Meditative prosessgrupper - verbal eksistensiell fokusering

Lange meditasjoner bringer den mediterende nærmere eksistensielle sider som det er særlig meningsfylt å reflektere over. Kort etter langmeditasjoner på fordypelseskurs møtes utøverne daglig i såkalte prosessgrupper. i en verbal-sosial ramme utforskes temaer som var fremme under meditasjonen.
 Sammen bidrar langmeditasjoner og prosessgrupper til å fremme dyperegående vekst- og utviklingsprosesser, skriver Tor Hersoug.

Daglige meditasjoner hjemme varer normalt 20 til 45 minutter. I dem fylles gjerne bevisstheten med rester fra dagens inntrykk, fra stress og tretthet. Man slapper av, henter nye krefter og får god hvile. Over tid kan daglige meditasjoner også gi åpning mot dypere psykologisk materiale.

Langmeditasjoner varer mer enn én time. På vanlige retretter er lengden 3-4 timer. På fordypelseskurs er langmeditasjonene av 5-6 timers lengde eller mer; slike retretter strekker seg vanligvis over 1-3 uker. Lengden på meditasjon øker bare i beskjeden grad avspenningen. Derimot øker intensiteten på de indre prosesser som danner grunnlag for eksistensiell nyorientering og personlighetsendring.

AKTUALISERING
 Jo lengre meditasjoner desto sterkere blir tilgangen på dypere psykologisk og eksistensielt materiale, særlig hvis langmeditasjoner gjennomføres i flere påfølgende dager. Ulike spor fra ens livshistorie aktiveres. Det kan dreie seg om formende erfaringer, episodiske minner og psykiske strukturer som har dannet mønstre for hvordan vi håndterer følelser, tanker og sanseinntrykk. Slik tydeliggjøring kalles aktualisering. Det innebærer økt tilgjengelighet av uferdig livsmateriale som preger personligheten, innvirker på adferd og opplevelser og kommer til uttrykk i kort- og langsiktige livsløsninger.

Det materialet som aktualiseres i meditasjon, har tendens til umerkelig å påvirke meditasjonsutførelsen og skal møtes med ledighet. Det samme materialet preger tankemønstre og assosiasjoner også rett etter meditasjonen. Derfor holdes prosessgruppene umiddelbart etter dagens langmeditasjon. Ut fra den aktualiserte åpning kan man arbeide videre med det samme livsmaterialet i samtale i gruppen.

Aktualisering er ikke ensbetydende med bearbeidelse, integrering og personlighetsutvikling, men danner et nødvendig utgangspunkt for frigjørende endringer. Først må man bli mer kjent med materialet som kommer frem. Egen ettertanke i prosessgruppe kan gi mulighet til det, og er viktig for utbyttet og videre selvutvikling etter en fordypelsesretrett. Når man vinner større innsikt i ens følelser og antakelser om andre og verden, kan man begynne å forholde seg til dem på nye måter. Man får mer valgfrihet. Det legger grunnlaget for dypere forandring. Prosessgruppene utgjør et viktig tillegg til meditasjon for å fremme forandring.

FRAGMENTERT INNHOLD - INDRE SAMMENHENG
 Tankestrømmen i lange meditasjoner er i perioder nokså fragmentert. Innholdet kan tilsynelatende være uten sammenheng med det som foregår i sinnet. Umerkelig kan det påvirke utførelsen. På dypere plan kan sinnets ulike spontane aktiviteter likevel handle om ett og samme tema.

Vi skal ta for oss et eksempel. Det dreier seg om en deltager på fordypelseskurs. La oss kalle ham Terje. I sin langmeditasjon hadde han følgende fragmenterte tankestrøm:

Det startet med et visst sinne mot ektefellen etter en episode nylig der hun avslo å gå på kino for å se en film som han trodde begge kunne like. Han hadde god lyst til å se filmen, men ville ikke gå alene. Episoden var i seg selv bagatellmessig, men den etterlot klare emosjonelle rester. Siden gled tankene over på andre hendelser.

Innimellom metodelyd og tretthet så Terje for seg bildet av en kollega; hans ansiktsuttrykk etterlot en ubekvem følelse.

I én periode kjente Terje en ubehagelig, spent følelse i magen. Han syntes det virket forstyrrende på evnen til å gjenta metodelyden lett og uanstrengt, slik grunninstruksen lyder. Han følte at han måtte neglisjere ubehaget for at det ikke skulle bli for vanskelig å gjenta metodelyden. Det varte kanskje i 20-30 minutter; han så ikke på klokken.

Så ble Terje borte i meditasjonen, nesten som han sovnet. Kort etter ble han mer våken. Etter noen metodelydgjentagelser husket han en episode fra barndommen der han var sammen med sin to år eldre bror og noen av brorens kamerater. De fant på noe de skulle gjøre. Terje husket ikke hva det var, men han husket at han gjerne ville være med. De andre gikk imidlertid så fort at han ikke greide å holde følge. Han ble etter hvert stående tilbake – alene.

En annen episode ramlet også inn i ham. Han ba sin mor om hun kunne bli hjemme en gang hun var på vei ut. Fordi han syntes det var flaut, fortalte han ikke hvorfor; han var redd for å være alene i huset. Moren la ikke merke til guttungens følelser og feide ham av og gikk.

På overflaten er det ikke sammenheng mellom disse bruddstykkene av tanker, bilder og fornemmelser. Ved å reflektere over dem så Terje likevel sammenhenger. Kollegaen som dukket opp i meditasjonen, hadde for et par uker siden overtalt sjefen på jobben til å foreta en dreining av et større prosjekt. Endringen passet kollegaen og dennes nærmeste medarbeidere bra, mens Terje følte seg tilsidesatt og ble ganske lei seg.

I de forskjellige fragmentene kan vi se flere ulike spor. Ett av dem er preget av en viss fortvilelse og ensomhet. Én fellesnevner var blant annet at Terje ikke ble tatt hensyn til eller forlatt, et slags separasjonstema.

Da han ble spurt i gruppen om han gjenkjente den ubehagelige følelsen i magen fra situasjoner i livet forøvrig, kom han på at den minnet om en følelse han hadde hatt mange ganger, særlig som barn: angst for å bli alene, forlatt.

Terje kjente at han hadde tilbøyelighet til ikke å melde fra om hva han tenkte og følte; han var liksom redd for å bli ”utstøtt”. I stedet reagerte han i kroppen. Det kunne oppstå ubehag i magen – som i meditasjonen. Neste gang slike ubehagelige, kroppslige fornemmelser dukket opp i meditasjonen, ble utfordringen å akseptere deres tilstedeværelse, la dem være der, ikke prøve å undertrykke eller overse dem, samtidig som han gjentok metodelyden lett og uanstrengt.

Bildene og tankene fra langmeditasjonen sa ikke direkte at innholdet dreide seg om en spenning mellom avhengighet og separasjon på den ene siden, og på den andre selvstendighet, utfoldelse og større ansvar for eget liv. Ved veksling mellom deltagelse i prosessgrupper og langmeditasjoner gjennom flere påfølgende dager kom han til større klarhet om seg selv, samtidig som han fant økt ledighet i forhold til ubehaget i magen. Denne mestring av utførelsen, sammen med refleksjon i prosessgruppen, ledet etter hvert til innsikt i hvilke følelser som knyttet seg til de ulike episodene, bildene og kroppsfornemmelsene.

I prosessgruppen kjente Terje noe misnøye med at han i mange livssituasjoner hadde innrettet seg på en passiv måte. Han så etter hvert at han kunne forme sitt liv og sine relasjoner selv, og var besnæret av det. Gradvis begynte en prosess av forandringer i hans liv utenfor meditasjonen. I tillegg til at han mestret utfordringene i meditasjonsutførelsen bedre, ble de samme livsutfordringer håndtert bedre.

IKKE FORSTÅ FOR RASKT
 Lederens oppgave i prosessgruppene er å bidra til at deltagerne finner mer ut av sine livstemaer. Terje reflekterte over seg selv og sin meditasjonsutførelse ut fra de temaer som startet i langmeditasjonene. Prosessgruppen hjalp ham til å endre utførelsen i meditasjonen i retning av mer ledighet.

Som oftest kommer ikke ny innsikt og endret adferd i løpet av ett gruppemøte. Man trenger flere dager, tidvis mer. I noen tilfeller har deltagerne ikke så god kontakt med følelser og tanker til de bilder og episoder som kommer i meditasjonen. Hvorfor akkurat de eller de bildene dukker opp, kan fremstå som uforståelig også på prosessgruppemøtene. Det er ikke et mål å skulle ”forstå” alt, spesielt ikke med én gang. En aktiv søken etter å forstå innholdet fra meditasjonen kan hemme videre fremgang. Det viktigste ligger i endret indre utførelse. Derfra spres nye muligheter over i innsikt, handling og livsutfoldelse.

Det å tydeliggjøre for seg selv og finne en mer ledig utførelse i meditasjonen, sammen med det å snakke om det og kjenne etter, gjør at stoffet ofte arbeider videre i underbevisstheten. I ettersiget fra langmeditasjoner og prosessgrupper kommer ofte nye tanker, handlinger og livsløsninger.

DRAHJELP FRA ANDRE
 Det Terje deler av bilder, tanker og refleksjoner, kan få andre til å komme videre i sin prosess. Kanskje kommer noen på at, jo, de hadde også tanker om en relasjon som ikke er så grei. Terjes refleksjoner kan få andre til å åpne seg for nye tanker. Det én person sier om sine livstemaer, kan være fruktbart for andre deltagere og deres prosess. Likeledes kan drøftelser av utførelsen under aktualisering også hjelpe andre til å finne ut av sin meditasjonsutførelse.

Det å delta i en prosessgruppe kan bidra til større innsikt i hvordan man er og hvordan man reagerer som menneske. Gjennom langmeditasjon og prosessgruppe kommer man nærmere seg selv og tilsvarende sider ved andre gruppedeltagere, deres reaksjoner og refleksjoner. Deltagerne ser ofte at de har parallelle reaksjoner selv om deres livsforhold består delvis av forskjellige elementer og enkeltheter. Vi har alle lave og høye selvbilder. Vi kan være engstelige for å bli forlatt, vi har sider som er skambelagte, osv. Deltagelse i en prosessgruppe fører naturlig til mer aksepterende holdninger. Man forsones i større grad med det allmennmenneskelige og ufullstendige hos seg selv og andre.

I motsetning til en kommunikasjonsgruppe er en prosessgruppe ikke orientert mot relasjoner gruppedeltagerne imellom. Hvilke følelser person B får i forhold til person A når A forteller om sine temaer, er lite relevant og er normalt ikke noe som sies eller prøves stimulert i gruppen. Deltagerne forholder seg først og fremst til seg selv, ikke til relasjoner mellom en selv og andre.

Det er naturligvis opp til den enkelte hvor langt vedkommende vil gå i å eksponere personige temaer i prosessgrupper. Ikke alt behøver sies høyt. Lederen prøver å legge til rette for at gruppen ikke begrenser deltagerne fra å reflektere høyt sammen over sine livstemaer.

FELLES SPØRSMÅL – INDIVIDUELLE SVAR
 Å reflektere åpent sammen med andre etter langmeditasjoner oppleves ofte som lettende, berikende og livsfornyende. Prosessgrupper åpner gjerne for dypere eksistensielle spørsmål: Hva bruker jeg tiden min til? Hva gjør jeg med relasjonene til familie, venner, kolleger? Hvordan bruker jeg mine evner og muligheter? Spørsmålene er allmennmenneskelige. De har individuelle svar.

 Meditative prosessgrupper

er utviklet i Acem over flere år. De holdes etter lange meditasjoner på fordypelseskurs.

Prosessene er beslektet med meditasjonsveiledning i grupper, men de er mindre fokuserte på meditasjonsutførelse og mer på eksistensielle livstemaer som manifesterer seg i lange meditasjoner.

Prosessgruppen består ofte av 4-8 deltagere og én eller to ledere. I forbindelse med lange meditasjoner på fordypelseskurs finnes det kort tid etter alltid mulighet for veiledning. Det avsettes daglig god tid til prosessgrupper.

Elementer av prosessveiledning har Acem arbeidet med siden 1970-tallet. I 1995 kom dette arbeidet inn i mer systematiske former. Det ble utviklet egne kurs for denne type fordypelse. Siden har fordypelseskurs vært arrangert jevnlig.

Mange med søvnproblemer, stramme muskler og lettere psykiske plager kan ha glede av daglig meditasjon. acemmeditasjon kan bidra til at man får en annen holdning og kan lette plagene man måtte ha. fordypelseskurs og prosessgrupper er ikke lagt opp for mer behandlingstrengende, men for personer med interesse for å arbeide med eksistensielle temaer, finne dypere ro og indre forankring.

Produkter

Dyade 2006/02: Alene men sammen

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.