Nyere forskning tyder på at hjernen holder seg yngre hos regelmessig mediterende. Andre studier peker på tilsvarende effekt på arvestoffet.
Av alle aspekter ved aldring er ingen viktigere for livskvalitet enn de mentale funksjonsevner», skriver Joseph Loizzo ved Weill Cornell Medical College i New York (Loizzo 2009). Det er for tiden en optimistisk holdning i forskningsmiljøene til mulighetene for å ta i bruk meditasjon og andre typer stress-reduksjon, beriket læring og livskvalitet for å bedre eldres funksjoner. Det er en økende erkjennelse av at forløpet av aldringsprosessen ikke bare er fastsatt genetisk, men at den i stor grad er gjenstand for påvirkning gjennom ikke-medikamentelle forhold, bl.a. meditasjon. Av totalt 135 vitenskapelige artikler som er skrevet om temaet aldring og meditasjon opp gjennom årene (PubMed 04.10.2017), er 21 publisert i løpet av de siste 12 måneder. De fleste av disse fokuserer på potensialet for å motvirke aldringsprosesser i hjernen gjennom meditasjon.
Yngre hjerne
En av de mest bemerkelsesverdige studiene så langt ble publisert i fjor i tidsskriftet NeuroImage (Luders, Cherbuin et al. 2016). Prosjektet ble ledet av Eileen Luders, som er knyttet til både University of California i Los Angeles (UCLA) og Australian National University i Canberra, Australia. Hun har i flere år publisert studier av et materiale bestående av hjerneskanninger (MR) av 50 mediterende i Los Angeles-området. I denne gruppen av mediterende var flere ulike meditasjonsteknikker representert, bl.a. zen, vipassana, raja yoga-meditasjon og tibetansk meditasjon. De hadde praktisert regelmessig meditasjon, de fleste daglig, i alt fra 4 til 46 år, med et snitt på 19,8 år. Alderen varierte fra 24 til 71 år, med et snitt på 51,4 år. De var matchet med en like stor kontrollgruppe av personer som ikke hadde praktisert noen form for meditasjon, der alderen var lik fra person til person. Det geniale i denne sammenheng var at Luders etter hvert fant ut at de kunne bruke hjerneskanningene til å studere effekten av meditasjon på hjernens aldringsprosess.
De tok derfor frem igjen de samme hjerneskanningsbildene de hadde brukt til andre studier og matet dem inn i en datamaskin med et algoritme-program som analyserte volum-baserte trekk ved hjernene som varierte med alder. Resultatet ble en tallskala de kalte BrainAGE index, dvs. den alder den enkelte hjerne ser ut til å ha basert på skanningen. For kontrollhjernene fant de svært godt samsvar mellom de enkelte personers virkelige alder og den kalkulerte BrainAGE. Men for meditasjonshjernene var det en forskjell. Det viste seg at ved 50 års alder var «hjernealderen» 7,5 år lavere enn de tilsvarende kontrollhjernene, dvs. mediterende personer på 50 år hadde en hjerne som en 42,5-åring. Forskerne var interessert i om denne forskjellen forandret seg med økende alder. De fant at for hvert år man la til over 50 hos personer i meditasjons-gruppen, var hjernealderen 1 måned og 22 dager ytterligere yngre i forhold til den kronologiske alderen. I kontrollgruppen var det for alle aldere samsvar mellom hjernealder og kronologisk alder. Så en 60-åring i meditasjons-gruppen hadde en hjernealder som tilsvarte en 51-åring i kontrollgruppen.
Forskerne hevdet i artikkelen at disse funnene kan tyde på at regelmessig meditasjon bidrar til å bevare hjernen bedre enn det som er vanlig ut fra alderen. Dette har muligvis å gjøre med at nervecellene og synapsene under meditasjon blir aktivert på en stimulerende måte.
Yngre arvestoff
I en helt fersk studie (Chaix, Alvarez-Lopez et al. 2017) hvor flere franske og amerikanske universiteter har samarbeidet, ble 18 mediterende og 20 ikke-mediterende sammenlignet. De mediterende praktiserte meditasjon minst 30 minutter daglig, hadde holdt på i minst tre år og vært på minst tre meditasjonsretretter. I denne studien undersøkte ikke forskerne hjernen til forsøkspersonene, men de tok en enkel blodprøve. De undersøkte så grad av aldring i arvestoffet, målt ved såkalt DNA-metylering. Det er tidligere vist at DNA-metylering øker med alderen, og at dette samsvarer med risiko for sykdom, også kognitive forstyrrelser. I denne studien fant forskerne at der metyleringen som forventet økte med alderen hos kontrollgruppen, var de mediterende beskyttet mot denne epigenetiske aldringseffekten. Forskerne påpeker at regelmessig meditasjon over flere år kan vise seg å være et brukbart middel for å redusere effekten av aldring på kroppens celler og dermed motvirke aldersbetingede sykdommer.
Yngre celler
Arvestoffet i kroppens celler er også utsatt for aldring. Også her ser det ut til at meditasjon har effekt. Det har i noen år vært kjent at stress fremskynder cellenes aldringsprosess. Det skjer ved erodering av telomerer – en slags proteinkapsler som beskytter kromosomenes ender. Oppdagelsen av telomerene resulterte i en Nobel-pris i 2009, til bl.a. Elizabeth Blackburn ved University of California i San Francisco. Jo kortere telomerer, desto større risiko for sykdom og død. Telomerkapslene slites ut med alderen, men jo mer samlet stress i livet, desto raskere skjer forkortelsen (Epel, Blackburn et al. 2004). I 2009 viste det samme forskerteamet at meditasjon har effekt mot forkortelse av telomerer og mot cellenes aldring (Epel, Daubenmier et al. 2009). I fjor kom så en ny overraskende vending i denne forskningen: Et spansk forskerteam viste at den egenskapen ved meditasjonspraksisen som var viktig for telomer-effekten, var at de mediterende lot være å unngå negative følelser og tanker (Alda, Puebla-Guedea et al. 2016), noe som samsvarer godt med erfaringer med Acem-meditasjon og virkning mot stress. I Acem-meditasjon legges det vekt på å akseptere tankene og følelsene som de er, uten å sensurere vekk negative tanker og følelser.
At hjernen gradvis svekkes med alderen, regnes som normalt. For en del av oss svekkes kognitive funksjoner noe mer enn det normale; dette kalles mild kognitiv svikt og regnes ikke som demens. Det mange forskere er ute etter, er å finne ikke-medikamentelle metoder som kan bremse utviklingen, hindre at den progredierer til demens, eller kanskje aller helst at prosessen kan reverseres slik at man gjenvinner noen av sine tapte funksjoner. En av de ikke-medikamentelle aktiviteter som ser ut til å ha effekt, er fysisk trening. Men i en lang rekke artikler påpekes det at meditasjon også er blant de intervensjoner man har forventninger til, ikke minst fordi den hos ikke-aldrende personer er vist å forsterke oppmerksomhet og andre kognitive evner (Dresler, Sandberg et al. 2013). For tiden er dette et aktivt forskningsområde, som vil følges med stor interesse fremover, selv om ingen avgjørende, store studier ennå er publisert.
Referanser
Alda, M., M. Puebla-Guedea, B. Rodero, M. Demarzo, J. Montero-Marin, M. Roca and J. Garcia-Campayo (2016). "Zen meditation, Length of Telomeres, and the Role of Experiential Avoidance and Compassion." Mindfulness (NY) 7: 651-659.
Chaix, R., M. J. Alvarez-Lopez, M. Fagny, L. Lemee, B. Regnault, R. J. Davidson, A. Lutz and P. Kaliman (2017). "Epigenetic clock analysis in long-term meditators." Psychoneuroendocrinology 85: 210-214.
Dresler, M., A. Sandberg, K. Ohla, C. Bublitz, C. Trenado, A. Mroczko-Wasowicz, S. Kuhn and D. Repantis (2013). "Non-pharmacological cognitive enhancement." Neuropharmacology 64: 529-543.
Epel, E., J. Daubenmier, J. T. Moskowitz, S. Folkman and E. Blackburn (2009). "Can meditation slow rate of cellular aging? Cognitive stress, mindfulness, and telomeres." Ann N Y Acad Sci 1172: 34-53.
Epel, E. S., E. H. Blackburn, J. Lin, F. S. Dhabhar, N. E. Adler, J. D. Morrow and R. M. Cawthon (2004). "Accelerated telomere shortening in response to life stress." Proc Natl Acad Sci USA 101(49): 17312-17315.
Loizzo, J. (2009). "Optimizing learning and quality of life throughout the lifespan: a global framework for research and application." Ann N Y Acad Sci 1172: 186-198.
Luders, E., N. Cherbuin and C. Gaser (2016). "Estimating brain age using high-resolution pattern recognition: Younger brains in long-term meditation practitioners." Neuroimage 134: 508-513.
