Er du en av dem som blir usikker i møte med ny kunst? Har du oppsøkt en utstilling med åpent sinn og velvillig innstilling, men allikevel tenkt: Å nei, enda en som har fylt et rom med skrap – og ikke opplevd annet enn den store lammende tomheten som hverken provoserer eller interesserer? Hvis du ikke har fått noe ut av kunsten, tenker du da at det må være noe galt med deg? Eller er du rask med å kalle det vrøvl, et kunstliv i krise og keiserens nye klær? Kanskje har du prøvd deg med et «interessant» og «spennende» mens det du føler er «Jeg fatter ikke hva dette handler om»?
