Sjokket

Jeg var kalt inn for å få svar på biopsi. De hadde villet se nærmere på den. Selvfølgelig var det en grunn til det. Legekontoret var kaldt og upersonlig. Jeg hadde kledd meg i lyse og lette sommerklær. Som om det var noe jeg måtte markere. Siste dag i frihet og uskyld. Merket samtidig en snikende følelse av uro. Det kunne komme en beskjed som ville snu opp ned på alt. Huff nei, ikke ta alle sorger på forhånd. Jeg så på sykepleierene som hastet til og fra. Som om jeg lette etter trygghet i uttrykkene deres. Som om det hadde noe å si om de virket bekymret eller ubesværet. Men akkurat der kunne jeg legge alt mulig inn i dem, tro at de visste. De var selvfølgelig opptatt av helt andre ting.

Legen kom ikke. Journalen min lå på skrivebordet. Skulle jeg ta den og lese den? Den var jo min? Skulle jeg stikke av med den? Så alt kunne bli borte. Men jeg ble sittende, dydig, engstelig kanskje rasende.

Så kom legen. Han så sørgmodig ut. Jeg hadde lyst til å komme med en spøk, feie alvoret bort. Men jeg gjorde det ikke. ”Det er påvist at du har brystkreft”, sa han.  Kreft – ordet smakte død. Tårene mine sprutet ut og de lyse klærne fikk våte flekker.  Ikke noe vil bli som før. Ikke mer ubekymret sommer. Var det begynnelsen til slutten? Punktum satt? Bare utsikt til en tid med sykdom og lidelse?  Ja, hva gjør vi nå da? Legen snakket om operasjon, behandlinger. Jeg hørte knapt etter, hvordan ville barna, mannen min og moren min reagere? Siden fortalte legen at noe av det verste han visste var å fortelle slikt til pasienter. Jeg vet ikke helt om jeg syntes synd på han. Hvem kunne jeg være sint på? Hvorfor skulle dette skje nå, hvorfor kunne ikke det ubekymrete vare?

Så skulle det fortelles til andre, til familie og venner. Jeg så de rådville ansiktene, hørte de stotrende ordene. De visste ikke hvordan de skulle reagere. Jeg prøvde å være så sterk og uanfektet som mulig. Late som ingen ting. Herregud det skjer da med så mange.  Kulen var ikke så stor. ”Mamma skal ta bort en kul i brystet”. Jeg fikk det til å høres ut som om ”mamma skal kjøpe melk på butikken” . Trodde jeg. Lite visste jeg at en annen mor til et av barna i klassen hadde vært døden nær av brystkreft. Jentungen sprang i full fart fra kjellerstuen opp til 2. etg. ”kommer du til  å dø, kommer du til  å dø? Hun mer hylte enn snakket. Det var da voldsomt tenkte jeg, skal jo bare ta en liten kul. Det ubekymrete livet vil fortsette. Bare en liten kul. Men vi var begge rystet.

Hvorfor hadde akkurat jeg fått dette? Var det noe med min livstil, med min psykologi, med meg som person? Hadde jeg for lite eller for mye hormoner. Hadde jeg trent for mye eller for lite, vært for sint, fortrengt for mye, sovet for lite. Skulle kanskje  aldri jobbet nattevakt en periode. Tankene surret . Andre vill tro at jeg var prototypen på sunn livsstil. Mat trening, meditasjon(?) Jeg hadde hatt en kul tidligere, men jeg hadde ikke fulgt opp så godt. Var jeg lemfeldig, destruktiv, fortjente jeg å dø? ( Men ingen små barn fortjener å miste en mor, ingen mor fortjener å miste en datter.)Det er jo bare en liten kul. Sommeren skal fortsette.

Jeg traff mange  kreftpasienter. For noen var det som om sykdommen hadde gitt dem nytt livsinnhold. Andre ville ikke snakke om det. Ikke fortrenge, heller  ikke dyrke, tenkte jeg. Hvor stor plass skal denne sykdommen få? Etter en stund var det ikke så viktig å finne årsaker. Det var en lettelse. Kreften var blitt en del av livet.

Så snart kulen var ute, hadde jeg behov for å erklære meg frisk. Cellegift og strålig var bare forstyrrelser. Jeg satt på venterommet med mange bleke og tynne pasienter. Kvinner med skaut for å skjule at håret var borte. Jeg var liksom for frisk til å være der. Jeg hadde jo bare hatt en liten kul. Jeg var en mamma midt i livet. På cellegiftstuen snakket vi  intenst om egne erfaringer. Hvordan reagerte dine barn, hva sa din mann? Sykepleieren kom og  sa at vi ikke måtte tenke på bekymringer, vi skulle være positive.  Vi himlet med øynene og fortsatte når hun gikk. Hvilken skole hadde hun gått på? Men lukten, den satt igjen. Jeg merker det enda. Når noen bruker vindusspylervæske i bil lukter det cellegift. Da kommer kvalmen og minnene om ubehaget som fulgte med. Litt verre ble det for hver behandling.

På venterommet var det blader med kjendiser som hadde slåss mot kreften. De som døde tapte. Så budskapet var at vi skulle kjempe. Som om vi hadde krefter til det. Var det ikke nok at vi var her, gjorde som legen sa. Jeg opplevde meg ikke som en del av en krig, ønsket mer å få slappe av.

Og så alle velmenede råd. Kreklingsaft og akupunktur. Og alle bøkene som jeg burde lese om hvordan man snur kreft til lykke.” Endelig har DU muligheten til å se hva som er viktig i ditt liv. ” Kanskje det . Kanskje ikke. Jeg ville først og fremst tilbake. Til barna, til jobben og aktivitetene. Til en eim av ubekymret sommer. Ikke for å slite meg ut. Men fordi det ga mening.

Men jeg visste at dette var livsalvor, At jeg egentlig ikke kunne bestemme noe. Jeg kunne drikke kreklingsaft og lese tykke bøker, men det var vanskelig å tro at det gjorde den store forskjellen. Den ubekymrete sommer hadde skyer på himmelen. Slik var det bare, det kunne ikke forandres eller viskes ut.

Produkter

Dyade 2012/02: Med ansikt mot døden

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.