Økokalypse - hva så?

Mot slutten av en av de kaldeste vintrene i Norge på over 100 år har Dyade valgt å gi ut et temanummer om global oppvarming. Dyade har i flere numre beskjeftiget seg med psykologi. Man kunne undres om ikke temavalget denne gangen er uttrykk for redaksjonens psykologi – for ubevisst ønsketenkning: Global oppvarming – ja, hadde ikke egentlig det vært en god idé?

Slik kan man spøke. Men i slik spøk ligger også alvor. Nylig leste vi i Aftenposten at stadig færre nordmenn tror at klimaendringer skyldes menneskelig aktivitet. Under tittelen ”Kalde vintre forvirrer nordmenn” skriver avisen:

”51 prosent tror klimaendringer er menneskeskapt, mens litt mer enn hver tredje spurte tror endringer i første rekke skyldes naturlige svingninger.

Sammenlignet med tilsvarende spørreundersøkelser i 2007 har andelen som tror på menneskelig påvirkning gått noe tilbake. …….Trenden i undersøkelsen gjør seg også gjeldende i flere vestlige land.”

Dette Dyade er skrevet av bidragsytere som alle stiller seg temmelig fritt til om fornuften generelt befinner seg blant flertallet, eller et mindretall. Men i klimaspørsmålet hører vi alle til de 51 prosent som fortsatt tror, i likhet med det overveldende flertall av verdens seriøse klimaforskere, at global oppvarming er en realitet. Vi tror også at mennesker bidrar stadig mer til dette voksende problemet, at global oppvarming i de kommende årene vil utgjøre en stadig mer alvorlig trussel mot livet på vår planet, og at det kreves langt skarpere tiltak enn dagens for å forhindre at en økokalypse inntrer.

Dette Dyade skal derfor ikke bidra ytterligere til argumentene for at global oppvarming skyldes menneskers aktivitet, i all hovedsak stadig økte utslipp av klimagasser som CO2. Vi stiller snarere et annet spørsmål: Når 51 prosent av alle nordmenn til tross for kalde vintre tror på global oppvarming, og at dette skyldes hva vi mennesker gjør med kloden, hvorfor er det likevel så vanskelig å mobilisere en felles og effektiv vilje i verden til å gjøre det de aller fleste mener er forstandig? Nemlig på en eller annen måte å redusere utslipp av klimagasser? Vi står foran et stup. Hvorfor er det så vanskelig å snu, istedenfor å fortsette i samme retning, med en nokså sannsynlig økologisk katastrofe som resultat?

De kalde vintrene alene kan ikke forklare. Men de kan illustrere: Vår forstand er innrettet på de mål og den tidshorisont våre forfedre møtte mens vår art utviklet seg. Den var ikke langsiktig – i alle fall ikke innrettet på å overveie mulige konsekvenser av egne valg 250 år frem i tid. Det var de helt nære forhold og behov – i høyden hva som kunne skje neste år – som opptok våre forfedre. Det ser ikke ut til at vi er vesentlig annerledes utrustet i dag enn våre forfedre.

Men vi foregriper: I dette nummeret må vi først lære litt om hva drivhuseffekt og global oppvarming egentlig er, og hva det skyldes. Fysiker Odd Busmundrud hjelper oss med det i artikkelen ”Drivhuseffekt og global oppvarming”. Busmundrud forklarer hvordan enkelte kalde vintre ikke må forstås som indikasjoner på at global oppvarming er en realitet. ”Global oppvarming dreier seg om det globale klimaet. Klima er det gjennomsnittlige været over lang tid, ikke variasjoner fra år til år eller sted til sted.” Lett å forstå i teorien, men kanskje vanskelig å begripe med tidsbegrenset menneskeforstand med røtter fra steinalderen.

Vi er ikke de første som står foran en mulig menneskeskapt økokatastrofe. I artikkelen

”Bärkraftiga och icke bärkraftiga kulturer” beskriver Gunnar Sundqvist, forfatter av boken Uthållig utveckling – mänsklighetens framtid, hvordan det gikk med beboerne på Påskeøya da de klusset med miljøet der. Ikke lystelig lesing. På 1400-tallet levde trolig 30000 mennesker på øya, som da var en sydhavsparadis. 300 år senere var befolkningen redusert til 400 hundre sultende individer, som levde i grotter og bedrev kannibalisme. Hva var det de gjorde feil? Er vi i ferd med å begå de samme feilene, i verdensmålestokk? Gunnar Sundqvist og Odd Busmundrud fører oss så inn i fremtiden i ”Kritisk miljøbelastning”: Hvor mye klimagasser tåler planeten, og når tipper det? Internasjonale forskere har funnet fram til ni grenseverdier for hvor mye menneskelig aktivitet jordkloden tåler. For å unngå ødeleggende miljøforandringer må menneskeheten ikke overskride disse grensene. Utslipp av klimagasser er bare en av dem.

Med dette bakteppet beveger vi oss inn i spørsmålene: Hva må gjøres? Og fremfor alt: Hva er politisk mulig? Jakob Magid, forsker ved Københavns Universitet, presenterer miljøtankene til den engelske sosiologen og rådgiver for det engelske New Labour - Anthony Giddens - i ” Better safe than sorry? No, better dirty than dead!” Giddens tar et kraftig oppgjør med de som mener at klimapolitikk må bygge på idealisme. Det er dødfødt, mener han. Blant annet mener Giddens at vi må ta i bruk atomkraft – for å rense luften. Og han har liten tro på globale løsninger som Kyoto-avtalen.

Det er feil å tro at det overhodet ikke gjøres noe. I alle fall forsøkes det. Verdens politiske ledere har regelmessig møttes for å drøfte og se om de kunne enes om felles tiltak. I artikkelen ”Klimamøter fra Bali til København” tar miljøekspert i NHO Geir Høibye oss bak, og foran, scenene i ulike klimamøter mellom verdens toppledere rundt om i verden. Blant annet forteller han at Kyoto-avtalen skyldes en meget autoritær møteleder fra Argentina, som ikke slapp motstanderne til. Kan vi slutte at løsning av klimaproblemene krever autoritær ledelse?

Politikerne har til nå ikke lykkes med å bli enige om vesentlig reduksjon av utslipp av klimagasser. Det skyldes trolig at de i spørsmål om klima og miljø står overfor visse dilemmaer som mennesker også i tidligere tider har balet med, blant annet noe som kalles ”the sucker’s effect” – at de som er snille, og som lojalt følger reglene, kan tape på det. Gunnar Sundqvist drøfter disse utfordringene i ”Mänsklighetens framtid och gemensamma dilemman”. Odd Busmundrud skildrer hva som kan skje om vi ikke lykkes i ”Framtidsvisjoner”. Blir løsningen å sende et ubemannede fly med ramjetmotorer til 40 km høyde og tømme ut 20 tonn kjemikalier hver time?.

Klimaspørsmålene reiser ikke bare teknologiske og politiske, men også dyptgående og vanskelige etiske problemer som ikke har opplagte svar. ”Hva skylder vi fremtidige generasjoner?” spør undertegnede i neste artikkel. Skylder vi de som først kommer til å leve om 250 år, noe som helst? (Skyldte de som levde i 1750 oss noe?) Ligger løsningen i velferdsetikk, i rettferdighetsmoral, i innlevelsesevnen, eller et annet sted?

I ”Menneskelige riskreaksjoner” drøfter Gunnar Sundqvist hvordan våre vanskeligheter med å håndtere klimaproblemene, kan henge sammen med den menneskelige psykologis manglende evne til å forholde seg til svært lange tidsforløp, og til prosesser hvor det er svært indirekte sammenheng mellom egne individuelle handlinger og følgene. Vi blir som padder som ligger i et kar med vann som meget sakte varmes opp, og som koker i hjel fordi de ikke har vett til å hoppe ut før det er for sent.

Noen tiltak er allerede innført. Et kvotesystem for CO2-utslipp gjelder blant annet i EU. I ”CO2-kvoter – hva er poenget?” forklarer Carina Heimdal, som har jobbet som analytiker av europeiske og internasjonale CO2-kvotemarkeder siden 2008, tanken bak CO”-kvotesystemet, og drøfter om det virker etter sin hensikt. Visste du at rett etter at systemet så smått begynte å fungere, så slo finanskrisen beina under det? Men at systemet likevel – paradoksalt – så smått fungerer?

Bidrar egentlig elektriske biler til å redusere klimautslipp og hindre global oppvarming. Og hva er egentlig NIMBY-effekten? Odd Busmundrud avslutter så nummeret med i fortelle om dette, og en god del annet.

I dette Dyade presenteres altså bidrag som illustrerer på ulike vis hvordan menneskenes sakte påvirkning av det globale klima utfordrer oss: politisk, psykologisk og etisk. Vi håper de bidrar til ettertanke og refleksjon.

God miljølesing!

acem.full.acemarticle.tags økokalypse, klima

Produkter

Dyade 2011/01: Økokalypse: Hva så?

 

Relaterte artikler

CO2-kvoter – hva er poenget?

Denne artikkelen forklarer grunntrekkene i handelen med CO2-kvoter.

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du lenger ned på siden.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2018 utgivelsene

1/18: Hvorfor speiler vi oss?  

2/18: Rus

3/18: Yoga

4/18: Vårt forhold til dyr. November 2018

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Utvalgte nummer og emneportaler

Emneportaler

Meditasjon

Meditasjon | Meditative tradisjoner | Mindfulness

Psykologi

Gruppepsykologi | Barnepsykologi | Drøm

Kultur

Litteratur | Kunst | Filosofi | Etikk | Musikk | Teater | Film

Livsstil

Vegetarianisme | Rus | Yoga | Helse

Samfunn

Reise | Historie | Politikk | Medier | Miljø | Samtid | Økonomi

Utvalgte nummer

1/18: Hvorfor speiler vi oss?  

2/18: Rus

3/18: Yoga

4/17: Meditasjon og helse

3/17: Skamfulle tanker

2/17: Revolusjon

16/3: Tyske tårer -krigstraumer lever videre i generasjoner

16/1: Truende mangfold

15/4: Jobbe, nave eller gråte -unge mennesker i møte med voksenlivet

15/1: Ensom eller tosom?  -om parforhold

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.