Æresgjest i lukket selskap - en artikkel av Torbjørn Hobbel

Vi som var med i Acem fra begynnelsen i 1966, kjente til Dalai Lama og den tibetanske tragedie, og noen av oss følte et visst indre slektskap med en kultur, om enn svært forskjellig fra vår egen, som prøvde å finne en meditativ vei inn mot tilværelsens store spørsmål.

På vårparten i 1973 så Are Holen en avisnotis om at Dalai Lama for første gang var på vei ut i verden. Fra sitt eksil i fjellene i India skulle han også til Norge. Are Holen ringte Lauritz Johnson, som var leder for Tibetanerhjelpen og kjent fra NRK, og forhørte seg om programmet. Det var ikke omfattende. Det fantes ikke mange støttespillere her til lands, og den tibetanske gruppen av flyktninger var ikke stor. I løpet av telefonsamtalen ble de enige om at Acem kunne ta på seg å arrangere et større møte med Dalai Lama i Oslo.

Man skulle kanskje tro at et slikt arrangement var relativt greit i norsk offentlighet. Men sensitive forhold ble berørt. Kong Olav skal ha ønsket å treffe Dalai Lama, men regjeringen skal ha sagt nei. Kontakt med en tibetansk flyktning, overhode i det okkuperte Tibet, var allerede den gang noe Kina prøvde å stoppe. Norske myndigheter krevde derfor at det måtte være et lukket arrangement med adgang kun for inviterte, og politiet forlangte liste over alle deltagere.

 

Møte i Universitets Gamle festsal

Fredag 12. oktober 1973 arrangerte Acem møte med Dalai Lama i Universitets Gamle Festsal i Oslo. Da møtet skulle starte, sto noen ml-ere (marxist-leninister) på universitetsplassen med plakater og buet. "Dalai Lama go home!" Men Gamle Festsal var stappfullt med 550 inviterte gjester. Blant publikum var stortingsrepresentanter, biskoper, professorer og kulturpersonligheter i tillegg til tibetanere i Norge, medlemmer av Acem og tibetanerhjelpen. Are Holen ledet møtet sammen med Nils Simonsson, professor i indisk språk og litteratur fra UiO. Simonsson kunne tibetansk, og Are Holen var en av hans studenter i sanskrit.

 

Det ble et rørende møte med en 38 år gammel mann, som tilsynelatende knapt kunne et ord engelsk. Hva han sa, husker jeg ikke så mye av. Det må ha vært <italics>peace of mind</italics>, siden det var møtets tittel. Men én ting gjorde inntrykk. På lapper som ble samlet inn fra tilhørerne og oversatt til tibetansk, ble han spurt: " What is the essence of religion?" Det eneste engelske ordet han sa den kvelden, kom: <italics>Compassion</italics>. Medfølelse. Barmhjertighet. Dalai Lamas budskap har alltid vært <italics>compassion</italics>. Det går på tvers av religion og politikk. Igjen og igjen, i alle sammenhenger, snakker han om dette. Mannen utstråler også det samme. I følge den tibetanske buddhistiske tradisjon sies Dalai Lama å inkarnere <italics>compassion</italics> i verden.

Femten år senere

Det gikk mange år. Noen av oss fulgte med på hva Dalai Lama gjorde, og vi leste hans bøker og gledet oss over at han fikk en viss lydhørhet for sitt budskap. Dalai Lama var internasjonalt i ferd med å bli en stemme mange lyttet til. Dette til tross for at situasjonen for det tibetanske folk inne i Tibet var like begredelig.I 1988 skulle han igjen til Norge. Det kom en forespørsel til Acem fra den tibetanske eksilregjering gjennom Chungdak Dawa Koren. Hun var representant for tibetanerne i Norge, og senere Dalai Lamas europeiske representant i Genève. Kunne vi tenke oss å være med på å arrangere besøket? Jeg ble den fra Acem som fikk ansvar for dette. Acems sekretariat i Oslo ble stilt til disposisjon som Dalai Lamas pressekontor. Han ble intervjuet på Acem TV, og 8. oktober arrangerte vi et overfylt møte i Universitets Aula. Nøyaktig 15 år etter vårt første møte med Dalai Lama.

Avtaler avlyst

I forkant av besøket var alt klart med hensyn til møter med Dalai Lama og det norske establishment. Men samme morgen han landet på norsk jord, ble avtaler avlyst. Det ble tydelig at Kina også da bestemte hvem norske myndigheter skal møte eller ikke.  Statsminister Gro Harlem Brundtland hadde ikke tid. Utenriksminister Thorvald Stoltenberg, litt senere utnevnt til FNs høykommissær for flyktninger, våget heller ikke å treffe Dalai Lama, verdens kanskje mest kjente flyktning. Kåre Willoch, på den tid leder for Utenrikskomiteen på Stortinget, uttrykte til tross for regjeringens tilbaketog at han ønsket å møte Dalai Lama i Utenrikskomiteens lokaler i Stortinget. Men presset fra Kina ble for sterkt. Møtet ble avlyst. I et temanummer av <italics>Dyade</italics> ”Norsk dobbeltmoral. Norges forhold til Tibet og Kina” (3/1989), ble alt som skjedde, dokumentert. Temanummeret ble sendt til alle stortingsrepresentantene.

Fredsprisen

Året etter, i 1989, ble Dalai Lama tildelt Nobels fredspris. Mye var endret da flere fra Acem satt rundt bordet med skuespilleren Richard Gere og andre kjendiser under fredsprismottagelse på Grand Hotel i Oslo. Ved første besøk i 1973 var det knapt noen i den offentlige verden som brydde seg, og i 1988 hadde også det offentlige Norge snudd seg bort og toet sine hender.

 

For Dalai Lama åpnet fredsprisen mange dører som tidligere hadde vært lukket. Derfor er det trist at da han besøkte Norge i 2014, kunne det se ut som Nobelpris-effekten var i ferd med å gi seg. Igjen stengte norske myndigheter dørene. På vei ut av historienDalai Lama er i 2016 81 år og av rent biologiske grunner på vei ut av samtiden. Hans visjon om et fritt Tibet synes like langt unna som den gang han flyktet over Himalaya til India for snart 60 år siden. Verden har latt den økonomiske stormakten Kina diktere, men vi  får håpe og tro at Dalai Lamas utrettelige arbeide for Tibet ikke har vært forgjeves. Og som han sier: - Det eneste vi kan gjøre, er å gjøre så godt vi kan, om det vi kjemper for, vinner frem, er en helt annen sak.

Produkter

Dyade 2016/04: Meditasjon for fellesskapet

 

Relaterte artikler

2018-årgangen av Dyade

1/18: Hvorfor speiler vi oss?  

2/18: Rus

3/18: Yoga. September 2018

4/18: Vårt forhold til dyr. November 2018

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.