Har vi som samfunn råd til et tredje rusmiddel?

Nora Volkow intervjuet av Svend Davanger

Cannabis skaper vedvarende forandringer i hjernen

– Når det gjelder spørsmålet om legalisering av marihuana, vil det være alvorlige helsemessige og øknomiske konsekvenser som må undersøkes nøye og som går langt utover de enkle slagordene vi møter i den offentlige debatten. Alle data tyder på at hvis vi vurderer kostnader for liv og helse ved å legalisere et stoff som cannabis, så er de gigantiske.

Dette hevder Dr. Nora Volkow, lege og forsker, direktør for National Institute on Drug Abuse (NIDA) utenfor Washington, D.C. Hun har latt seg intervjue av Dyade til dette nummeret. NIDA finansierer store deler av verdens forskning på rusmisbruk og avhengighet. Nora Volkow er opprinnelig fra Mexico, hvor hun vokste opp og tok sin medisinske grunnutdanning. Hun er oldebarn av den russiske revolusjonslederen Leon Trotskij.

Debatten om legalisering

– Hvis vi legaliserer et stoff som cannabis gjør vi det allment tilgjengelig, normene rundt det blir endret, og derfor øker vi sannsynligheten for at folk vil prøve det ut og bruke stoffet. Men vi åpner derved ikke bare opp for det på en nøytral måte, vi skaper også en industri hvor det økonomiske overskuddet baseres på dens evne til å få folk til å bruke stoffet. Og jo mer folk forbruker, jo mer penger tjener denne industrien. I dette tilfellet snakker vi om et produkt som er iboende vanedannende. Ut fra det vi vet i dag, vil legalisering føre til en kraftig økning av de negative konsekvensene.

– Fra mitt ståsted, stiller jeg meg selv følgende spørsmål: Har vi som samfunn råd til et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av økt sykdom og dødelighet ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol? Det er dette spørsmålet som er mitt utgangspunkt. Skal vi ta lærdom av historien, viser erfaringene med alkohol og nikotin at legalisering av marihuana vil øke tallet av mennesker som lider av skadevirkningene av marihuana, blant annet avhengighet, ulykker og svekkede kognitive evner.

Jeg har inntrykk av at den offentlige debatten om legalisering av marihuana er ganske intens. Det er en polarisert og krass debatt. Er dette en oppfatning du deler?

– Det er mange ekstreme standpunkter, ja. Noen hevder: «Det er ingenting galt med cannabis, det er et trygt stoff!» Det ville være fantastisk om dette stemte! Men slik er det ikke. Andre sier på sin side at dette stoffet er forferdelig farlig, på nivå med heroin. Men det er faktisk ikke på nivå med heroin. Det er et stoff som kanskje tilsvarer alkohol, både når det gjelder behagelige effekter og tendens til å skape avhengighet. Det har mange negative konsekvenser som i særlig grad påvirker utviklingen av hjernen. Derfor vil så barn og unge sannsynligvis bli påvirket mer negativt enn voksne. Ståstedene i denne debatten har alltid vært preget av motsatte utgangspunkter. Når sant skal sies har vi å gjøre med et stoff som både er avhengighetsskapende og skadelig, og legalisering vil ganske sikkert forsterke de negative effektene det allerede har her i USA.

– Så for samfunnet vårt, hvor vi har et ansvar for befolkningens velferd, er spørsmålet: Hva gir mest mening når det gjelder folkehelsepolitikken? Og det er her politikere lett blir emosjonelle, mer enn faktabaserte. Hovedproblemet er egentlig at mange av de argumenter og begrunnelser som er tatt i bruk til fordel for legalisering av marihuana, ikke er basert på vitenskapelig evidens.

– Men for vår del, som vitenskapelig institusjon, kan vi ikke komme med uttalelser som ikke støtter seg på god forskning. Mens marihuana-industrien kan tillate seg å komme med hvilke påstander den vil, uten at noen krever dokumentasjon fra dem. At marihuana kan kurere Alzheimer, at det kan kurere kreft, at det er en plante, at det er naturlig og ikke skadelig. Industrien hevder akkurat det den vil. Så, vi slåss i oppoverbakke når det gjelder å kunne formidle informasjon, og vi befinner oss ikke på en bane som er lik for alle. Som et resultat av dette har normene endret seg dramatisk de siste fem-seks årene med hensyn til oppfatningen av at marihuana ikke er skadelig, til tross for at det ikke foreligger data til støtte for en slik påstand. Tvert i mot, stadig flere nye studier fortsetter å dokumentere de skadelige effektene av cannabis-bruk. Men igjen er det en forvrengning som skapes i media, som leder mange til å søke å få bekreftet sine egne valg og handlinger basert på hva de hører, uten å ha en kritisk vurdering av hva de lytter til og bevisene bak det.

Avhengighet

Hva vil det si å være rusavhengig?

– Avhengighet vil si at en person mister evnen til å kontrollere sitt inntak av rusmidler og ikke klarer slutte å ta dem, selv når han eller hun ikke lenger ønsker å ta dem. Overgangen skjer i det man går fra at man faktisk ønsker å innta rusmiddelet, til en tilstand der man mister kontrollen over inntaket. Og som et resultat av dette forbruker man svært store mengder av stoffet på måter som er skadelige for en selv.

Er det ikke også en del av problemet, at folk som er avhengige på denne måten, vil ha en tendens til å redusere sin interesse for andre aspekter av livet i forhold til sitt rusmisbruk?

– Ja, dette er riktig, og etter hvert som du blir mer og mer avhengig av stoffet, vil gleden du får fra andre ting i livet gradvis forsvinne. Ting som ellers pleier å motivere deg og engasjere deg, vil bety mindre for deg når du er avhengig av rusmiddelet. Og det eneste som virkelig driver deg, er å få tak i stoffet og konsumere det. Derfor ser vi at stoff-avhengige personer i større eller mindre grad får sine liv ødelagt, de går litt i oppløsning. De normale forholdene i livet som motiverer de fleste av oss og holder oss aktive og engasjerte er ikke lenger av samme verdi for personer som er avhengige av stoffet. Men i virkeligheten er dette en to-veis relasjon. Når folk på denne måten etterhvert mangler incitamenter for å være aktive og engasjerte, er det desto lettere å ty til rusmisbruk og bli avhengige. Og dermed starter en ødeleggende syklus.

Vi vet alle at man kan være avhengig av heroin, av kokain, av alkohol, eller sigarettrøyk. Men finnes det virkelig bevis for at man kan bli avhengig av hasj eller marihuana? Mange hevder at marihuana og hasj er lite avhengighetsskapende.

– Ja, både dyreforsøk og kliniske data fra mennesker viser at marihuana er et vanedannende stoff. Det vitenskapelige beviset på om et stoff gir avhengighet eller ikke, er dels basert på stoffets evne til å fremkalle bestemte atferdsmønstre hos forsøksdyr, og dels på dets evne til å fremkalle visse kjemiske forandringer i hjernen. Slik som hos mennesker, kan du få forsøksdyr til å bruke store mengder av et slikt stoff, til store kostnader for dem selv. Du kan gjøre dette med kokain, du kan gjøre det med alkohol, og du kan gjøre det med cannabis, som er den aktive ingrediensen i marihuana.

– Dernest kan vi se på hjernen til dyr som har vært utsatt for marihuana, at det forekommer nevroplastiske forandringer, som tilsvarer de som er observert for andre stoffer, som kokain eller heroin. Så tilsammen ser vi at både den nevrokjemiske og atferdsmessige profilen som er kjent fra annen avhengighet også er tilstede ved bruk av cannabis. Disse dyreforsøkene utgjør samlet sett et bevis for at dette er et stoff som er vanedannende.

– Når vi så går til mennesker, ser vi de sammen nevrokjemiske og atferdsmessige effektene som hos dyr. Men det viktigste er kanskje de epidemiologiske holdepunktene: Det er en viss prosentandel av mennesker som blir utsatt for marihuana som blir tvangsmessige brukere, de vil bruke det selv om de egentlig ikke lenger ønsker det, i mye høyere mengder enn de hadde tenkt seg, og på måter som påvirker deres liv på negative måter. Hvis de prøver å slutte, får de abstinenser. Det er store variasjoner i hvilken andel av brukere som faktisk blir avhengige. Våre analyser tyder på at folk som begynner med cannabis som tenåringer har fire til seks ganger så stor sannsynlighet for å bli avhengige som voksne brukere har.

Helsefare - Motoriske ferdigheter

Det er også mange som hevder at marihuana og hasj er relativt trygge rusmidler, at de er lite farlige. Finnes det annen helsefare knyttet til fritidsbruk av marihuana, enn avhengighetsproblemet?

– Ja, det gjør det. Slik vi ser det også med andre stoffer, for eksempel nikotin. På den ene siden er det mange som røyker tobakk hele livet, uten vesentlige negative helse-effekter, uten tegn til kreft eller lungesykdom. Men på den andre siden kan bruk av nikotin for andre igjen føre til lungesykdom og i noen tilfeller kreft. Det samme er tilfellet med marihuana, mange mennesker vil ikke oppleve skadelige effekter, mens andre igjen vil få slike effekter. Én av faktorene som bestemmer dette er dine gener. Men enda viktigere er selve innholdet av cannabis. Jo høyere konsentrasjoner av cannabis i hasj og marihuana, desto større er sannsynligheten for at du vil få negative effekter på helsen. Én slik negativ effekt, som særlig er knyttet til høye konsentrasjoner av cannabis, er psykose. Hvis dosen av cannabis er høy vil mange utvikle psykotiske episoder.

– Den andre effekten, som er ganske vanlig, er dårlig koordinering av kroppsbevegelser, det vi kaller motoriske ferdigheter. Knyttet til dette er også endringer i sanseopplevelser, særlig tidsoppfatningen. Dette er viktige funksjoner i vårt daglige liv, og forstyrrelser i disse kan bli veldig farlige, ikke minst når vi kjører bil. Hvis du feilberegner tiden det tar for en annen bil å krysse over fra høyre, kan du ta en beslutning som fører til kollisjon. Så, forbruket av marihuana fører til ulykker, både på grunn av koordinasjonsproblemer, men også ved at det forstyrrer din evne til å beregne tiden.

Snakker du nå om hva som skjer under akutt rus, eller kan dette også være tilfelle utenom selve misbruket, til andre tider?

– Effekten på styring av kroppsbevegelser samt effekten på tidsoppfattelsen gjelder først og fremst endringer som oppstår mens man er beruset med marihuana. Men spørsmålet som mange stiller seg er naturligvis hvor lenge rusen varer? For cannabis er et litt spesielt rusmiddel i så måte, fordi det lagres i fettvev og kan holde seg i kroppen i lang tid.

Hvor lenge sitter rusen i kroppen?

– Spørsmålet er om cannabis holder seg i kroppen i tilstrekkelig høye konsentrasjoner til å fortsette å forstyrre disse prosessene over lengere tid? Det er faktisk data som tyder på at man kan ha nedsatt motorisk kontroll og kjøreevne ganske lenge - opp til to eller tre uker - etter å ha røykt marihuana. Så har du først fått stoffet inn så har det en effekt som er svært langvarig på grunn av lagring av marihuana i kroppen. Det lekker ut fra fettvev, litt etter litt, over lang tid. Dette er svært forskjellig fra det som er tilfelle med alkohol, som har svært kort tilstedeværelse i kroppen. Hvis man drikker alkohol og blir beruset, så er man tilbake til normal funksjon igjen noen timer senere. Slik er det ikke med marihuana. Effekten her varer mye lenger.

Cannabis skaper vedvarende forandringer i hjernen

– Men det er et annet aspekt ved spørsmålet, nemlig om det er noen effekter av marihuana som kan fortsette etter at det ikke lenger er noe cannabis i kroppen din? Og svaret er ja, det er holdepunkter for langvarige, vedvarende forandringer hos individer som har brukt relativt store mengder marihuana. Er de irreversible? Det vet vi ikke. Vi vet heller ikke om disse endringene er "forårsaket" direkte av marihuana-forbruket eller om de på annen måte er "assosiert" med det. Ikke desto mindre, man finner vedvarende og signifikante endringer i hjernens struktur etter bruk av marihuana. For eksempel viser noen hjerneområder, som amygdala og hippocampus, tegn til atrofi eller hjernesvinn. Dette er en viktig observasjon, fordi disse to områdene er involvert i emosjoner og hukommelse. Hvis du ser på alle studiene som har undersøkt disse strukturene i hjernen, har de, bortsett fra en eller to, konsekvent vist at det er en nedgang i størrelsen på disse strukturene hos individer som har brukt marihuana. Dette sier også noe om svekket funksjon, for regulering av emosjoner og hukommelse.

– I tillegg har en del studier også begynt å vise at mønstrene av nervebaner i hjernen er forstyrret hos vanlige marihuana-røykere. Disse koblingsmønstrene er viktige, for de avgjør mye av hjernens funksjon. Dette er endringer som har blitt sett også etter at personen har sluttet å ta marihuana, i mange tilfeller flere år etter at de har avsluttet forbruket.

– Det avgjørende spørsmålet er hvilke konsekvenser disse endringene har. Derfor har forskerne studert hva som skjer med disse menneskene, når det gjelder kognitive prestasjoner og ytelser. Mange studier har vist at folk som røyker marihuana regelmessig presterer dårligere i kognitive oppgaver, også når de ikke lenger er beruset. Så de har altså kognitive svekkelser. Men så kommer spørsmålet: "Vel, de røyker marihuana nå, men de var kanskje sånn i utgangspunktet, altså før de begynte å røyke marihuana? Kanskje det egentlig er derfor de røyker i utgangspunktet?" Samlet sett er min vurdering at marihuana bidrar til disse forandringene, og at vi ikke bare kan tilskrive svekkelsene til at de alltid har vært sånn, før de begynte å bruke marihuana.

– Det er i ferd med å etableres en enighet blant forskerne om dette, fordi nye studier viser at endringene er tydelige også når man kontrollerer for forskjeller i grunnleggende kognitiv funksjon, før det oppstår tegn til avhengighet. Så, kognitive evner ser ut til å bli påvirket, og den mentale funksjonen som klarest synes å være påvirket av marihuana, er motivasjon. Og dette er hva både forskere og allmennheten har sagt i mange år: Når folk røyker marihuana regelmessig, spesielt når de røyker det daglig, mister de sin motivasjon for ting i livet, de blir umotiverte og likegyldige. De har ikke lenger drivkraften i seg til å gjøre ting og de har dermed større risiko for å droppe ut av skolen eller slutte i jobben. Denne mangelen på motivasjon, svikten i drivkraft og energi, er altså en annen av de negative atferdsmessige konsekvensene som vi ser ved gjentatt bruk av marihuana.

Sårbarhet

Du nevnte at noen mennesker er mer sårbare for de negative effektene av marihuana enn andre?

– Ja, vi har sett at dette er tilfellet for hvert eneste rusmiddel vi har undersøkt. Hos noen mennesker er det ingenting som går galt, det skjer ingenting med dem, så langt vi kan se, uansett hva de tar. Mens andre er veldig følsomme. Men kanskje er det ingen grunn til å bli så overrasket, faktum er at vi finner det samme fenomenet ved smittsomme sykdommer. Noen har stor motstandskraft mot dem, eller de blir ikke engang blir smittet. Dette er altså ikke unikt for narkotika. Det er bare menneskelig biologi.

Ville det være et alternativ i fremtiden at man kan ta tester for å sjekke om man er utsatt for uheldige effekter av hasj eller marihuana? Hvis man ikke er sårbar, kan man kanskje få beskjed om at det er trygt å bruke det? Men hvis man er utsatt for uheldige effekter, får man ikke kjøpe stoffene?

– Det ville vært fantastisk! (Latter) Men vi har ikke noe slikt. Ikke engang for tobakksrøyking. Hvis vi hadde hatt slike tester, kunne man ta en, og hvis den var negativ kunne man deretter røyke sigaretter så mye man orket, vel vitende om at du ikke får kreft! Men vi har absolutt ingen slik måte å sjekke hvem som er sårbare eller ikke. I fremtiden har vi kanskje tester for å fortelle om du er mer eller mindre sårbar.

– Men det vi er i ferd med å se tydeligere, oppi all denne usikkerheten, er på den ene siden at gener kan påvirke deg, men på den andre siden at din sårbarhet for sykdom også er svært avhengig av hvordan du reagerer på miljøet. Så, du har kanskje gener som beskytter deg mot å utvikle kreft når du røyker sigaretter. Men allikevel, hvis du røyker sigaretter, og du blir utsatt for en helt annen miljøpåvirkning samtidig, da kan du fortsatt utvikle kreft. Noe som ikke ville skjedd hvis du ikke røykte i det hele tatt. Vi ser nå at det ikke holder å bare svare på sensitivitetsspørsmålet isolert, men at det finnes forgreninger og en eksplosjon av alternative muligheter, som er betinget av svært komplekse samspill mellom gener og miljø. Når vi nå går tilbake til rusmidler, kan vi en dag finne ut hvem som vil være mer eller mindre mottakelige for å bruke, eller like, stoffer eller bli avhengige av dem, basert på deres egne gener. Men dersom man får tilgang til denne informasjonen blir man utsatt for en stressende situasjon, og på grunn av din genetiske disposisjon, er man kanskje også spesielt sårbar for de uheldige effektene av kronisk stress. Så reaksjonen på stress knyttet til hva man får vite av testen kan selv påvirke ens stoffbrukt og ens avhengighetsrisiko i negativ retning.

– Faktisk gir forskningen om marihuana dermed et veldig godt eksempel på dette samspillet mellom gener og miljø. Et spørsmål som har skapt stor bekymring er i hvilken utstrekning marihuanabruk kan forårsake schizofreni. Vi vet at det er en kobling der, men det viser seg at marihuana vil øke risikoen for schizofreni kun hos individer som har genetisk sårbarhet for dette. Så kanskje har du ikke gener som gjør deg utsatt for marihuanaavhengighet, men at du likevel har gener som gir deg høyere risiko for schizofreni hvis du faktisk røyker marihuana. Med disse genene har du altså langt større sannsynlighet for å ende opp med schizofreni dersom du røyker marihuana enn andre har.

– Kort sagt, dette er ikke svart og hvitt. Men vi får vi stadig mer kunnskap og forstår bedre hvordan slike ting henger sammen. Vi kommer til kunne tilby flere mennesker å kartlegge genene sine, genotyping, og vi kan derfor en dag være i stand til å identifisere for eksempel også hvilken kombinasjon av faktorer som gjør deg mer utsatt for leversvikt hvis du drikker alkohol. Dette kan gi meg informasjon som kan hjelpe deg med å regulere atferden din, de valgene du tar. Så når du får denne typen kunnskap, vil du ha muligheten til å tilpasse og minimere bivirkninger. Så det kommer sannsynligvis til å hjelpe oss med våre valg, men det vil alltid være et element av samspill som er utenfor vår kontroll.

Effekter på hjernen

Du nevnte nettopp at man kan se effekter på hjerneområdene hippocampus og amygdala. De er viktige for å regulere vår hukommelsesfunksjon, vår atferd og våre følelser. På den andre siden finnes det andre deler av hjernen, som prefrontal cortex og default mode nettverket, som er viktige for hva vi tenker om oss selv og hvordan vi planlegger livene våre. Er det noen tegn til effekter på disse store nettverkene?

– Ja, det finnes studier som viser klare tegn til unormal funksjon i vår prefrontale cortex, dvs i pannelappen i hjernen. Vi har også vist dette i mitt laboratorium. Hos marihuana-brukere ser vi redusert aktivitet i de prefrontale områder, slik som man ser ved en del andre stoffer også. [Prefrontal cortex er ansvarlig for de såkalte eksekutive funksjoner, som gjør oss i stand til å ha overblikk, evaluere situasjonen vi er i, finne ut hvilke valg som er best på lengere sikt, og undertrykke mer kortsiktige behov. Red.] Default mode nettverket på sin side har også vist seg å være forstyrret i sin funksjon hos personer som lider av avhengighet, inkludert marihuana-brukere. Default mode nettverket er involvert i oppmerksomhet rettet innover mot oss selv og våre indre tanker. Når du er avhengig av et stoff, for eksempel cannabis, blir din følelse av «craving» og behov for stoffet forsterket på måter du ikke ville ha opplevd før endringen i dette hjerneområdet. Så, default mode nettverket, prefrontal cortex, og også lillehjernen, er områder som er viktige for hvordan vi lever og som lar seg påvirke negativt av marihuana. Flere områder påvirkes, altså, i tillegg til amygdala og hippocampus, men jeg understreker disse to områdene spesielt fordi det er disse det har vært forsket mest på.

Psykologiske og sosiale evner

Hvordan påvirker marihuana dine sosiale evner og innlevelse i andre? Finnes det noe forskning på dette?

– Vel, dette er et interessant fenomen, fordi de fleste rusmidler vil forstyrre ens sosiale interaksjoner. Noen typer, som hvis du får høye doser 98 THC [en type cannabis med spesielt kraftig effekt. Red.] vil gjøre deg paranoid og engstelig. Men i lave doser vil 98 THC redusere angst og gjøre det lettere for deg å interagere sosialt. En del mennesker liker å drikke litt alkohol eller røyke litt marihuana for å slappe av, kanskje fordi de er veldig stresset når de har med andre mennesker å gjøre. Så lave doser vil kunne ha motsatt effekt av høye doser. Fenomenet med motsatte effekter ved lave i forhold til høye doser er ganske typisk for flere av virkningene av marihuana. For eksempel reduserer lave doser angst, mens høye doser gjør deg paranoid og psykotisk. Lave doser reduserer kvalme, mens høye doser kan utløse et såkalt emetisk syndrom, hvor man ikke klarer å stanse oppkast, selv på sykehus. Lave doser kan åpne opp luftveiene, mens høye doser kan gi trange luftveier, dvs bronkospasme, hvor man har vanskelig for å puste. Lave doser forårsaker vasodilatasjon, dvs vidåpne blodkar, mens høye doser forårsaker innsnevring av blodkar, vasokonstriksjon, som kan føre til slag. Slike påfallende forskjeller i effekten av marihuana (og 98 THC) som en følge av styrken og dosen er faktisk et velkjent fenomen innenfor legemiddelforskning, den såkalte inverterte U-kurven, et begrep som står for de paradoksale effektene av et stoff som man finner ved økende doser.

For et par år siden skrev du en artikkel i psykiatri-tidsskriftet til den amerikanske legeforeningen [JAMA Psychiatry], sammen med flere andre forskere fra innflytelsesrike universiteter og sykehus i USA og Storbritannia. Her diskuterte dere effekten av cannabisbruk på menneskelig atferd, som tenke-evne, motivasjon og psykose. Man kunne få inntrykk av at dere publiserte denne artikkelen som en måte å informere offentligheten om de alvorlige effekter av cannabis?

– Den artikkelen var for et psykiatrisk fagtidsskrift. Målet var å legge ut foreliggende forskningsbevis til bruk for allmennleger, som da vil være mer kunnskapsrike og bedre forberedt på å samhandle med sine pasienter. Jeg hadde tilsvarende hensikt med en annen artikkel i 2014 i New England Journal of Medicine, et annet stort og velkjent medisinsk tidsskrift, nemlig å gi en oversikt over forskning om både potensielt gunstige og skadelige effekter av marihuana. Det er stor interesse for det terapeutiske potensialet for marihuana. Og igjen, tanken var å gi leger en kilde til informasjon som de kunne overbringe til sine pasienter. Dette er vitenskapelige tidsskrift som svært sjelden leses av lekfolk.

Sant nok, selv om jeg har inntrykk av at dette er tidsskrifter som ofte leses av forskningsjournalister og medisinske journalister som dermed bringer stoffet videre til samfunnet forøvrig?

– Absolutt.

Hvorfor psykiatri og rus-forskning?

Jeg vil gjerne stille deg et mer personlig spørsmål: Jeg vet at du vokste opp i Mexico, hvor du også utdannet deg til lege. Du fikk ble tildelt priser og utmerkelser for dine studieprestasjoner. Siden flyttet du til USA og New York. Men hvorfor valgte du psykiatri? Med din bakgrunn kunne du lett valgt en mer prestisjefylt spesialitet. Du kunne sannsynligvis ha vært hjernekirurg eller kardiolog, eller hva som helst.

– Jeg liker kardiologi, og jeg ble mødt med et ønske om at jeg skulle forbli innen kardiologi. Men det ble litt for enkelt for meg. Jeg likte kompleksiteten og utfordringen med å forstå hjernen. Og det finnes ingenting mer komplekst og sammensatt enn hjernen. Og det er det som tiltrakk meg, utfordringen med å prøve å finne ut hva som faktisk foregår i hjernen til en person som ikke skiller virkelighet fra fantasi, som når man er psykotisk, og hvordan dette henger sammen med forvrengt tankevirksomhet. Eller til forvrengte følelser når noen blir deprimert eller har selvmordstanker. Tapet av kontroll var fascinerende for meg. Hvordan kan et kjemisk stoff frarøve deg din evne til å utøve din frie vilje og til å ta dine egne avgjørelser om hva du ønsker å gjøre og å gjennomføre dem. Dette opplevde jeg som veldig utfordrende, derfor valgte jeg psykiatri. Etter min mening er det kanskje den mest utfordrende av alle medisinske spesialiteter.

Og dette var kanskje også en grunn for deg til å velge å jobbe med rusavhengighet? Selv blant psykiatere er rusavhengige mennesker noen av de vanskeligste pasientene å behandle. Og de gjør ofte ikke det du prøver å få dem til å gjøre, og deres liv kan bli ganske miserable.

– Livene deres er miserable, fordi stoffene faktisk ødelegger de hjernekretsene som gir dem evne til å kjenne innover, være bevisste og ha fri vilje. Og du har slik bevissthet om deg selv, vi snakker om default mode nettverket, fordi dette nettverket gjør at vi kan følge med på vår egen indre tilstand, og vurdere om det er noe galt med oss. Hvis disse systemene ikke fungerer riktig, mister du kapasiteten til å fornemme om det er noe galt. Og det er det vi kaller benektelse. Men det er ikke en frivillig fornektelse, det er mer som en manglende evne til å ha en nødvendig dybde i din selvoppfattelse. Det samme gjelder din evne til selvregulering.

– Vi tar for gitt at vi regulerer oss selv, og at vi dermed har styring over våre liv. OK, jeg bestemmer meg for å våkne klokken seks om morgenen, jeg skal da ut og jogge og ta en dusj. Dette er selvregulering. Men hvis du er rusavhengig, og disse systemene ikke fungerer riktig, kan du ikke selvregulere på denne måten lenger. Du har ikke intakte hjernekretsløp som faktisk er nødvendige for å gjennomføre disse handlingene, som du har hatt til hensikt å gjøre. Og det er det som gjør avhengighet så utrolig vanskelig å behandle. Men samtidig er dette veldig stigmatiserende tilstander, fordi de fleste mennesker klarer å regulere sine handlinger mesteparten av tiden. «Hvis jeg kan gjøre det, hvorfor kan ikke han gjøre det?» Men du kan hevde et lignende argumentet: «Hvis OL-vinneren løper så raskt, da må vel du kunne gjøre det også?» Vi er alle forskjellige, vi har svakheter og vi har sterke sider, og narkotika kan skape kaos i noen av systemene våre, og spesielt hos de av oss som allerede har svakheter i noen av disse systemene. Så det er vanskelig. En annen psykisk lidelse, schizofreni, er på tilsvarende vis veldig utfordrende. Begge disse sykdommene, rusmiddelavhengighet og schizofreni, var de som tiltrakk meg mest, og utgjorde de største utfordringene for meg som forsker. Men jeg har jobbet mest med og viet livet mitt til avhengighetsproblematikken.

Produkter

Dyade 2018/02 Det tredje rusmiddel

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2024-utgivelsene

1/24: Hvorfor har du forlatt meg?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook