Leder

Rolf Brandrud

Pest, frykt og kaos

Med korona-pandemien ble verden farlig igjen.  Viruset svever som en usynlig fare i luften.  Puster vi det inn, kan vi bli smittet, alvorlig syke og kanskje dø.  Det er slutt på vårt normale liv hvor vi ubekymret har vært frie til å gjøre som vi vil. 

 

Vi knytter gjerne en ny tidsstemning av frykt, uhygge og utrygghet til korona-pandemien som aldri tar slutt.  Men tidsstemningen rommer langt mer.  Hittil har vi på vår kant av verden fått leve med frihet og fred, vekst og velstand helt siden krigen.  Det kan vi takke terror-balansen mellom USA og Sovjet for.  Men nå er 2 supermakter i relativ balanse blitt til 4 labile stormakter – USA, Kina, Russland og EU – som utfordrer hverandre og utfordres av folkeopprør på mange hold: Øst-Europa, Arabisk vår, Hong Kong, Black Lives Matter, flyktningestrøm og Hvite-Russland.  Her er det mange konflikter som raskt og uforutsigelig kan utvikle seg til å bli eksplosive.  Vi utforsker hvordan vi har kommet hit.

 

Frykt er den primære følelsen korona vekker.  Men frykten er svært ulikt fordelt.  Noen føler den sterkt, mens andre knapt er redde i det hele tatt.  Reaksjonene som vekkes overfor korona kan lære oss noe: Når kan frykt redde liv og når roter det bare til for oss?  Et problem i forbindelse med korona er at frykt er ferskvare: Roper myndighetene ulv-ulv for ofte uten at noe skjer, mister frykten effekt.

 

Kaosteori er en annen innfallsvinkel til å forstå korona – denne retningen regnes som den siste av 1900-tallets tre vitenskapelige revolusjoner.  Historien om sommerfugleffekten kommer herfra – at vingeslag fra en sommerfugl i Amazonas kan føre til tornado over Texas.  Og såkalte attraktorer kan ha stor effekt på labile systemer – sett ei bjelle på sauen og de andre følger etter.  Les om hva kaosteori er og om scenariene for korona dette leder fram til.

 

Til slutt to Nobelprisvinnere om pest.  I Albert Camus’ Pesten sier en av personene at «Den eneste måten å føre mennesker sammen på, er å sende dem pesten».  Romanen som har mange trekk vi gjenkjenner i koronapandemien, viser hvordan mennesker kan skape fellesskap også i en slik situasjon.  Innfallsvinkelen i Thomas Manns «Døden i Venezia» er helt annerledes.  Hans hovedperson Gustav von Aschenbach er en formell, distingvert herre som i koleraens Venezia gir seg hen i lidenskap og drift.  Han opplever «Lykke i koleraens timer» og «ser Venezia og dør».

 

God lesning

 

Rolf Brandrud

Redaktør

Produkter

Dyade 2020/4 Korona - slutten på den lange freden

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2024-utgivelsene

2/24: Rock rytme ro

1/24: Hvorfor har du forlatt meg?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook