Dyade 2016/02: Tapte verdener

Hva er det med ting som blir borte? Noe som har vært her en gang tidligere. Har dette en eksistens, uavhengig av tiden? Mange minner forsvinner raskt, mens andre blir værende en stund. Noen minner bringes videre til andre som kommer etter oss. I dette nummeret av Dyade reflekterer vi over ting som forsvinner med tiden. Hva gjør det med oss når noe blir borte?

Dyade 2016/02: Tapte verdener
Produkttype
Dyade
Språk
Norsk
Vekt
225 g
Pris
kr 100,00

 

| Mer

Flodhesten Lady Hamilton veide godt over ett tonn. Nils fra Svarverenga var den siste fra bygda som skilte mellom halvtjukk og heltjukk n-lyd i sin dialekt. Olav Engelbrektsson var den siste erkebiskop i Nidaros. Guy Rolands kone ble aldri igjen funnet i Paris. Skotten George Sinclair endte sine dager ved Kringen i Gudbrandsdalen. Felles for disse er at de tilhører fortiden, og de kommer aldri mer tilbake. Dette i motsetning til tusenbeinskrepsen på Geithetta, som hvert år formerer seg og svømmer omkring der, i en liten dam, etter 230 millioner år.

Alle disse møter du i dette nummeret av Dyade. I en verden som stadig mer styres av antall klikk, likes, nedlastninger eller siteringer, går vi her motsatt vei og skriver litt om noen av de tilsynelatende uviktige ting som er i ferd med å bli glemt. Og om hvorfor noen allikevel fortsatt prøver å huske dem. Er det noe poeng å minnes noe som har vært en gang? For eksempel røde flammer som brant et sted i Serengeti for 50 år siden? Har de en eksistens, uavhengig av tiden? Minner eksisterer. De er lagret som synaptiske spor i hjernen. Kanskje overføres de også til andre, kanskje dine barn vil fortelle videre historier som du selv opplevde en gang som liten. Eller kanskje dør de med deg. 

Innhold