utøse sin forakt over dem. Kinesiske foreldre nøler sjelden med å kalle egne barn "dumme"om det er noe de ikke får til. Kinesisk har ikke bare mange ord for skam, men også for forakt.

Skam og forakt kan være plagsomt nok blant venner. Der man ikke lenger er venner, kan det skape uforsonlighet. En amerikansk bedriftsleder i Kina hadde fått det for seg at han skulle la to av sine ansatte snakke ut om sine konflikter, til tross for at hans rådgiver rådet ham fra det. Resultatet var at de to ansatte skjelte hverandre ut etter noter, begge tapte ansikt og kom fra det med dype sår og en konflikt som ble så uforsonlig at de aldri mer var på talefot. I verste fall er det kanskje slike konflikter man åpner for om man forsøker å lage flerrer i den harmoniske overflaten.

AVHENGIGHET
Siden det å bevege seg inn i sårbare sider av sjelen oppleves mer risikabelt enn i vår kultur, er avhengighet av lederens støtte større. Det gjelder både på kurs å la "Våre ulike selv" og i gruppeveiledning knyttet til Acem-meditasjon. I mange tilfeller er det nok riktig av lederen i en kinesisk eller taiwanesisk gruppe å gi mer eksplisitt støtte enn han eller hun ville gjort i vestlig sammenheng, for uten slik støtte blir ikke deltagerne trygge nok til å åpne seg.

Deltagernes bevisste eller ubevisste jakt på støtte får ofte form av søken etter gode råd. Dette er særlig tydelig i meditasjonsveiledning, der mange forventer klare instrukser snarere enn åpen introspektiv prosess. Og selv om lederen motstår fristelsen til å gå inn i rollen som rådgiver, gjør neppe alle deltagerne det. Rollen som rådgiver gir en god selvfølelse, og den er sterkt stimulert av kulturelle normer. Den fungerer som lynavleder i gruppen når noen nærmer seg et tema som både vedkommende selv og øvrige gruppedeltagere føler seg usikre og pinlig berørt ved. De gode rådene er sikkert velmente, men gjør det ofte vanskelig å bli kjent med underliggende følelser.

Acems gruppepsykologiske aktiviteter er gjerne en blanding av åpne og styrte prosesser. Kurset "Våre ulike selv" har ganske mye styrt prosess. Det er kanskje også grunnen til at det har fungert godt på Taiwan, selv om denne artikkelen har konsentrert seg om et eksempel på det motsatte. Men etter styrte oppgaver (som det å male et bilde sammen uten å snakke) følger åpen samtale med deling av erfaringer. Og her kan avhengigheten av klare instrukser skape problemer. Mange blir tause og passive, eller lar samtalen bevege seg på overflaten.

LYDIGHET
Avhengigheten av autoriteter stimuleres av tradisjonell kinesisk kultur, der disiplin og respekt for foreldre står svært sentralt. Mange studier viser at barn tidlig lærer å kontrollere egne uttrykk for følelser, samt å tolke foreldres ansiktsuttrykk, så de kan handle etter deres ønsker. Oppdragelsen legger stor vekt på lydighet, rett adferd, impulskontroll og sosiale forpliktelser, og mindre vekt på selvstendighet, selvhevdelse og kreativitet. Dette er felles for vidt forskjellige kinesiske samfunn, for eksempel i Kina, Taiwan og Singapore. (2)

KROPP
Ett av flere mål med meditasjonsveiledning i gruppe, som gjerne følger etter lange medi-tasjoner, er å gripe tak i det emosjonelle stoffet meditasjon har rørt ved. Virkningen av Acem-meditasjon er utvilsomt den samme i kinesisk kultur som i vestlig. Likevel skal det langt mer til før kinesere og taiwanesere deler emosjonelt stoff i gruppesamtaler.

Om de i hele tatt bruker gruppen til å nærme seg eget ubehag, dreier det seg svært ofte om kroppslige snarere enn psykologiske. Det er alltid nok å ta av. Mediterer man sammenhengende i tre timer eller mer, vil man naturligvis oppleve perioder med rastløshet, søvn, smerte eller behov for å skifte sittestilling. I utgangspunktet er slike erfaringer tydeligere enn de emosjonelle temaer, som gjerne beveger seg i en stille understrøm. Hvis man ikke er vant til å nærme seg det psykologiske feltet, og kanskje i tillegg er litt engstelig for det, kan man lett fylle tiden med diskusjon om sittestilling og kroppslige reaksjoner.

Kinesisk kultur (herunder kinesisk medisin) stimulerer opptattheten av kropp fremfor psyke. Hodepine, ryggplager, søvnløshet, mang-lende appetitt og fordøyelsesbesvær er vanlige kroppslige uttrykk for underliggende emosjonelle problemer. Mentale problemer er stigmatisert, og det er lettere å vekke andres medfølelse og støtte gjennom fysiske plager enn psykiske.

LIVSIDEALER
Denne artikkelen har sett på enkelte sider ved kinesisk kultur som kan gjøre det vanskelig å utnytte gruppepsykologiske prosesser optimalt. En del kinesiske livsidealer trekker i andre retninger enn dem som stimulerer selvforståelse i gruppe.

Man kunne utvilsomt- skrevet en lignende artikkel om vestlige livsidealer. Mange vestlige idealer stimulerer holdninger som hindrer en i å bruke gruppepsykologiske prosesser godt. Mitt inntrykk er likevel at vestlig kultur inneholder flere elementer som støtter opp om prosessen. Det er kanskje ikke å undres over. Den psykolo-giske forståelse slike prosesser bygger på, er jo utviklet i Vesten.

Samtidig skal vi ikke glemme at Acem Taiwan har hatt virksomhet i over 20 år, og at flere tusen kinesere og taiwanesere har del-tatt på meditasjonskurs og gruppeprosesser i Acem-regi. Mange av dem kommer igjen år etter år og får tydelig utbytte ikke bare av selve meditasjonsteknikken, men også av grup-pepsykologiske aktiviteter som meditasjons-veiledning og kurs av typen "Våre ulike selv". Om kinesisk kultur vektlegger idealer som ikke alltid stimulerer gruppepsykologiske og andre selvreflekterende prosesser, er det tydelig at de ikke utgjør noe absolutt hinder for utbytte av slike aktiviteter.

l Michael Harris Bond (red.) 1996: A Handbook of Chinese Psychology, Hong Kong: Oxford University Press, s. 180-81.

2 Op.cit. s. 148, 150, 154.

 Fire vanlige stadier i hvordan en ny gruppe etablerer seg;

1. FORMING
Gruppedeltagere begynner å famle med hva de skal gjøre og hvem som er i gruppen

2. STORMING

Man stiller initiale spørsmål ved fremgangsmåte, lederskap og hensikten med gruppen

3. NORMING
Man begynner å etablere en gruppestruktur, hvordan man skal arbeide og fungere sammen

4. PERFORMING
Først i denne fasen er gruppen klar til å begynne med det de er samlet for

(Tuckman, 1965)

Produkter

Dyade 2006/02: Alene men sammen

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.