Dyade tidsskrift og forlag

 
 

meditasjon

Dyade 2009/01: Der du aldri har vært

- Acem-meditasjon og reflekterende kommunikasjon

Å delta i Acems kommunikasjons- eller meditasjonsveiledningsgrupper er som et kaleidoskop av skjebner - et reality-show som ikke er underholdning, men dypt alvor: mennesker som sammen ønsker å forstå, komme videre, handle annerledes.

Dyade 1995/03: Kan jeg forandre meg?

Meditasjon – terapi – kulturdebatt – organisasjon – læring

Noe må skje. Jeg kan ikke leve slik lenger. Vår vilje til perspektiv og ettertanke er ikke like sterk som sulten og behovet for sex. Men erkjennelse bør likefullt ha plass i våre liv. Ofte er det først når begeret renner over, at prosessen begynner.

Dyade 2007/04: Utsikt til innsiden

12 kunstnere og Acem-meditasjon

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

Dette Dyade handler om førti fascinerende år. Den som ved inngangen til 1966 ble bedt om å spå hvor en ny og original meditasjonsretning kunne oppstå, ville neppe tenke på Norge. Men allerede i årets første måned, den 27. januar 1966, kom syv studenter sammen i Frognerveien i Oslo for på Are Holens initiativ å stifte det som senere ble Acem.

Dyade 1977/01-02 Kontemplative Oaser

Dette nummer berører et tema som vel de aller fleste mennesker på ett eller annet tidspunkt må ta stilling til — religiøsitet. Fra en historie hvor religiøs livsorientering var nærmest enerådende, svingte pendelen inn i moderne tid mot en annen ytter­lighet — sekularisering alle vegne. Særlig gjelder dette Vesten og de kommu­nistiske land i øst, men også resten av de østerlandske kulturer har merket den verdslige trend.

Dyade 1980/02: Umoralen i moralen

Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?

Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.

Dyade 1980/03: Er kirken i utakt med moderne psykologi?

Høsten 1979 vedtok biskopene i Den norske kirke en uttalelse om «De mo­derne meditasjonsbevegelser og kir­ken». Tittelen er misvisende, ettersom uttalelsen utelukkende omhandler meditasjonsmetoden transcendental meditasjon, TM og hovedsakelig orga­nisasjonen Acem. Biskopene hevder at Acems arbeide leder til «en panteistisk virkelighetsforståelse som er et kris­tent menneskesyn fullstendig frem­med». På denne bakgrunn advarer de mot organisasjonens virksomhet.

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

Stress er et ord vi alle kjenner og bruker. Vi tenker gjerne på noe negativt, en belastning, et slit. Stress vil vi helst unngå - for å ha det bra.

Men går vi inn i tema «stress», er ikke konklusjonen så enkel. Utfordringer, spennende og intense erfaringer, livets uunngåelige forpliktelser gjennom familie og jobb er også stress. Utdannelse er stress. Fødsel, forelskelse, alderdom og død likeså.

Dyade 1984/02: Psykologi i grupper II

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hoved­vekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellom­menneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.

Dyade 1986/04: Meditasjon og psykologi

Meditasjonstradisjoner har gjerne oppstått før og uav­hengig av dette århundres psykologiske revolusjon. Med Acem-meditasjon er det annerledes. Denne metoden til per­sonlig vekst og avspenning har vokst frem i samspill med moderne psykologi. Selv om Acem-meditasjon skiller seg metodisk fra andre kjente psykologiske bearbeidelses meto­der, er det mange paralleller, ikke minst til psykoanalytisk inspirert psykologi. Meditativ fordypelse berører grunnleg­gende almenmenneskelige forhold. Derfor kan oppdagelser om fenomenet mennesket gjort ut fra helt andre innfallsvin­kler, også kaste lys over meditasjon som vekst-metode. Dette Dyade-nummer er et eksempel på det.

Dyade 1989/02: Kjenn deg selv - meditasjon, psykologi, kunst

«Kjenn deg selv» lød en av innskriftene på tempelveggen ved ora­kelet i Delfi, der guden Apollon ga sine råd til grekerne gjennom prestinnen Pythia. Ønsket om selverkjennelse har ligget til grunn for hele den europeiske filosofiske tradisjon, og dermed hele vår vestlige kultur.

Dyade 2005/02-03: Skape - gjennom andre

Moderne mennesker mediterer.
Forskning viser at det gir bedre livskvalitet.
Lurer du på hva forskerne har funnet ut?
Er du interessert i forskjeller og ulikheter mellom meditasjonsteknikker?

Stillhetens psykologi

Boken Stillhetens psykologi må sies å være en klassiker. Siden førsteutgaven i 1979 har den solgt i 30.000 eksemplarer. Det gjør Stillhetens psykologi til Norges mest leste bok om meditasjon. I tillegg er den oversatt til svensk, dansk, nederlandsk og kinesisk.

Avspenning - kroppsmeditasjon

Kroppsmeditasjon er en enkel teknikk hvor man retter oppmerksomheten mot pust og kropp på en ledig måte. Den utføres vanligvis sittende med lukkede øyne og gir god avspenning på 5-10 minutter. Kroppsmeditasjon kan utføres over alt - også på steder hvor mennesker kommer og går: I en ventehall - på buss, tog eller fly - i et bibliotek eller på en lesesal.

Ledighet i meditasjon

På denne CD drøfter Are Holen ledighet som nøkkelbegrep i Acems meditasjonspsykologi.

Oppmerksomhet og erkjennelse i meditasjon

Ifølge grunninstruksen for Acem-meditasjon skal man gjenta metodelyden i tankene på en ledig måte, uten å bremse eller stenge av for noe av det som spiller seg ut i sinnet. På denne CD møter du Are Holen som drøfter oppmerksomhetens rolle i Acem-meditasjon.

Konsentrasjon i meditasjonen

På denne CD drøfter Are Holen den mest alminnelige utfordringen i Acem-meditasjon: tilbøyeligheten til konsentrasjon.

God langmeditasjon

- råd og vink ved retretter i Acem-meditasjon

Denne boken gir nyttig informasjon til enhver som ønsker å vite hvordan man kan innrette seg på langmeditasjoner på Acem-retretter. Langmeditasjoner gir innsikt i egen og andres meditasjon. Dessuten bedrer de meditasjonene i hverdagen.

Dyade 2001/02: I fornuftens grenseland

Vi mennesker strever så godt vi kan med å være rasjonelle. Og like ofte bebreider vi oss selv og andre at vi ikke lykkes. Ja unektelig ser det ofte ut som om vi heller sikter rett på skjærene i stedet for å forsøke å unngå dem. Så enkelt er det ikke. Vårt viljesliv er komplekst, og flere viljer kan operere i oss på en gang. En del av oss vil gjøre det mest fornuftige. En annen del har en annen dagsorden. Eirik Jensen skriver i sin samtale mellom det rasjonelle og det irrasjonelle om fornuften som vil begrense spisingen og impulsen som vil fråtse i seg alskens godsaker.

Dyade 2001/04: Historiens psykologi

– lineær og syklisk historieforståelse

There is no history of freedom. But there is a history from the stoneslinger to the atomic bomb.
Adorno

En bro må hvert menneske gå over selv.

Det moderne vesterlandske menneske er omgitt av dramatisk raske teknologiske fremskritt. Men ett er den kollektive, tekniske viten. Ens individuelle, personlige forståelse, ens dypere innsikt i egen psykologi, i det å være menneske, er nærmest uavhengig av all teknikk.

Dyade 2003/01: Stillhetens kompass

- meditativ etikk

En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.

Dyade 1998/04: Trender

Forandring. Det finnes i tilværelsen en grunnleggende usikkerhet. Vi tror vi vet hva som venter rundt neste sving, men det eneste sikre er det uventede. Plutselig tar begivenhetene en helt annen retning. Den som de siste årene har investert i aksjer eller trodd på lav rente, vet det. Eller hvem skulle for noen år siden tenkt seg at det viktigste politiske spørsmål for verdens mektigste land skulle være presidentens seksualliv?

Dyade 1999/01: Litteratur og meditasjon

Meditativ litteratur. Hva betyr det? Acem-meditasjon er en mental teknikk. Avspenning og egenutvikling. Metoden er enkel: gjenta en språklyd mentalt, mens tanker og bilder, følelser og kroppslige reaksjoner får spille seg ut. Hva er forbindelsen til litterær opplevelse? Utvikler metoden en lesemåte eller et litteratursyn? Nei. Ja. Dette er et forsøk på noen enkle refleksjoner om temaet.

Dyade 2004/02: Tiden venter ikke

- eksistensielle refleksjoner om tid

Det sentrale internasjonale forretningstidsskrift Business Week) omtalte (19 april 2004) en medarbeider som var falt bort etter et sykeleie. Tidsskriftets redaksjonelle ledelse må ha ment det følgende som ros. Men avsnittet kan leses som et glimt inn i det moderne vakuum: "Her fighting spirit never flagged, even in the final weeks. A nurse asked as she was entering surgery, ’Are you nervous?’ ‘I don’t have time, I’m filing tomorrow’, she replied."

Dyade 2004/03: Acem-meditasjon og det gode liv

OK. DU HAR LYKTES i å ta av noen kilo, du har begynt å jogge. Men den deprimerende sannheten er at du forblir ditt gamle, stressede selv. Kroppen ser muligens litt bedre ut, men sinnet er og blir det samme. Eller? Finnes det en mental treningsform eller en slags mental diett som kan gjøre våre sinn bedre og sunnere?

Dyade 2004/04: Med såre øyne

- bokomtaler

10 personer ble spurt om å skrive om en bok som hadde opptatt dem i det siste. I dette nummeret forsøker de å dele sine tanker. Noen bøker opprører, andre fremkaller vemod eller undring. Noen ganger når man leser en god bok kjenner man ikke at man kan bli sår i øynene etter å ha lest lenge. Og noen ytterst få bøker fremkaller sårhet av andre grunner.

Dyade 2010/03: Å se med bevisstheten

Introspektivt arbeid gjennom meditasjon og reflekterende
kommunikasjon gjør en mer reseptiv. Evnen til å se mer av sitt eget kan øke evnen til å ta imot mer av andre – og fra kunst.

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

Mindfulness nevnes ofte som supplement i behandling av fysiske eller kroppslige problemer, men også som middel til psykologisk og eksistensiell utforskning.

Hva er mindfulness? Hva er forskjeller og likheter med Acem-meditasjon? Hvordan skiller disse seg fra andre meditasjonsteknikker?

Rune Belsvik: Å nærma seg kjærasten med blyant og metodelyd

Siden debuten i 1979 har Rune Belsvik gitt ut 38 bøker spredt over mange genre; barne- og ungdomsbøker, skuespill, dikt, fortellinger, noveller og romaner. Han har mottatt en rekke litterære priser, bl.a.
Brageprisen i 2000 og Kritikerprisen i 1997 og 2001.
Høsten 2006 er han aktuell med familieforestillingen Verdas mest forelska par på Det norske teatret og operaen Dustefjerten i Kristiansand.

Mellom det mytiske og det moderne:

Acems debatt med Kirken

1960-tallet blir til 70-årene. Noen titalls studenter i Oslo arbeider intenst med å utprøve, utvikle og forstå en meditasjonsteknikk og bygge en organisasjon omkring den. Arbeidet blir overvåket. Sannsynligvis ikke av dem som er satt til å vokte rikets sikkerhet, skriver Carl Henrik Grøndahl, men av dem som tok mål av seg til å vokte norsk åndelighet. Folket advares. Forløpet er omtrent slik:

Samfunnsgavnlig stillhet

Det er noe paradoksalt i at Acem er blitt 40 år, skriver Are Holen. Ved bruddet med TM-bevegelsen, ble det hevdet at organisasjonen ikke hadde vekstmuligheter; ”naturlovene” var ikke på Acems side, heller ikke Guru Mahesh Yogis nåde. Imidlertid ble Acem i løpet av få år den største meditasjonsorganisasjon i Norge og har siden bare bestyrket sin posisjon.

Fra opprør til kvelende toleranse

Acems samtid fra 1966 til 2006

Gjennom 40 år har Acem-meditasjon ikke bare vært en metode til selvforståelse, men også fungert som vindu mot verden. De brytninger det meditative prosjekt har inngått i, har gitt innsyn i samtiden, skriver Halvor Eifring.

Fra alfabølger til hjernesentre -Meditasjonsforskning gjennom 40 år

Medisinsk forskning med avansert teknologi er i ferd med å alminneliggjøre meditasjon som redskap for stressmestring. Nyere undersøkelser tyder på at Acem-meditasjon og lignende metoder øker aktiviteten i deler av hjernen som har med oppmerksomhet og selvregulering å gjøre, skriver Øyvind Ellingsen. Teknikker basert på metodelyd og ledig mental holdning gir bedre langtidsresultater på stressplager og blodtrykk enn avspenningsteknikker som bygger på konsentrasjon.

Formende møter

Å Acem-meditere er et møte mellom meg - og meg. Å delta i gruppepsykologiske aktiviteter er et møte mellom meg - og deg. Hvordan kan det forståes at møtet mellom meg og meg beriker mitt møte med deg? Eller at meditasjon, en ensom aktivitet, har inspirert til og dannet bakteppe for utvikling av gruppepsykologiske aktiviteter? Maria Gjems-Onstad svarer i denne artikkelen

Kan du forandre deg?

I dette nummer av Dyade finner du foredragene og innleggene fra Festseminaret. De er bearbeidet og samlet. De spenner vidt – fra forskning og behandling til kulturdebatt, organisasjonsteori og undervisning. Folk i salen hadde noen trivelige timer en augustlørdag. Håper du finner noe å trives med, du også.

Samfunnsgavnlig stillhet

Det er noe paradoksalt i at Acem er blitt 40 år, skriver Are Holen.

Ved bruddet med TM-bevegelsen, ble det hevdet at organisasjonen ikke hadde vekstmuligheter; "naturlovene" var ikke på Acems side, heller ikke Guru Mahesh Yogis nåde. Imidlertid ble Acem i løpet av få år den største meditasjonsorganisasjon i Norge og har siden bare bestyrket sin posisjon.

- Meditasjon bidrar til endringer i hjernen

I dette intervjuet i den spanske avisen La Vanguardia våren 2010 forteller Acems grunnlegger Are Holen blant annet om de nyeste forskningsresultatene fra arbeudet med Acem-meditasjon.

Intervjuet førte til over 500 e-poster og over 200 påmeldinger til grunnkurs i Acem-meditasjon i Spania.

Uvisshetens visdom

Hos Milan Kundera er ikke "meditasjon" en mental teknikk, slik som Acem-meditasjon eller andre teknikker. Han snakker snarere om det han kaller "en holdning, en visdom, en posisjon". Gjennom sin form for meditasjon søker han å trenge bak det kjente og oppdage eller avdekke "en hittil ukjent side ved tilværelsen".

Meditasjon og inkvisisjon

Den katolske kirkes inkvisisjon absoluterte en bestemt posisjon til tilværelsen. En god illustrasjon er anklagernes spørsmål til Galileo om jordens forhold til solen.

Acem-meditasjon i øst og vest

En skandinavisk meditasjonsteknikk undervises på Taiwan. Hva forteller erfaringene om kulturforskjeller mellom øst og vest?

Ingen historie – eller den evige utfordring

Historien som gjentagelse Forestillingen om en verden som beveger seg fremover, om en lineær historie, er relativt ny. Arkaiske og primitive samfunn levde med en sirkulær historiebevissthet: Verden utvikler seg ikke.

Å prioritere annerledes – alkohol, erkjennelse og meditasjon

Meditasjonens avspenning åpner for selvforståelse. Alkoholens avspenning lukker sinnet.

Hvordan man tar det

Forandring og virkeliggjørelse må baseres på egen handling. Riktignok tar den enkle liberalistiske etikk feil. Enhver er ikke alltid sin egen lykkes smed. I ethvert menneskes liv virker også tilfeldighetene: sykdom, ulykker, men også hell og hjelp "utenfra". Ikke bare for de Auschwitz-miserable kunne det være katastrofalt å være på feil sted til feil tid.

Mens vi venter – eksistensiell tomhet og meditasjon

Mens vi venter på Godot er av de stykker i verdenslitteraturen som bygger på ett eneste bilde. Forfatteren, Samuel Beckett, bygget opp sitt drama rundt en uhyre enkel scene og handling . Man behøver knapt ha sett Mens vi venter på Godot for å forstå det sentrale poenget. "Mens vi venter på Godot", er blitt et uttrykk som brukes av langt flere enn dem som har bivånt skuespillet. Formuleringen er en måte å karakterisere ørkesløse handlinger og adspredelser; jakten etter å fylle eksistensiell tomhet med innhold. I en pregnant form har Beckett vist på scenen hva det betyr å bli stående fast, mens man forspiller å fylle sitt liv med innhold.

Kunst og meditasjon – eksistensielle nøkler

Man lever fremover, men forstår bakover.
Ikke rart vi ofte snubler.

Mindfulness som tidsstemning

- meditasjonens moderne kulturhistorie

Vår tids entusiasme for mindfulness er den foreløpig siste av flere internasjonale bølger av interesse for meditasjon. Noen av bølgene etterlater varige spor når tidene forandrer seg, andre ikke. Hva som vil skje med mindfulness-bølgen, er for tidlig å si. Her gir Halvor Eifring en kortversjon av meditasjonens kulturhistorie i det moderne Vesten.

Mindfulness og ledighet

- bruk av oppmerksomhet i meditasjon

Gjennom meditasjonsforskning kan man i dag skille mellom ulike meditasjonsformer ut fra hvordan de virker på kropp og hjerne. Ser man imidlertid på hvordan ulike meditative retninger omtaler seg selv, vil deres språkbruk og egenpresentasjon være nokså sammenfallende. Det kan forlede en til å tro at de egentlig er temmelig like. Men tar man for seg instruksjonene for hvordan meditasjon skal utføres, vil man oppdage store forskjeller. Etter hvert er det vitenskapelig belegg for at noen instruksjonsforskjeller er utslagsgivende for hva man oppnår, fremholder Are Holen.

meditasjonsforskning

Fra alfabølger til hjernesentre -Meditasjonsforskning gjennom 40 år

Medisinsk forskning med avansert teknologi er i ferd med å alminneliggjøre meditasjon som redskap for stressmestring. Nyere undersøkelser tyder på at Acem-meditasjon og lignende metoder øker aktiviteten i deler av hjernen som har med oppmerksomhet og selvregulering å gjøre, skriver Øyvind Ellingsen. Teknikker basert på metodelyd og ledig mental holdning gir bedre langtidsresultater på stressplager og blodtrykk enn avspenningsteknikker som bygger på konsentrasjon.

- Meditasjon bidrar til endringer i hjernen

I dette intervjuet i den spanske avisen La Vanguardia våren 2010 forteller Acems grunnlegger Are Holen blant annet om de nyeste forskningsresultatene fra arbeudet med Acem-meditasjon.

Intervjuet førte til over 500 e-poster og over 200 påmeldinger til grunnkurs i Acem-meditasjon i Spania.

meditasjonshistorie

Mindfulness og ledighet

- bruk av oppmerksomhet i meditasjon

Gjennom meditasjonsforskning kan man i dag skille mellom ulike meditasjonsformer ut fra hvordan de virker på kropp og hjerne. Ser man imidlertid på hvordan ulike meditative retninger omtaler seg selv, vil deres språkbruk og egenpresentasjon være nokså sammenfallende. Det kan forlede en til å tro at de egentlig er temmelig like. Men tar man for seg instruksjonene for hvordan meditasjon skal utføres, vil man oppdage store forskjeller. Etter hvert er det vitenskapelig belegg for at noen instruksjonsforskjeller er utslagsgivende for hva man oppnår, fremholder Are Holen.

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

Mindfulness nevnes ofte som supplement i behandling av fysiske eller kroppslige problemer, men også som middel til psykologisk og eksistensiell utforskning.

Hva er mindfulness? Hva er forskjeller og likheter med Acem-meditasjon? Hvordan skiller disse seg fra andre meditasjonsteknikker?

meditasjonspsykologi

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

Dette Dyade handler om førti fascinerende år. Den som ved inngangen til 1966 ble bedt om å spå hvor en ny og original meditasjonsretning kunne oppstå, ville neppe tenke på Norge. Men allerede i årets første måned, den 27. januar 1966, kom syv studenter sammen i Frognerveien i Oslo for på Are Holens initiativ å stifte det som senere ble Acem.

Ledighet i meditasjon

På denne CD drøfter Are Holen ledighet som nøkkelbegrep i Acems meditasjonspsykologi.

Oppmerksomhet og erkjennelse i meditasjon

Ifølge grunninstruksen for Acem-meditasjon skal man gjenta metodelyden i tankene på en ledig måte, uten å bremse eller stenge av for noe av det som spiller seg ut i sinnet. På denne CD møter du Are Holen som drøfter oppmerksomhetens rolle i Acem-meditasjon.

Konsentrasjon i meditasjonen

På denne CD drøfter Are Holen den mest alminnelige utfordringen i Acem-meditasjon: tilbøyeligheten til konsentrasjon.

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

Mindfulness nevnes ofte som supplement i behandling av fysiske eller kroppslige problemer, men også som middel til psykologisk og eksistensiell utforskning.

Hva er mindfulness? Hva er forskjeller og likheter med Acem-meditasjon? Hvordan skiller disse seg fra andre meditasjonsteknikker?

Mindfulness og ledighet

- bruk av oppmerksomhet i meditasjon

Gjennom meditasjonsforskning kan man i dag skille mellom ulike meditasjonsformer ut fra hvordan de virker på kropp og hjerne. Ser man imidlertid på hvordan ulike meditative retninger omtaler seg selv, vil deres språkbruk og egenpresentasjon være nokså sammenfallende. Det kan forlede en til å tro at de egentlig er temmelig like. Men tar man for seg instruksjonene for hvordan meditasjon skal utføres, vil man oppdage store forskjeller. Etter hvert er det vitenskapelig belegg for at noen instruksjonsforskjeller er utslagsgivende for hva man oppnår, fremholder Are Holen.

meditasjonsspørsmål

Hva gjør jeg når tankene fyker?

"Min konsentrasjon er ikke helt på topp for tiden. Jeg hørte at meditasjon skulle hjelpe på dette og begynte hos Acem. Men i meditasjonen fyker tankene, og det er ingen orden eller fordypelse i tanker. Jeg får høre at det kan være slik når vi mediterer, men har også hørt at resultater i meditasjon skal smitte over i hverdagen. Hvordan henger dette sammen?"

Les mer

meditasjonsutførelse

Ved grensen – en vandring i vårt ledighetsområde

(Carl Henrik Grøndahl) "Jeg deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet. Jeg kan ikke merke at min selvforakt og utålmodighet er redusert. Er klarere lyd og lettere meditasjon likevel tegn på at noe har skjedd?"

Det trengs to for å se en – meditasjonsveiledning som eksistensiell dialog

(Halvor Eifring) Det å drøfte egen meditasjon med en erfaren veileder hjelper en å utnytte vekstmulighetene i Acem-meditasjon bedre. Veiledning anbefales minst to ganger i året, selv om man ikke synes man har noe bestemt meditasjonsproblem. Etter langmeditasjoner (dvs. meditasjoner over en time) skal det alltid være mulighet for slike drøftelser. Ett formål med veiledning er å korrigere meditasjonsfeil, slik at kvaliteten på meditasjonsutførelsen blir bedre, og utbyttet øker. Et annet er å utforske sammenhengen mellom meditasjon og liv, så man blir mer klar over hvordan personligheten begrenser en, og kan komme videre.

Metodelyden hakker avgårde

SPØRSMÅL:

Stakkato betegner med ett ord min meditasjon. Metodelyden hakker av gårde. Tankene hopper ut og inn mellom metodelydene. Andre ville vel sluttet for lengst å meditere med så dårlig utførelse, men jeg er ganske sta og gir meg ikke. Har dere noen råd?

Nirvanalengsel og tanketroll

(Øyvind Ellingsen) Husker du din første meditasjon? Godfølelsen av ro, avspenning og hvile. Vi har den med oss når vi setter oss ned - lengselen etter sinnsro og frigjøring fra stress. Ikke så rart reklamen låner bildet av den mediterende Buddha. Nirvana er ikke bare verdens mest kjente begrep for indre fred og velvære. Det er også salgsnavnet på den perfekte madrass. Når nirvanalengselen blir sterk, hender det vi møter tanketrollet…

Misfornøydhetsfølelsen

"Jeg kan ha en noe hard og krampaktig utførelse i de daglige meditasjonene. Synes jeg aksepterer dette brukbart. Men når tiden faller lang, kommer misfornøydhetsfølelsen. Den er svært ubehagelig å kjenne på. Jeg har oppdaget at det er lettere å flytte oppmerksomheten til en perifer og ikke perfekt lyd enn det motsatte, nemlig å flytte lyden inn til sentrum for oppmerksomheten. Lett og ledig handling er jo for meg forbundet med ledighet.
Etter et helgekurs med veiledning kan tiden gå svært raskt. og det er spennende når kroppsrytmen i kortere perioder blir stille og lyden er ”fri”. Når jeg blir klar over dette og kan tenke lyden som jeg vil, føles nesten kaotisk.
Så vidt jeg forstår er to halvtimer om dagen ikke likeverdig med tre kvarter. Er det slik dere forstår det? Eller er det kanskje viktigere at man reiser regelmessig på kurs og annen veiledning?

(Svaret: klikk på overskriften)