Politisk korrekt cannabisbruk

Jevnlig røyking av cannabis ser ikke ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker, og dersom du er populær, pen og intelligent røyker du gjerne marihuana i helgene. – Dette er inntrykket man sitter igjen med hvis man ser den svært populære NRK-serien Skam. Seriens fremstilling av unge menneskers cannabisbruk er et symptom på hvor debatten om cannabis står i dag. Det ser ut til at det politisk korrekte standpunktet har blitt å ufarliggjøre rusmiddelet. 

I et klipp fra slutten av sesong 1 av Skam snakker Eva og Jonas om marihuana. Jonas sier det høres rart ut å si «marihuana». Eva sier det ikke er bra for ham, hun spør om han kan slutte - «for min skyld». I kommentarfeltet oppstår en debatt: En deltager reagerer på at NRK – statskanalen – ikke tydeligere markerer en holdning mot cannabis. En annen svarer at noe av Skams popularitet kommer av at serien ikke retter en pekefinger mot ungdommenes liv og vaner. Denne oppfatningen av Skam som et ufiltrert innblikk i ungdomslivet slik det faktisk er, har vært rådende.
Samtidig er TV-serien en utpreget moralsk serie som i mange saker tar klart standpunkt. For å ta noen eksempler: I sesong 2 tar broren til William nakenbilder av Nora mens hun er full og sover. I en beryktet scene tar Nora et oppgjør med gutten som har tatt bildene når han forsøker å presse henne. Hun viser til paragrafer i det norske lovverket og formidler tydelig at det gutten har gjort er ulovlig og straffbart. Serien markerer et tydelig standpunkt mot ulovlig billeddeling samt oppbevaring av nakenbilder av barn. Serieskaperen Julie Andem har i et intervju forklart at det var en av intensjonene med denne scenen, å gjøre det klart for alle som så på hvilke regler som gjelder på området og skremme seerne fra å ta og dele den type bilder i fremtiden. Klippet ble delt hyppig på sosiale medier og har skapt diskusjon og bevissthet om temaet. I kjølvannet av dette ser vi det siste året at ofre i billeddelingssaker har begynt å få en annen oppfølgning av politiet. Nora Mørk saksøkte alle som delte sine bilder med krav om 150.000 kroner. Bloggeren Sofie Elise var involvert i lignende sak. Kanskje har Skam her vært med på å påvirke holdninger i samfunnet.
Et annet område hvor serien tar et tydelig moralsk standpunkt er ungdommers forhold til seksuell legning. Når Isak oppdager at han er homofil og etter hvert deler dette med bestevennen sin, Jonas, er reaksjonen til Jonas et godt eksempel på en inkluderende, aksepterende og varm reaksjon. Sannsynligvis har serien gitt sitt bidrag til å normalisere homofili blant ungdom, og gjort det enklere for ungdommer å «komme ut av skapet.»
I fjerde og siste sesong av serien avsluttes det hele i Sanas feiring av den muslimske høytiden Eid. Alle de viktigste karakterene er invitert og festen er en slags ideell multikulturalistisk feiring. Dessverre er det nok rimelig sjelden i virkeligheten å se en Eid-feiring der to homofile ungdommer kysser åpent. I det hele tatt er miksen i jentegjengen, med én troende muslimsk jente med hijab og fire hvite ikke-troende jenter med norsk bakgrunn også nokså sjelden. Sana i serien henger med Nora, Eva, Chris og Vilde, i virkeligheten er det nok mer vanlig å se en Sana henge med for eksempel en Zayneb, Muna, Seher eller en Rihaab. Også her tar serien et moralsk standpunkt og viser hvordan en ideell sosialiseringsprosess kan ende: Den religiøse jenta fra den konservative muslimske familien, er på russebuss med sine ikke-troende venninner og inviterer sine homofile venner i Eid-feiringen.
Skam utmerker seg nettopp ved å være didaktisk, moraliserende, serien tar til ordet for et multikulturalistisk, likestilt samfunn, verdier som svært mange er enige i og som kunne kalles politisk korrekte. Med disse eksemplene i bakhodet, er holdningene serien viser til cannabis desto mer interessante. Et av hovedplotene i første sesong av serien er hvordan karakteren Jonas holder cannabisrøykingen skjult for Eva (og seeren) og hvordan dette får Eva til å tro at han er utro. Det er ingenting som tyder på at Jonas får noen negative konsekvenser av røykingen annet enn at han må holde den skjult. Dette blir en gjentagelse av et vanlig liberalt argument i cannabis-debatten: Det eneste som er skadelig med cannabis er at bruken er kriminalisert.
Tredje sesong åpner med at Jonas og Isak med flere sitter på et toalett på en fest og røyker marihuana fra en bong (en plastflaske med sølvpapir). Like etter fremfører Isak en nokså intrikat sjekkereplikk til en ung jente som kommer inn og ser etter piller (!) å røyke: Først sier han at hun ser ut som en ung gutt, deretter at hun er kjempevakker. Resultatet er at de like etterpå kliner før Isak stopper jenta når hun vil utføre oralsex på ham. Like etterpå klarer han å gjemme unna posen med marihuanaen før han utmanøvrerer politiet som har stanset festen og vil snakke med ham. Oppførselen hans er på ingen måte representativ for marihuanarusen som på nhi.no (norsk helseinformatikk) beskrives slik: «Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Virkningen av cannabis inkluderer følelser av eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, samt humørforandringer, som panikkanfall og paranoia».
Isak ser ikke ut til å få hverken redusert konsentrasjon eller bli spesielt avslappet, han blir tvert imot kvikk i replikken, på hugget, samtidig som han navigerer i et vanskelig personlig felt og markerer en seksuell grense, han holder hodet kaldt og klarer å gjemme unna stoffet, før han sprinter med svært høy akselerasjon vekk fra politikvinnen og setter seg på bagasjebrettet på sykkelen til en venn som sykler ham vekk. En vanligere reaksjonsmåte, ut fra beskrivelser fra brukere, kunne være å få panikk («noia») og bli langsom i reaksjonene.
Den unge jenta på toalettet som leter etter piller å røyke blir for øvrig senere i sesongen sammen med Jonas. Isak på sin side blir sammen med Even, som første gang blir introdusert for seeren med en nyrullet marihuana-joint bak øret. Det er som om cannabis er en markør i Skam-universet for å være populær, pen og intelligent.
Samtidig som mange av karakterene i Skam røyker cannabis, ser det ikke ut til at det får noen konsekvenser for noen av dem. Første sesong av tv-serien åpner med at Jonas leser fra en velformulert skolestil som han har fått karakter 5 + på. I siste episode av siste sesong holder Jonas en tale til Sana som også er velformulert, velreflektert og moden. Det er riktignok sånn at noen tåler marihuana bedre enn andre, men samtidig er det urealistisk at ikke en 16 - 17 år gammel hjerne vil bli mer påvirket av regelmessig marihuanabruk enn det som kommer frem i serien. Forskning omtalt andre steder i dette nummeret viser klart at skoleprestasjoner reduseres ved fritidsbruk av cannabis. Talen til Jonas er mistenkelig fri for eventuelle konspirasjonsteorier, mild paranoia, nøling, eller andre «symptomer» man kunne forvente av en ung mann som har røyket marihuana jevnlig i to år.
Som sagt, kanskje er akkurat Jonas heldig, kanskje tåler han stoffet godt, men hvorfor er det ingen av de andre karakterene som røyker som får problemer med korttidshukommelsen sin? Hvorfor er det ingen av de som tok en joint lørdag kveld som også sliter, om bare litt, med å komme i gang med arbeidet på skolen mandag morgen. Even blir riktignok psykotisk i løpet av tredje sesong, men det er ingen fortellertekniske- eller regi-grep i serien som knytter dette til marihuanarøykingen. Det er forståelig at man ikke fremstiller det som om Even får utløst psykose av cannabis-bruken, dette kunne ha virket overdrevent og er kun relevant for en liten andel av de som bruker stoffet jevnlig, men hvorfor ikke i det minste en karakter som får en viss depressiv holdning, en annen vanlig virkning av stoffet?
Hva kan det komme av at Skam ikke problematiserer de unges cannabis-bruk? Etter flere år med til dels overdreven og unyansert skremselspropaganda mot cannabis har pendelen i debatten snudd. Dette er delvis fornuftig. Det går ingen rett linje fra å røyke sin første joint til å sette sitt første skudd heroin. Og alkohol har sine virkninger som på noen områder er mer akutt farlig enn cannabis. Derfor har det kanskje vært riktig at samtalen om cannabis har fått en litt annen valør. Samtidig er det påfallende at de farene ved cannabis-bruk som er rimelig godt dokumentert, og som særlig gjelder unge mennesker, ikke får en tydeligere plass i debatten. Kan det ganske enkelt være at det å ta et standpunkt mot hasj og marihuana rett og slett ikke regnes som «kult»? Det er for tiden sterke krefter som kjemper for legalisering. Stemmene som advarer imot bruk av hasj og marihuana kan bli regnet som kjedelige, straighte. «Alle» vet at alkohol er mye verre. Og det er her Skam, som ellers ikke nøler med å gå inn i diverse debatter og ta standpunkt, fremstår overraskende feige, eventuelt uvitende i møte med cannabisdebatten. For det er grunn til å tro at også her har Skam hatt påvirkningskraft: For hvor mange unge seere har hasj og marihuanabruk ikke bare blitt ufarliggjort etter å ha sett NRK-serien, men også fått auraen av å være en aktivitet for de kule og pene?

Produkter

Dyade 2018/02 Rus

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2019 utgivelsene

1/19: Vesten vs. Resten 

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.