Flere sunne leveår: forebyggelse og egenaktivitet

Prosjekter om radikal livsforlengelse og medisinsk forskning gir innsikt om å øke antall sunne leveår. Det fjerner ikke enhver uro overfor døden, men det kan bli lettere å dø mett av dage. Jo mer ansvar vi legger over på helsevesenet, desto kortere lever vi.

GENER BESTEMMER 15-33 %

Jo lenger dine foreldre lever, desto mer sannsynlig er det at du vil få et sunnere og lengre liv. Aldringsforskere mener arvelighet, genene, avgjør 15-33 % av vår levetid, mens de resterende 67-85 % relaterer seg til miljø og livsstil. Barn av 100-åringer sies som voksne gjerne å fremstå 10 år yngre enn biologisk jevnaldrende. 

Den danske aldringsforsker Morten Scheibye-Knudsen sa i et intervju med Berlingske at målet ikke er å finne kilden til et evig liv, men hvordan forebygge aldersrelaterte sykdommer. Ambisjonen er ikke flere leveår med sykdom, men å bli eldre før sykdommene kommer.

Bente Klarlund Pedersen, dansk professor i medisin, viser i Yngre med årene til at det hun kaller KRAM-livsstil, sunn Kost, ikke Røking, moderat Alkoholinntak og Mosjon, i gjennomsnitt synes å utsette de alvorlige folkesykdommer (kreft, type 2 diabetes og hjer te-kar-sykdommer) til 81-84 års-alderen, mens de med en mindre sunn livsstil fikk minst én av sykdommene i begynnelsen av 70-årene.

Stadig flere får flere leveår som demente eller svekket. De med anlegg for demens eller annen alderdomslidelse selekteres ikke bort av naturen.

En nordisk bestselger om livsforlengelse er den danske Nicklas Brendborg: Maneter eldes baklengs. Det er mange tilsvarende bøker, f eks Andrew Doig: This Mortal Coil. A History of Death; David Boyd Haycock: Mortal Coil. A Short History of Living Longer; Ingemar Patrick Linden: The Case Against Death og Bente Klarlund Pedersen: Yngre med årene.

SPIS TIL 80 % METT

Det synes nokså samstemt enten basert på demografiske data eller forsøk, særlig med mus, at redusert kaloriinntak øker levetiden. Klarlund Pedersen refererer at i Okinawa, der levetiden er lang, har de en fast bordbønn der essensen er: «Spis, til du er 80 % mett.» De spiser til de ikke lenger er sultne, mens vi til vi er mette.

Et kontinuerlig redusert kaloriinntak er en krevende øvelse, der man nesten alltid er sulten. Forsøk med personer som klarte å redusere kaloriinntaket med 12 % over to år (men ga opp målet om 25 % reduksjon), viste at de ble klart sunnere. Men de frøs nærmest alltid og hadde mindre energi. For å gi helsegevinst må kalorireduksjon dreie seg om mindre næring, ikke feilernæring. Alle nødvendige mineraler og vitaminer må inngå.

Et lettere alternativ med angivelig nesten like positive resultater som kalorireduksjon, er periodevis fasting. Mange varianter er kjent og i bruk: 12 eller 16 timer i døgnet uten kaloriinntak, spise annen hver dag, unnlate å spise to døgn i uken osv. Det er gode holdepunkter for at et slikt regime kan gi noe forlenget levetid. Hvor lenge er mer uvisst; ei heller om det er vesentlige forskjeller mellom varianter av periodevis fasting.

Også kostholdsendringer uten kalorireduksjoner kan gi flere leveår. Rødt kjøtt er det nokså bred enighet om bør unngås hvis lang levetid er målet. Alkohol og drugs er også, ikke uventet, negativt.

Noe skal man dø av. Selv om all kreft utryddes, skal visstnok gjennomsnittlig levetid ikke bli vesentlig øket.

SMÅSJOKK (HORMESE) - ROBUSTHET

Et tre som utsettes for vind, blir mer motstandsdyktig og står lenger. Ønsker man et langt liv, skal jevnlige utfordringer, stress- eller (små)sjokk-belastninger, såkalt hormese, være et poeng. Det gjør en mer robust. Vinterbading og regelmessig kald dusj kan inngå. I den senere tid er rådene endret om hvordan eldre bør trene fra å fraråde høy intensitet til å anbefale intervalltrening og sterk belastning.

Tipsene slutter aldri: En del større studier sier kaffe kan virke livsforlengende. En forklaring er at noen plantebaserte molekyler i kaffe stresser kroppen og derfor gjør den sterkere. Andre har spurt om det er kaffepausen, ikke kaffen, som gir virkningen. Det skal være uten betydning for livslengden om kaffen er koffeinfri. Det siste kan være av interesse for mediterende som måtte tro på påstandene, siden koffein gjør at meditasjon flyter dårligere.

Siden mange sykdommer er forbundet med dårlig munnhygiene, mener Nicklas Brendborg et av de beste antialdringsråd er tanntråd. Uten tanntråd eller tannpirkere får man lettere kronisk gingivitt, dvs tannkjøttbetennelse. Molekyler fra kroniske betennelser i kroppen påvirker blant annet hjernen med lettere utvikling av demens.

Brendborg refererer også undersøkelser om at blodgivere lever lenger, slik at tidligere tiders blodtapping kan ha hatt noe for seg.

MER ANSVAR PÅ HELSEVESENET – KORTERE LEVETID

Stort sett avhenger livsforlengende tiltak av at man tar ansvar for egen livsstil. Forfatteren David Boyd Haycock sier: Jo mer ansvar vi legger over på helsevesenet, desto kortere lever vi.

Dette samsvarer med et annet funn innen aldersforskning. Det personlighetstrekk som samsvarer best med forventet levetid, er samvit tighetsfullhet eller ansvarsbevissthet. En viss nevrotisk tendens til å bekymre seg noe for helse, kosthold og mosjon kan være en fordel.

Videre lever man lenger hvis man er engasjert og ser en mening med livet. Vennskap og gode familierelasjoner er forbundet med lenger levetid. Brendborg viser til at hundeeiere lever lenger, og mener undersøkelser viser at ensomhet er verre enn røyking (og fedme, kunne tilføyes). – Når de hører dette, tror enkelte slitne hundeeiere mer på teorien om hormese; Å ha hund kan virke herdende! Forskning skal vise at det er alenetilværelse, men ikke det subjektivt å føle seg ensom, som kan forkorte livet.

Blant et utvalg 100 åringer hadde 90 % lav inntekt. «Jeg kunne aldri skjemme meg bort med dårlige vaner», skal en av dem ha sagt.

Søkeord: døden, evolusjonslæren, aldring, dødsangst, tidløshet, hormese, småsjokk, livsforlengelse, svart humor, eksistensiell ærlighet, stille død, Freselsarmeen, agonia, ubevisst dødsangst, helvetesangst, Henry Rinnan, rippling effect, evighetsmennesket, kyronikk, teknovitenskapelig udødelighetsbevgelse, transhumanisme, kultur, samfunn, litteratur, filosofi, psykologi, meditasjon, Freuds dødsangst