Forstyrrelser i livet

Alvorlig sykdom er sjelden ønsket. Den innsnevrer våre livsmuligheter, og tar bort mye av vår frihet.  Hvem blir vi da?

 

Vi planlegger vårt liv samtidig som vi lever det. Valgene vi tar, avhenger av vår evne til å forestille oss hvordan fremtiden vil arte seg for oss. Som regel utfordres ikke denne evnen i særlig grad. Vi tenker at hvis det regner i morgen, tar vi med oss paraply, for ellers blir vi våte, og det er utrivelig. Vi betaler for billetten på T-banen, og planlegger å gå samme vei fra endestasjonen til jobben som vi har gjort i mange år. Eller kanskje vi går en litt annen vei, for vi forestiller oss at det kan være litt annerledes.

Men livet tilbyr også erfaringer som ligger så fjernt fra hva vi hittil har opplevd, at vi har vanskelig for overhodet å forestille oss hvordan det blir å være oss når erfaringen inntreffer. Et velkjent eksempel er å få barn. Selv om vi kan ha venner som har fått barn før oss, og har hørt dem fortelle om natteskrik, søvnløshet, gleder og bekymringer, blir dette likevel helt annerledes når vi selv får barn. Alle sier det: «Det blir noe helt annet når dere selv får barn!» Og vi nikker, og tror vi forstår. Men vi gjør det ikke.

Slik også med alvorlig sykdom. Vi kan ha venner og bekjente som plutselig blir alvorlig syke: får kreft, hjerteinfarkt, Parkinsons eller slag. Eller som gradvis utvikler alvorlige kroniske lidelser som revmatisme, alvorlig migrene eller demens. Vi kan bruke vår empati til å leve oss inn i og med dem, og deres skjebne berører oss. Det blir likevel helt annerledes når vi selv blir alvorlig syke. Plutselig erfarer vi fra innsiden noe vi før var tilskuere til, om enn aldri så deltakende og innlevende. Hvem blir vi da?

Den israelske filosofen Havi Carel, som selv har en alvorlig og svært livshemmende lungelidelse, mener at alvorlig sykdom kan anspore til refleksjon på måter som til nå er oversett i den filosofiske litteraturen. Sykdom gjør at vi må forholde oss til det vi tar for gitt, når vi oppdager at vi ikke kan gjøre det.  Vanligvis reflekterer vi sjelden over at våre indre organer fungerer som de skal. Med mindre vi allerede er sterkt nevrotiske, grubler vi ikke til daglig over at lungene våre virker, at de tar inn luft i innpust og formidler oksygen gjennom alveolene til blodomløpet slik at cellene i kroppen vår kan leve, og at de på utpust kvitter seg med CO2 slik at vi ikke gradvis blir kvalt. Vi reflekterer ikke over at våre armer og bein virker – at de bærer oss fremover i gange eller løp, at fingrene lystrer våre beskjeder om å trykke på de og de bokstavene på tastaturet når vi skriver disse linjene, at hjernen vår fungerer slik at vi kan oppfatte hva som foregår rundt oss, og at vi kan samhandle med verden på de utallige måtene vi gjør i hverdagslivet. Kroppen vår er vanligvis gjennomsiktig, sier fenomenologene: Vi erfarer den ikke, men gjennom den. Vi ser ikke øynene våre, vi ser verden gjennom dem, osv.

Inntil vi blir alvorlig syke, og kroppen svikter. Vi får en sykdom som gjør at vanlige kroppsfunksjoner ikke lenger fungerer, og vi kan ikke lenger ta dem for gitt. Vi får så vedvarende smerter at de opptar hele oppmerksomheten, og vår evne til å se våre liv med en fremtid innsnevres og blir borte. Eller vi får en diagnose som er så alvorlig at den kan ende med tidlig død, om den ikke behandles. Plutselig er ikke død en teoretisk hendelse en gang i en forhåpentligvis fjern fremtid, men en realitet vi tvinges til å forholde oss til.

Alvorlig sykdom medfører alvorlig tap. Karakteren og styrken av tapet beror på sykdommen, og på personen. Filosofen S.K. Toombs (som selv lider av multippel sklerose) sammenfatter hvordan alvorlig sykdom kan ramme og føre til tap av sentrale livsverdier som følger:

 

  1. Tap av helhet. Sykdom fører til tap av en opplevelse av kroppslig integritet. Når vi blir syke, kan vi ikke lenger ta kroppen vår for gitt. Den slutter å fungere som den skal, og får en gjenstridig egenvilje. Sykdom oppleves dermed som en trussel mot selvet.
  2. Tap av trygghet. Den syke må gi opp sin mest dyrebare men ofte uerkjente antakelse: at hun er usårbar. Sykdom tvinger en til å erkjenne ens egen sårbarhet, noe som kan utløse en grunnleggende angst – noe som kullkaster planer i et ellers nøye utformet liv.
  3. Tap av kontroll. Sykdom innebærer at man er utsatt for en form for vilkårlighet i tilværelsen som gjerne oppleves mer som skjebne enn følge av dårlige valg. Man kan ha tillit til at legevitenskap kan hjelpe til å gjenvinne kontroll, men også slike håp kan briste.
  4. Tap av handlingsfrihet. Plutselig er det ikke en selv, men legene, som skal ta grunnleggende valg for ens liv. Den syke taper også kroppslig frihet, friheten til å legge planer, friheten til å gjøre dagligdagse og ellers helt selvfølgelige ting.
  5. Tap av den kjente og trygge verden. Den syke kan ikke fortsette med normale aktiviteter, noe som forsterker opplevelsen av tap. Mye av det kjente ved verden skyldes at verden deles med andre. Nå blir man mer alene med sin skjebne. Fremtiden blir plutselig utilgjengelig for planer og valg. Det kan føre til en følelse av fremmedgjorthet, uvirkelighet, melankoli og nostalgi: Alt jeg kunne gjøre før!

 

Alvorlig sykdom kan samtidig anspore til eksistensiell refleksjon som paradoksalt i siste instans styrker personens evne ikke bare til å møte motgang, men også til å orientere seg i tilværelsens dypere dimensjoner. Det mener i alle fall psykologen Jonathan Haidt, som har forsket på hvordan personer forholder seg til alvorlig sykdom. Haidt kaller prosessen sykdom kan igangsette for posttraumatisk vekst. Den kan grunnleggende endre personens opplevelse av hva som er viktig i livet: Dreie blikket vekk fra investering i karriere, materiell velstand og suksess og mot betydning av nære relasjoner, gjøre en mer romslig og endre livsperspektiver.

Det er likevel liten grunn til å romantisere alvorlig sykdom. Lidelsen og belastningene den medfører er reelle, og kan ikke tenkes bort gjennom kognitive teknikker eller andre manipulative knep. I stedet må den syke ta inn over seg livssmerten som sykdommen fører med seg, gjennomleve den og etter hvert – forhåpentligvis - forsone seg med den. Det er et vanskelig sjelsarbeid, og en prosess som sjelden tar slutt før selvet livet. Livet blir ikke som før. 

Den grunnleggende instruksen i ledighetsmeditasjon som Acem-meditasjon er at det vesentlige ikke er hvordan du har det, men hvordan du tar det – hvordan du forholder deg til det som metoden inviterer sinnet til spontant å uttrykke. Det kan være stillhet og ro, men også rastløshet, følelse av mindreverd, opplevelse av at man ikke mestrer. Slik også med alvorlig sykdom. Selvsagt må man forsøke å komme seg, om det er mulig, og mestre livet innenfor den innsnevrede rammen sykdommen trekker. Til syvende og sist er det likevel også her avgjørende for livskvalitet hvordan man møter sykdommen. Det avspeiler igjen hvem man dypest sett er. Sykdom er sjelden ønsket. De høyst subjektive og egenopplevde historiene i dette Dyade handler om hvordan sykdom forstyrrer livsplaner, begrenser ens livsutfoldelse, og utfordrer ens begreper om hvordan livet egentlig bør være. Og om hvordan en møter disse ubedte utfordringene: Om hvem vi blir når vi blir syke.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.