Lykke i koleraens timer

Om Thomas Mann’s roman Døden i Venezia

Martina Gaux

Under en epidemi blir de trygge rammene som har holdt hverdagen samlet sprengt, og indre konflikter kan flyte fritt. Det kan oppfattes som en reell trussel, en farefull tilstand som må avverges, men kan også oppfattes som en sjanse, en mulighet til å ta omveltende grep. Hovedpersonen i Thomas Manns Døden i Venedig griper denne sjansen. Han får et nytt begrep av hvor lenge et lykkelig liv varer.  Hvordan kan romanen leses som kjærlighetserklæring til epidemier?

 

-----------------

 

Thomas Mann (1875-1955), tysk forfatter, Nobelpris i litteratur i 1929, vokste opp i et fornemt kjøpmannsmiljø i hansastaden Lübeck, var kjent for sin strenge etikette og korrekte levesett. Under nazistregime i Tyskland flyktet Mann først til Sveits så til USA hvor han oppmuntret det tyske folket til motstand gjennom radiotaler. Et sentralt tema i Manns verk er spenningsforholdet mellom kunstnerisk virksomhet og borgerlige, konservative verdier. De fleste av hovedpersonene som sliter med denne konflikten, mister fotfeste og river – i verste fall - alle rundt seg med seg i avgrunnen. Sykdom er ofte veien de går siden den gir visse rettigheter: den fritar fra plikter, unnskylder og muliggjør avvikende atferd.

 

--------------------

 

Se Venezia og dø

Det er ikke tilfeldig at Thomas Mann valgte kolera som den dødbringende sykdommen. Kolera utløses av tarmbakterier som overføres av forurenset vann, i sjeldnere grad fra menneske til menneske og fører til ukontrollerbar diaré. Det karakteristiske med epidemien - det skitne, illeluktende, som tar all verdighet fra den syke – rammer hovedpersonen ekstra hardt. For han står for det strikt motsatte i både holdning og livsførsel.

Det er heller ikke tilfeldig at Thomas Mann har valgt Venezia som skueplass for fortellingen. På grunn av beliggenheten og byggekonstruksjonen har Venezia alltid stått som symbol for undergang. Men Venezia står også for ultimativ skjønnhet og har kulminert i ordtaket Se Venezia og dø.

Hovedpersonen i romanen, Gustav von Aschenbach, er først og fremst en dannet, distingvert, godt voksen herre som er bundet av konservative konvensjoner og forventninger. Som profilert forfatter strever han mer etter perfeksjon enn kreativitet. At han bestemmer seg for Venezia som reisemål er dermed en risikofull avgjørelse mot alle odds - særlig etter flere advarsler.

Kanskje er denne avgjørelsen et uttrykk for en dyptliggende lengsel som blir frigjort når de ytre rammene faller bort.

Von Aschenbach møter skjønnhet og begjær i den unge Tadzio, en turist som han selv, og blir fullstendig betatt. Han forynger klesstilen som om han var på frierfot, farger håret mørkt, bruker sminke og parfyme og følger gutten gjennom byen som en hund. Kort sagt: Gustav mister mer og mer det respektable ytre og fotfeste i takt med at Venezia blir infisert av koleraen.

En nøkkelscene i romanen utspiller seg på stranden Lido. Gustav som har fulgt begjærets objekt hit føler at gutten vil lokke ham ut på dypt vann. Tadzio står i sollyset med føttene i bølgene på vei til å ta et bad. Han ser seg over skulderen, vel vitende at han blir observert, og møter Gustavs blikk, utfordrende, oppfordrende, men Gustav gir ikke etter, ikke der og ikke da.

På det tidspunktet koleraen er et faktum og byen nedstenges, blir Gustav i et merkelig oppstemt humør.

Han har fortsatt muligheten til å reise som mange av de andre gjestene, men han velger å bli - det finnes ikke noen vei tilbake til herren han var før reisen. Gustav har bestemt seg for å se skjønnheten og føle lidenskap selv om døden er prisen.

Han tar avskjed fra livet på Lidostranden med ryggen til byen og samfunnet. Henslengt i en fluktstol nyter han utsikten mot havet og den vakre Tadzio ved vannkanten.

Havet er for ham uforenelige motsetninger: Det beroligende i bølgenes rytme og det opprivende, målløse, farlige. Havet er som kunsten: Den gir ham muligheten til «et opphøyd liv, men den fortærer også raskere.» Slik er det også med lidenskap.

Gapet mellom hans lystfulle slutt og tidligere liv kan ikke tydeliggjøres bedre enn med fortellingens siste setning: «ennå samme dag mottok en respektfull rystet (sic!) verden efterretningen om hans død.»

 

Koleralykke

Romanen er en fortelling om en personlig krise. Den kan ikke løses i vante omgivelser og i hverdagen, men den får komme til utbrudd under epidemien langt hjemmefra. Reisemålet er et bevisst valg og hovedpersonen tar sjansen selv om små hendelser og varsler advarer ham mot risikoen.

   Koleraen og Venedig gir en passende bakgrunn slik at det ytre speiler den indre konflikten. Gustav von Aschenbach blir revet i to: kroppens begjær og lidenskap på den ene siden – fornuft, konvensjoner og døden på den andre.

Han velger både og.

   Døden er ikke en undergang fordi han har levd. Å nyte det livet han har ønsket seg er tidsberammet og stedbegrenset, men hvem bestemmer at et lykkelig liv er et langt lykkelig liv?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.