Forelskelsens rus

Når vi er forelsket, kan vi preges av en ukritisk blindhet. Vi ser det hos den andre som vi ønsker å se, og kun i mindre grad den andres reelle personlighet. Forelskelsens speil forvrenger partneren.

UKRITISK BLINDHET - VELSIGNELSE ELLER FORBANNELSE?

Forskerne har spurt om denne forblindelse er en velsignelse eller en forbannelse. De fleste mener det første - ikke fordi det fører til lykkelige forhold, men fordi det fremmer pardannelse og dermed genenes videreføring. Forbannelsen er at vi treffer våre viktigste livsvalg i en tilstand hvor vi er dårlige til å vurdere og treffe valg.

Hvorfor er våre partnerspeil så forvrengt? Forskerne mener at vi skal helt tilbake til begynnelsen av livet for å finne svaret. Den lille babys første relasjon til sine foreldre (eller andre omsorgsfigurer) rommer også vår første forelskelse. De tidligste relasjoner er med på å forme både hva vi som voksne forventer av en partner, og hva vi selv har å gi. De danner indre representasjoner av hvordan en mann og kvinne skal være. Er du blitt avvist og forlatt som liten, kan du ha en tilbøyelighet til å velge en partner som avviser deg og kanskje i siste omgang forlater deg. Var mor eller far dominerende, kan du (uten selv å se det pga det forvrengende speil) velge en tilsvarende partner. Hadde du voldelige foreldre, kan du ha en tendens til å velge en voldelig partner. Det dreier seg om en speiling av fortiden som vi er blinde for, med mindre vi forsøker og får hjelp til å se.

TILKNYTNING OG UTVIKLING

I barndommen er barnets tilknytning til primære omsorgsfigurer helt sentral for en sunnutvikling av selvfølelse, identitet, trygghet og nysgjerrighet. Barnet speiler seg i den voksnes nærhet og oppmerksomhet som inngir barnet ro og selvtillit.

Også som voksne spiller vår evne til tilknytning en stor rolle, og også voksne speiler seg. Forskning har vist hvordan parforhold involverer alle de tilknytnings-relaterte prosesser, som opprinnelig ble beskrevet for barn-foreldre relasjonen. Parforhold og kjærlighet involverer en tilknytning mellom partene som gjør parforholdet til en ”sikker havn” og en trygg base i en usikker verden. Parforholdet innebærer et følelsesmessig bånd som kanskje først blir tydelig for en når forholdet er truet, skadet eller man mister partneren. Bowlby (1982) var den første til å foreslå at barn fra fødselen er utstyrt med et psykobiologisk system (kalt attachment behavioral system), som motiverer dem til å søke nærhet til mor, far eller andre primære omsorgsfigurer for å oppnå beskyttelse fra fysiske og psykiske farer og få hjelp til følelsesmessig regulering, velbefinnende og gradvis tiltagende selvstendighet (self efficacy).

Systemet aktiveres når følelsen av sikkerhet trues av en reell eller opplevd fare, eller hvis tilknytningspersonen ikke er tilstrekkelig nær og interessert, eller ikke reagerer. Barnet søker da automatisk mot tilknytningspersonen for å oppnå reell eller symbolsk nærhet og speiling. Denne aktivering fortsetter inntil følelsen av trygghet og beskyttelse er gjenopprettet, hvoretter systemet lukker seg, og barnet igjen kan orientere seg mot andre aktiviteter og utforske verden.

HVEM SØKER DU TIL NÅR DU FØLER DEG TRIST?

Bowlby og andre etter ham har vist hvordan tilknytningssystemet er aktivt gjennom hele livet og helt sentralt for etablering og vedlikeholdelse av parforhold som voksen. Han mener at det er et av hovedelementene i kjærlighetsforhold. Som voksen er ofte partneren den viktigste tilknytningsfigur, men også f eks søsken, foreldre og venner kan være tilknytningsfigurer, på samme måte som f eks. terapeuter eller religiøse ledere. De gir oss trygghet og sikkerhet mot fysiske og psykiske farer, og mot til å utforske og lære om verden omkring oss. Forsøk har f eks vist at hvis en person skal holde et foredrag, er han mindre nervøs og engstelig på forhånd, og mere tilfreds etterpå, hvis partneren sender oppmuntrende, støttende og beroligende SMS-beskjeder, enn hvis partneren sender likegyldige SMS’er eller slett ikke sender noen.

Dannelse av trygge relasjoner med partneren er avhengig av partnerens sensitivitet og responsiveness til det ønske om nærhet og intimitet som personens tiltagende tilknytning vekker. Dette får den tilknyttede person til å føle seg mere tilfreds, gladere, utadvendt og vennligere ovenfor andre. Når partneren ikke er tilgjengelig og ikke besvarer personens ønske om nærhet, kan den tilknyttede person bli engstelig og hyperfølsom overfor tegn på kjærlighet eller mangel på samme, for anerkjennelse og for avvisning.

I forsøk har man bedt personer besvare spørsmål som ”Hvem liker du å tilbringe tid sammen med?”, ”Hvem søker du til når du føler deg trist?”, ”Hvem føler du at du alltid kan stole på?”. Unge voksne som var i et langvarig parforhold, foretrakk partneren når de trengte nærhet, trygghet eller beskyttelse, men når det var overveielser om f eks valg av utdannelse, var foreldrene sentrale tilknytningsfigurer. Vårt tilknytningssystem slås av og på alt etter mstendighetene. I et forsøk skrev deltagerne dagbok i 21 dager. På dager preget av stress søkte forsøkspersonen mer nærhet til partneren enn på rolige dager, og partneren ga også mer nærhet og oppmerksomhet når forsøkspersonen viste tegn på stress. Et annet forsøk fikk frem at blodtrykket er lavere (som uttrykk for mer avspenthet), når forsøkspersonen var sammen med partneren (også når man så bort fra intimt samvær), enn når de var sammen med andre personer eller alene. Det tyder på at alene partnerens nærvær har positive effekter. Undersøkelser har også vist at f eks fødselsveer og smerter etter operasjon er mindre når partneren er til stede og kan trøste, holde en i hånden og støtte, enn hvis man er alene. Skanning har vist at når partneren holdt forsøkspersonen i hånden, var det mindre aktivitet i områder i hjernen som har å gjøre med stress, mens andre områder i hjernen som har å gjøre med belønning, ble aktivert.

Ved observasjon av par i avgangshallen på en flyplass er det stor forskjell på de par som skal reise sammen (viser ikke noen tegn på at tilknytningen er truet), og andre par hvor kun den ene skal reise (her ses tegn på aktivering av tilknytningssystemet ved å holde rundt hverandre, stå tett, søke øyekontakt, tale fortrolig o l). I parforhold med god tilknytning ses også større tendens til at partnerne hver for seg er utforskende og nysgjerrige på å søke nye utfordringer og utvikling.

UTRYGG TILKNYTNING

Hvis foreldrefigurene ikke er stabile eller ikke responderer på barnets behov for nærhet og støtte, vil barnets søken mot dem ikke ha en beroligende og helende effekt. I stedet kan tryggheten undergraves og negative selvbilder
formes. Det kan begrense barnets evne til trygg tilknytning senere i livet til partnere og andre viktige personer. Man taler om to forskjellige aspekter av utrygg tilknytning: angst for tilknytning og unngåelse av tilknytning. Personer som har forstyrret tilknytningsevne og dårlig selvfølelse, har mindre tendens til å søke trøst, hjelp og støtte fra sine nærmeste, og de er også mindre tilbøyelige til å være sensitive og respondere på partnerens behov for nærhet. I slike parforhold kan de gode effekter av tilknytning være fraværende eller likefrem erstattet av negative virkninger av partnerens nærhet.

ILLUSJONEN OM SAMMENSMELTNING

I boken Why is it Always about You? The seven deadly sins of narcissism har forfatteren og psykoterapeuten Sandy Hotchkiss et eget kapittel om Narcissists in Love: The Fusion Delusion. Sunne parforhold kjennetegnes etter Hotchkiss’ oppfatning av gjensidighet og evnen til å opprettholde normale grenser mellom selvstendige mennesker, hvor man også kan forenes i gleden over samvær og gjensidig tiltrekning. Forhold preget av narsissisme bygger ofte på en illusjon om en slags fullstendig enhet. Den typiske narsissist kan haet intenst behov for nærhet til andre for å bygge seg selv opp, noen ganger ved å dominere og bryte andre ned.

Hotchkiss mener at narsissisten ofte velger et kjærlighetsobjekt som ikke bare beundrer vedkommende, men også er mindre sterk, eller lett lar seg dominere. Men blir den andre for underlegen, kan det gå helt galt. Respekt fra en dørmatte er ikke mye å sole seg i. Hotchkiss beskriver en sann narsissist som så grenseløs, krevende og ikke-empatisk at det å innlede et forhold er som å gå inn i en dør med et skilt hvor det står: Oppgi deg selv alle dere som går inn her! Narsissisten søker et speil som reflekterer egen storhet og et inflatert selvbilde mot skammen, men ikke en selvstendig partner. Den andres selvstendighet må ofres.

Produkter

Dyade 2018/01 Magiske speil - selfier, partnervalg og selvinnsikt

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2018 utgivelsene

1/18: Hvorfor speiler vi oss?  

2/18: Rus

3/18: Yoga

4/18: Vårt forhold til dyr

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.