Ingen tro, religion eller livsanskuelse har monopol på meditasjon og indre ro; ingen metode rommer den eneste oppskriften. En berikende stillhet er et universelt potensiale ved mennesket. Dette nummeret av Dyade undersøker paralleller i ulike kulturers fordypningsprosesser.

Mannsrollen i forandring

Den undrende samtalen om mannen og maskulinitet er ikke blitt lettere etter 22/7. Handlingene tilsmusser dette feltet for refleksjon. Derfor er dette Dyade viktig. Mannens idealer og muligheter for å forme sitt liv er i en krise. ”Menn uten manuskript” og ”guttemannen” kan være aktuelle metaforer. Finnes modne mannsidealer?

Yoga og meditasjon foregår i skjæringspunktet mellom kropp og sinn. Dette Dyade tar for seg ulike aspekter ved de to teknikkene.

Livshistorier er ikke objektiv dokumentasjon av hva som har skjedd. Det er livet slik vi husker og forstår det – med all den subjektivitet det rommer. Vi siler ut det vi opplever som vesentlig, og utvikler historier som gir mening. Er det et poeng å utvikle blikket som ser våre fortellinger om oss selv?

Et flertall av oss mener at global oppvarming er en realitet. Vi innser også at konsekvensene kan bli katastrofale. Så hvorfor gjør vi så lite med det?

Mindfulness nevnes ofte som supplement i behandling av fysiske eller kroppslige problemer, men også som middel til psykologisk og eksistensiell utforskning.

Hva er mindfulness? Hva er forskjeller og likheter med Acem-meditasjon? Hvordan skiller disse seg fra andre meditasjonsteknikker?

Introspektivt arbeid gjennom meditasjon og reflekterende
kommunikasjon gjør en mer reseptiv. Evnen til å se mer av sitt eget kan øke evnen til å ta imot mer av andre – og fra kunst.

Dette Dyade bringer deg som leser inn i elleve bøker og ett forfatterskap. Bidragene handler om eksistensielle og historiske tema. Den tragiske dimensjon ved menneskelivet står sentralt: bevissthet om døden, omgivelser som er vanskelige å leve i, indre landskap og strukturer som forkrøpler livet. Men også dette at noe spirer, at verdighet opprettholdes, at vitebegjær hever seg over lidelsen, at handlekraft bearbeider omgivelsene. At noen imidlertid også går til grunne

- Om synapser og selvforståelse

Det skjer noe i hjerneforskningen for tiden. Gradvis er et nytt bilde av hjernen i ferd med å vinne frem: Hjernen er ikke en fast struktur, som en datamaskin. Hjernen er kontinuerlig i forandring.

Sahara er stedet der vi ser effekten av store astronomiske endringer, stedet der økosfærens framtid formes, og stedet der kontemplative kulturer har søkt stillhet og dialog. Sahara er Oberst Gadaffis ukjente vannreservoar, franskmennenes kjernefysiske skamplett og de myteomspunne tuaregenes hjerteland.

Planetens største ørken berører oss på måter vi ikke er klar over. Dette nummeret av Dyade lar deg oppdage noen av dem.

- Opplysningstidens grep om samtiden

Det har vært mye kritikk av opplysningsideene i kjølvannet av vestlig imperialisme og 1900-tallets krigskatastrofer. Men i dag ser det ut til at de på ny vinner tilslutning. Dyade ser på hvordan opplysningstiden vever seg inn i nåtiden, og kan gi retning til valg.

- Politikk og mystikk på verdens tak

Plutselig havnet Tibet på avisenes førstesider. Vi ble ikke overrasket da vi leste at opptøyene ble møtt med brutal kinesisk undertrykkelse. Men så ble nyhetsbildet mer forvirrende. Hvordan skal vi forstå det som skjedde i Tibet i 2008? Og det som skjer i dag?

- Acem-meditasjon og reflekterende kommunikasjon

Å delta i Acems kommunikasjons- eller meditasjonsveiledningsgrupper er som et kaleidoskop av skjebner - et reality-show som ikke er underholdning, men dypt alvor: mennesker som sammen ønsker å forstå, komme videre, handle annerledes.

- om indignasjon, offerposisjon og narsissisme

Dette nummer av Dyade retter søkelys mot narsissistiske krenkelser, de tilhørende personlighetstrekk og deres relasjoner til samtiden.

- om kosthold, klima og krokodiller

"Blodig alvor" er tittelen på et oppslag i Dagbladets magasin. "Kjøttet du slenger på grillen i sommer, forårsaker ikke bare 18 prosent av den globale oppvarmingen. Det er også en bakteriebombe og medskyldig i at 100 millioner mennesker sulter". Når til og med tabloidpressen retter oppmerksomheten på hvordan vestens kjøttbaserte kosthold virker ødeleggende på miljøet, skal man våkne. Noe er i ferd med å skje.

Wikipedia - YouTube - Facebook

Medieutviklingen er som ketchup. Først kommer det ingenting. Så kommer det ingenting. Og så kommer alt sammen på en gang.

- Juridiske illusjoner

Med lov skal landet vårt bygges og ikke med ulov ødes, het det i den gamle norske Frostatingsloven.

Jus kan gi en ramme, et utgangspunkt, en beskyttelse. Men et sted slutter jussen. Der begynner et eksistensielt ansvar.

Hvor overgangen går, synes uklart for mange moderne lovgivere.

12 kunstnere og Acem-meditasjon

Fakta og forestillinger om liv i universet

Tanken på at det skulle finnes liv andre steder i universet kan vekke lengsler, fantasier og begeistring hos noen. Andre er mer skeptiske og har behov for å avklare enhver spekulasjon om utenomjordiske livsformer som svermeri.

Det ubevisste var en gang en provoserende tanke. Slik er det ikke lenger.

Shakespeare - meditative temaer

Dette Dyade hjelper leseren til å kjenne seg igjen i Kong Henrik IV's søvnløshet, i Macbeths raseri mot døden og egne feilgrep, i Othellos blinde sjalusi, i Romeo og Hulies besatte forelskelse, Shylocks uforsonlige retthaveri (Kjøpmannen fra Venedig), i Prosperos bønn om forsoning og tilgivelse (Stormen) osv.

Dette Dyade handler om førti fascinerende år. Den som ved inngangen til 1966 ble bedt om å spå hvor en ny og original meditasjonsretning kunne oppstå, ville neppe tenke på Norge. Men allerede i årets første måned, den 27. januar 1966, kom syv studenter sammen i Frognerveien i Oslo for på Are Holens initiativ å stifte det som senere ble Acem.

Dybdesyn på gruppepsykologi

Det er ikke tilfeldig at Acem, som meditasjonsorganisasjon, gjennom 35 år har utviklet kurstilbud i utforsking av mellommenneskelig kommunikasjon. Dette nummeret er slett ikke en fullstendig ABC i gruppepsykologi, bare noen ytterst få bokstaver i et langt alfabet.

De meningsløse ordene maluma og takete gir oss et godt utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike lyder i språket treffer forskjellige assosiasjoner.

Det empatiske imperativ

Meditasjon, kommunikasjon og selvrefleksjon er viktig. De kan styrke den empatiske evne. Slaveriets historie forteller hvor lett mennesker behandler hverandre som ting, ikke som levende vesener.

Moderne mennesker mediterer.
Forskning viser at det gir bedre livskvalitet.
Lurer du på hva forskerne har funnet ut?
Er du interessert i forskjeller og ulikheter mellom meditasjonsteknikker?

Hun satset alt og tapte alt. Hun var 27 år gammel og håpet at den unge, dyktige apotekerlærlingen pa 17 år skulle gi henne sosial status. Hun ble gravid med ham. Men han hadde helt andre drømmer. Han var et geni og skulle bli en av verdens største dramatikere.

- bokomtaler

10 personer ble spurt om å skrive om en bok som hadde opptatt dem i det siste. I dette nummeret forsøker de å dele sine tanker. Noen bøker opprører, andre fremkaller vemod eller undring. Noen ganger når man leser en god bok kjenner man ikke at man kan bli sår i øynene etter å ha lest lenge. Og noen ytterst få bøker fremkaller sårhet av andre grunner.

OK. DU HAR LYKTES i å ta av noen kilo, du har begynt å jogge. Men den deprimerende sannheten er at du forblir ditt gamle, stressede selv. Kroppen ser muligens litt bedre ut, men sinnet er og blir det samme. Eller? Finnes det en mental treningsform eller en slags mental diett som kan gjøre våre sinn bedre og sunnere?

- eksistensielle refleksjoner om tid

Det sentrale internasjonale forretningstidsskrift Business Week) omtalte (19 april 2004) en medarbeider som var falt bort etter et sykeleie. Tidsskriftets redaksjonelle ledelse må ha ment det følgende som ros. Men avsnittet kan leses som et glimt inn i det moderne vakuum: "Her fighting spirit never flagged, even in the final weeks. A nurse asked as she was entering surgery, ’Are you nervous?’ ‘I don’t have time, I’m filing tomorrow’, she replied."

- tanker i en tårevåt tid

Mennesket kan le og gråte på en måte ingen andre dyr kan. Det kan elske og hate, føle skyld og skam, stolthet og lidenskap, og til og med kjenne seg tom, forlatt og fremmedgjort. Mennesket er ikke bare homo sapiens, det vitende menneske, men også homo sentiens, det følende menneske.

- om moral og moralutviklingMoral og grenseløshet. Frihet og disiplin. Store krav og lite gjenytelse. Rettigheter uten plikter. Terror og selvrettferdighet. Forsakelse og felleskap. Hensyn og medfølelse.

Tanker om de kjemiske opplevelser
Stein Mehren skrev i sin tid om tidens tanker som tenker seg selv. Om holdninger og standpunkter som er så trygge og selvfølgelige, at vi overhodet ikke reflekterer over dem. Tanker og tenkemåter som er så aksepterte, at vi ikke en gang kan forestille oss muligheten av å tenke annerledes. Vinkulturens nytelsesperspektiv er en slik tanke.

Statuene av Saddam Hussein har blitt veltet med verdenspressen på første benk, og George Bush har allerede blikket plantet på neste punkt i ondskapens akse: Iran.

- meditativ etikk

En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.

Bildet av et brennende World Trade Center fått fast plass i galleriet av bilder på ondskap. Ved siden av rullende tanks på Den himmelske freds plass. Napalmbarn fra Vietnam. En tysk soldat som truer et redd barn inn i gasskammeret.

Henrik Ibsens Keiser og galileer

Er du sjalu på Jesus? Syns du han får for mye oppmerksomhet? At det er for mange som følger ham - og for få som følger deg?

– et vegetarisk perspektiv

"Jeg kjenner ubehag ved å spise kjøtt!" Det sa den svenske statsministeren Göran Persson da kugalskaps?epidemien raste i Storbritannia i 1990årene. Uttalelsen vakte oppsikt, ikke minst fordi svenskekongen straks tok til motmæle og forsvarte kjøttspising. Europeeres forhold til kjøtt ble forandret under denne epidemien. Undertegnede, som er vegetarianer, husker at kolleger på jobben begynte å snakke om at "vi må kanskje begynne å spise som deg". Det viste seg at den livsfarlige sykdommen kunne spre seg fra kyr til mennesker gjennom kjøttmat. Den oppsto fordi kyrne ble kannibaler, foret med benmel fra kyr. Når kyrne blir kannibaler, blir folk vegetarianere.

- bokomtaler

Har du lest en god bok i det siste?

– lineær og syklisk historieforståelse

There is no history of freedom. But there is a history from the stoneslinger to the atomic bomb.
Adorno

En bro må hvert menneske gå over selv.

Det moderne vesterlandske menneske er omgitt av dramatisk raske teknologiske fremskritt. Men ett er den kollektive, tekniske viten. Ens individuelle, personlige forståelse, ens dypere innsikt i egen psykologi, i det å være menneske, er nærmest uavhengig av all teknikk.

Tenåringer som dreper.
Munker som slåss.
Banditter og kannibaler.

Dette nummer av Dyade handler ikke om Asias solskinnssider. Det handler om vold og konflikt, om bisarre og groteske foreteelser. Slik er altså asiatene?

Vi mennesker strever så godt vi kan med å være rasjonelle. Og like ofte bebreider vi oss selv og andre at vi ikke lykkes. Ja unektelig ser det ofte ut som om vi heller sikter rett på skjærene i stedet for å forsøke å unngå dem. Så enkelt er det ikke. Vårt viljesliv er komplekst, og flere viljer kan operere i oss på en gang. En del av oss vil gjøre det mest fornuftige. En annen del har en annen dagsorden. Eirik Jensen skriver i sin samtale mellom det rasjonelle og det irrasjonelle om fornuften som vil begrense spisingen og impulsen som vil fråtse i seg alskens godsaker.

For noen år tilbake ble det gjort en undersøkelse i USA om barndoms-erindringer. En gruppe menneskers indre bilder av egen barndom ble sammenlignet med beskrivelser de selv hadde gitt som barn og unge. Konklusjonen var til dels store avvik mellom hva forsøksobjektene husket og hva de selv hadde sagt for mange år siden. Det kan sikkert diskuteres hvilken beskrivelse som er mest riktig. Uansett er det god grunn til å anta at vi, uten at det er noen bevisst fordreining, både legger til og trekker fra en god del når vi skal beskrive vår egen livshistorie.

- inn i vår tid

Arne Garborg er ikke bare en av våre største forfattere. Han levde et liv som i seg selv er svært spennende, noe store deler av dette Dyade handler om.

På det ytre plan lever vi i en tid med svært mange muligheter. Denne friheten er vanskelig å bruke på en konstruktiv måte. Mulighetene til avsporing er blitt uendelig mange flere.

- om Milan Kundera

Hvem er jeg? Hvilke muligheter står jeg overfor? Hva knytter meg til andre mennesker? Hva skiller meg fra dem? Hva slags samfunn er jeg en del av? Hva er min historie? Milan Kunderas romaner kan leses som svar på slike spørsmål. Skjønt i romanens verden er svarene aldri annet enn foreløpige utkast.

– hvordan vi dømmer og dømmes

Inkvisisjonens psykologi er anklagens psykologi. Dette Dyade belyser forskjellige fasetter ved det inkvisitoriske fenomen. Utgangspunket er den historiske inkvisisjon, utviklet av middelalderkirken. Et mål er å belyse den grunnleggende motsetning mellom inkvisisjon og introspeksjon.

Psykologiske perspektiver på litteratur

God litteratur beveger. Virkelig god litteratur beveger på dypet – overskrider den konvensjonelle rasjonalitet, i sfærer som vanskelig kan beskrives annet enn gjennom litteraturen selv. Like fullt har litteratur og psykologi berøringsfelter. God litteratur vil alltid lodde psykologiske dimensjoner i tilværelsen. Gjennom perspektiver som er annerledes enn den vitenskapelige psykologi, javel, men samtidig med det menneskelige sinns uendelige kompleksitet som tema. Og god psykologi har gjerne hentet stoff til ettertanke og anskuelse i den betydelige litteratur. Ikke for å redusere den mangfoldige litterære virkelighet til noe fådimensjonalt, men snarere for å belyse menneskesinnets rikdom og uutgrunnelighet.

Den mest frodige og billedsterke fortelling om godt og ondt i vår kultur er Bibelen. Det blir kanskje tydeligere hvis vi leser den som en litt uvanlig roman, der Gud er hovedpersonen og Satans hans skygge.

Det er ikke noe nytt at vi bærer med oss oppvekstens tidlige erfaringer inn i voksen alder. I våre voksenrelasjoner gjentar vi de væremåter vi en gang lærte oss, i forhold til foreldre, søsken og klassekamerater. Dette er en form for ufrivillig psykososial arv. Vi har riktignok mulighet til å moderere den i voksen alder, men hvilke barndomserfaringer som er av størst betydning for barns utvikling, er fortsatt uklart.

Meditativ litteratur. Hva betyr det? Acem-meditasjon er en mental teknikk. Avspenning og egenutvikling. Metoden er enkel: gjenta en språklyd mentalt, mens tanker og bilder, følelser og kroppslige reaksjoner får spille seg ut. Hva er forbindelsen til litterær opplevelse? Utvikler metoden en lesemåte eller et litteratursyn? Nei. Ja. Dette er et forsøk på noen enkle refleksjoner om temaet.

Forandring. Det finnes i tilværelsen en grunnleggende usikkerhet. Vi tror vi vet hva som venter rundt neste sving, men det eneste sikre er det uventede. Plutselig tar begivenhetene en helt annen retning. Den som de siste årene har investert i aksjer eller trodd på lav rente, vet det. Eller hvem skulle for noen år siden tenkt seg at det viktigste politiske spørsmål for verdens mektigste land skulle være presidentens seksualliv?

Vårt samfunn preges av en foreldregenerasjon som hungrer etter bekreftelse.

Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt er folkeeie, spilt på teatre over hele verden. Brand, som han skrev året før, langt fra så folkekjært. Denne unge presten som krever alt og går løs på hulhet og halvhet rundt seg, er ikke så lett å like. Han har ikke så ovmange forsonende trekk. Men Brand er en av de skarpeste profiler i verdenslitteraturen, mener professor Edvard Beyer. Den engelske Ibsen-biografen Michael Meyer hevder at Brand er den største tragedie i europeisk litteratur siden Shakespeares dager.

Wei Jingshengs kamp for demokrati i Kina er utgangspunkt for dette nummer av Dyade. Vi starter med klart fokus på mannen selv – hans liv og hans kamp. "Den gylne stemmen" er hans pseudonym.

Om du drikker eller ei, er din sak. Skribentene i dette nummeret av Dyade har valgt å la være. Eier de ikke sans for det gode liv? Eller er det kanskje nettopp det de gjør?

Søren Kierkegaard sier at «man tror i alminnelighet at det å være subjektiv er ingen kunst». Og han fortsetter: «Men nå å bli det man slik uten videre er, ( ... ) er den vanskeligste av alle oppgaver». I dette Dyade forsøker vi å se litt på dette vanskeligste. Det kan virke dristig. Vi går ikke i trygge fotspor tråkket opp av en lang filosofisk tradisjon. Bladet er kalt «Bortenfor Sofies verden» for å antyde at her famler vi oss frem i et landskap utenfor den etablerte filosofis domene, som Jostein Gaarder så levende beskriver i sin verdensberømte bok.

En gang var Peer Gynt den norske nasjonalhelten. Han var et festspill. Det Norske Ritualet.Nå er han avslørt. Han er egoisten. Nazisten. Småborgeren. Mannsjåvinisten. Narsissisten. Den Norske Tullingen. Nå er avsløringen blitt et rituale. Peer representerer det vi alle kan ta avstand fra. Han uroer oss ikke.

Øst-Asia fremviser i dag en økonomisk vekst verden aldri har sett maken til. Det har de Konfusius å takke for, hevder noen. Folkelig konfusianisme gjør jakten på gode eksamener, økonomisk suksess og strålende titler til noe mer enn utvendig egoisme. Det dreier seg om å kaste glans over forfedrene, om familiens og klanens ære. Å trakte etter penger og posisjon er ikke bare en rett, men en plikt.

Noen har sagt at barn eier seg selv. Foreldre har dem til låns. Men former dem avgjørende likefullt. Former dem. Hvordan?

Penger gir makt. På sitt beste har Vesten brukt sin makt til å spre demokrati og menneskeretter. Hvordan vil Asia bruke sin?

Innspill om vegetarianisme: livsstil, erkjennelse, etikk, moral, helse

Dette temanummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse.

Ibsen - Hamsun - Jensen - Solstad - Dylan

Dette Dyade tar deg inn i drømmenes fascinerende og farlige verden. Så hvorfor skrive om drømmer? Fordi de lever som en understrøm i oss.

Meditasjon – terapi – kulturdebatt – organisasjon – læring

Noe må skje. Jeg kan ikke leve slik lenger. Vår vilje til perspektiv og ettertanke er ikke like sterk som sulten og behovet for sex. Men erkjennelse bør likefullt ha plass i våre liv. Ofte er det først når begeret renner over, at prosessen begynner.

I loven heter de privatskoler. Navnet er forsåvidt dekkende siden det gjelder skoler som ikke drives av offentlige myndigheter, men av organisasjoner, stiftelser eller privatpersoner. Men det gir misvisende assosiasjoner til gamle tiders motsetninger mellom privatskoler for de rike og folkeskoler for allmuen.

Meditasjon – terapi – kulturdebatt – organisasjon – læring

I dette nummer av Dyade tar vi opp ulike sider ved selvadministrerte metoder. Fordeler med selvhjelpgrupper kan synes åpenbare, men fallgrubene er også mange. Hvor langt kan vi komme med egen forstand og bistand fra en gruppe eller en metode?

Menn jakter. Kvinner lider. Inn i en klisjepreget kjønnsdebatt hentet Dyade i 1994 amerikaneren Robert Bly. Temanummeret er refleksjoner over hans mannsworkshop i Nordmarka.

Er vi blitt mer «fornuftige» i løpet av de siste hundre-årene? Hvor langt rekker vår fornuft? Er den forskjellig fra andre kul­turers fornuft? Fornuften er til å undres over. Men hvorfor er vi så opptatt av disse spørsmålene?

Vårt samfunn og vår livsstil er til de grader basert på viten­skap og forskning, at vi sjelden reflekterer over omfanget. Kunstfiberklær, konservert mat, strøm, tekniske apparater, medisiner — det som er født av eller modifisert utfra forskning — tilhører det selvfølgelige. Selv romferder er ikke lenger før-steoppslag i Dagsrevyen. Genteknologien er et unntak. Få fremskritt innen forskning har fått så hyppige og store oppslag i mediene. Få vitenskaper har vakt en slik interesse for etikk og etiske konsekvenser av forskning som nettopp genteknologi­en. Få, om noen, vitenskaper har vakt slike kontroverser.

«Kjenn deg selv» lød en av innskriftene på tempelveggen ved ora­kelet i Delfi, der guden Apollon ga sine råd til grekerne gjennom prestinnen Pythia. Ønsket om selverkjennelse har ligget til grunn for hele den europeiske filosofiske tradisjon, og dermed hele vår vestlige kultur.

Hvorfor i all verden skal man interessere seg for teater? Teater­folk hevder selvfølgelig at teater er viktigere enn noen gang i vanskelige tider. Vi hører det — men vi ser det ytterst sjelden på norske scener. Og det verste er at norsk teaterdebatt synes like uvesentlig. Noen forsøker, men egentlig er det skremmende taust.

Det er ikke lett å være liten ved siden av en stor. I 1950 gikk Kina til væp­net aggresjon mot Tibet. Tibetanernes verdslige og åndelige overhode, Den 14. Dalai Lama av Tibet, var da kun 14 år gammel. Fire år senere reiste han til Peking for fredssamtaler med Mao Tse-Tung. Løsningen uteble, og i febru­ar 1959 måtte «gudekongen» flykte fra sitt land. Noen vil huske filmklipp hvor den unge munken vandrer forkledt over Himalayafjellene.

Dette nummer av Dyade bygger på anekdoter og historier fra mitt møte med kinesere i Kina, Hongkong og Tai­wan. Jeg har ikke skrevet en reiseskild­ring. Isteden har jeg forsøkt å se hva anekdotene forteller om det kinesiske sinn. Hvilke psykologiske særtrekk er det som spiller seg ut når kineserne oppfører seg annerledes enn oss? Hva sier disse historiene oss om den kine­siske folkesjel?

I dette temanummeret brukes TV-sitater for å vurdere NRK's Dagsrevy — Norges viktigste nyhetssending. Hvorfor er konkret medieanalyse mangelvare? Et av svarene på det fikk vi da vi etter møysommelig oppsamling av lydbåndopptak, avskrifter mv., kontaktet Dagsrevyen. Vi gjorde oppmerksom på at vi skulle be­nytte flere sitater fra Dagsrevyens sendinger til en artikkel om institusjonen: «For å unngå feil i det publiserte arbeid, ville jeg håpe at Dagsrevyens redaksjon kunne tillate en kontroll, f.eks. mot arkiverte kjøreplaner, eller evt. avspilling av arkivopptak i NRK.»

Gøran Tunstrøm, Tor Åge Bringsværd og Carl Fredrik Engelstad var blant forfatterne som tenkte høyt om sannheter i bevegelse på Acems kulturseminar høsten 1986.

Her kommenterer litteraturkritikeren Rolf Brandrud på 23 nye prosabøker fra bokhøsten 1986 av forfatterne: Karsten Alnæs, Ingvar Ambjørnsen, Roy Andersen, Jon Bing, Elin Brodin, Tor Edvin Dahl, Carl Fredrik Engelstad, Jon Ewo, Jostein Gaarder, Tormod Haugen, Espen Haavardsholm, Jon Hellesnes, Vera Henriksen, Annika Idstrøm, Erland Kiøsterud, Arvid Torgeir Lie, Mette Elisabeth Nergård, Tor Obrestad, Terje Stigen, Birgitta Trotzig, Antti Tuuri og Herbjørg Wassmo.

Meditasjonstradisjoner har gjerne oppstått før og uav­hengig av dette århundres psykologiske revolusjon. Med Acem-meditasjon er det annerledes. Denne metoden til per­sonlig vekst og avspenning har vokst frem i samspill med moderne psykologi. Selv om Acem-meditasjon skiller seg metodisk fra andre kjente psykologiske bearbeidelses meto­der, er det mange paralleller, ikke minst til psykoanalytisk inspirert psykologi. Meditativ fordypelse berører grunnleg­gende almenmenneskelige forhold. Derfor kan oppdagelser om fenomenet mennesket gjort ut fra helt andre innfallsvin­kler, også kaste lys over meditasjon som vekst-metode. Dette Dyade-nummer er et eksempel på det.

India er som en Rohrschach-plansje. Et åpent rom som nærer drømmer og lengsler. Et sted for din forargelse. Et land der du kan legge din forferdelse og frykt.
Å slippe seg inn i strømmen av indisk kultur og dagligliv kan være så kaotisk at det kan være vanskelig å finne orden i inntrykkene senere.
I dette temanummeret reflekterer fire kurslærere i Acem over sine erfaringer fra reiser i India i 1982 og 1985.

Artikler av Kjetil Bang-Hansen, Poul Behrendt, Stein Mehren, Cecilie Løveid og Rolf Brandrud om kreative prosesser bygget på foredrag fra Acems tredje kulturseminar på Skaugumåsen kurssenter i Asker høsten 1986.

- Et møte med Isaac Bashevis Singer

Nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer gjestet Acem kulturseminar i Asker høsten 1986. I dette nummeret kan du lese hans egne svar på spørsmål fra et engasjert publikum, hans selvbiografiske fortelling "In My Father's Court" fra oppveksten i Warzava og en gjennomgang av hans liv og forfatterskap ved kulturredaktør Carl Henrik Grøndahl.

Quo vadis, norsk kringkasting?

Acem fyller 20 år. Det er verdt å stoppe opp og tenke. Orga­nisasjonen har i disse årene vokst til en betydelig faktor i mange menneskers hverdag. I dette temanummer av Dyade møter lese­ren Acems engasjement for nærkringkasting. Det er av nyere dato, men representerer en naturlig forlengelse av kulturelt engasjement som tidligere først og fremst uttrykte seg gjennom tidsskriftet Dyade, bokutgivelser, seminarer og forelesningsrek­ker. Forfatteren av temanummeret, Ole Gjems-Onstad, er faglig nestleder i Acem. Acems introspektive og meditative arbeide i forhold til kultur og samfunn opptar ham særlig. I norsk nær-kringkastingsdebatt har han stått sentralt. KULTURKAMP I ETEREN trekker opp prinsipielle linjer fremover. Leseren vil møte markerte synspunkter. Kampen om mediene er strid om verdier. Kulturkamp.

To mennesker i Gorkij

«Dette mennesket er ikke det minste redd for noe — ikke for noenting. Og ikke for noen.» Ordene stammer fra den russiske forfatteren Viktor Nekrasov og er myntet på fysikeren og menneskerettighetsfor­kjemperen Andrej Sakharov.

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hoved­vekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellom­menneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.

Stress er et ord vi alle kjenner og bruker. Vi tenker gjerne på noe negativt, en belastning, et slit. Stress vil vi helst unngå - for å ha det bra.

Men går vi inn i tema «stress», er ikke konklusjonen så enkel. Utfordringer, spennende og intense erfaringer, livets uunngåelige forpliktelser gjennom familie og jobb er også stress. Utdannelse er stress. Fødsel, forelskelse, alderdom og død likeså.

Mange mennesker føler sterk motvilje mot å akseptere at det finnes ideelle, rent tankemessige gjenstander. Dermed stiller de seg på gigantenes side i striden med olympierne, - de giganter Platon beretter om, som påståelig hevder at «bare det eksisterer som vi kan berøre og ta på». Snakker vi imidlertid om pattedy­renes art, vinkelsummen i en trekant, over-jeg'et eller loven om tilbud og etterspørsel, da kan det hende at vi ikke snakker om materielle, men om ideelle gjenstander. I så fall tar vi parti for olympierne - «ideenes venner» - og må gjøre regning med gigantenes vrede!

- Salman Rushdie, Stein Mehren, Tor Edvin Dahl, Jan Myrdal, Carl Henrik Grøndahl, Rolf Brandrud, Espen Haavardsholm

Det var en gang. Europa satt på toppen av kloden og skuet stolt ut over sine besittelser i den 3. verden. I de tider var det best her hjemme: Gud, Kongen og Fedrelandet var absolutte verdier få betvilte. I de underlagte områdene - Asia, Amerika, Afrika, Australia - bodde mennesker som ikke var som oss. Vi var bedre på alle vis, hadde intet å lære. Vestens kultur ble lite forandret i møte med en annen verden.

Våren 1983 innbød Acem til narkotikaseminar på orga­nisasjonens skole og kultursenter i Asker rett utenfor Oslo. Ca. hundre mennesker fra hele landet, alle engasjert i kampen mot narkotika på ulikt vis, kom sammen, disku­terte og delte erfaringer en weekend.

Fra vugge til grav deltar mennesker i grupper. Det starter med familien. Her har medlemmene ulike og gjensidig utfyllende roller. Slik komplementaritet preger alle grupper. I familien er den viktig for at barnet skal utvikle ulike deler av sin personlig­het. Etterhvert kommer nye grupper i tillegg: søskenflokken, lekekamerater, ungdomsgjengen, skoleklassen, troppen under verneplikten, fellesskap på jobb, i fagforening og klubber. Evnen til gruppetilhørighet er avgjørende i alle deler av livet. Arbeidet med relasjoner er gruppepsykologiens område.

Hvis Gud finnes, da eksisterer han ikke på samme måte som gjenstander i tid og rom. Han kan ikke erkjennes med sansene. Men er han da noe som eksisterer utenfor tid og rom, i en overjordisk eller hinsidig himmel? Kan han erkjennes som noe oversanselig? I dette nummer av Dyade skal vi stifte nærmere bekjentskap med den fremragen­de, frittalende og omstridte teolog Hans Küng.

Tidvis hevdes det at introspeksjon er usunt. I 1970-årene ble det sagt å være selvopptatthet. I 80-årene maktesløshet overfor krisen knyttet til økonomi, dystre fremtidsutsikter, arbeidsløshet og rustningskappløp. I en tid hvor astrologi, hasj-profeter og «Elsk deg selv» har appell, er ikke påstanden uten en viss gyldighet. Men som generell vurdering av psykologisk innsikt, utgjør den grov forenkling med fordummende konsekvenser. Den bygger på en uferdig oppfatning av skillet mellom det indre og ytre; som om man enten går inn i verden og gjør noe - eller trekker seg ut og passiviseres.

Narkotika er ulykke for stadig flere - de som er på ødeleggelsens galei. Men stoffmisbruk er også for noen et festlig fyrverkeri i kjedelig og grå hverdag. Skadene er ikke så tydelig at man tvinges til å ta dem helt alvorlig. Mye som er gøy, er jo samtidig litt farlig.

Sykler langs jorder. En mann på en sykkel et godt stykke foran. «Ja, det er flere og flere som bruker sykkel nå til dags.» Vi skimter en liten sidevei på venstre hånd litt foran vår syklist. Mannen rekker ut venstrearmen. «Han skal visst svinge av veien nå.» Men mannen sykler forbi. «Det var da merkelig.» Vi kom­mer nærmere opp til ham og ser at han til stadighet gjør noen rare viftende bevegelser med venstrearmen.

Sterke opplevelser? Det er ikke så vanskelig å få dem: Prøv litt stoff: Særlig anbefales kokain. Et lite sniff i nesen for orgasmens skyld. Prøv litt gruppe­sex. Hvorfor ikke? Fordommene gir seg ganske raskt. Ta et sidesprang eller to. Det er ikke sikkert kona merker det engang. Kanskje driver hun allerede på med et eventyr. Hva med et aldri så lite demonstrasjonstog? Det gir god samfølelse å skrike mot fienden. Hva med litt terrorisme? Det er noe eget å plage en jøde eller bombe en kapitalist. Hva med en rockekonsert? Hva med litt ekstatisk discodans? Hva med å bli født på ny? Hva som helst som får deg til å føle sterkt.

Filosofers tanker er ikke av rent privat natur. Uten at vi merker det, gir de opphav til våre forutinntatte oppfatninger. Slik blir de ofte bestemmende for mange menneskers liv og virkelighet.

Teater er en merkelig skabelon. På sitt beste kan det som ingen andre kunstarter røre ved selve grunnfjellet i oss, gi en total livsopplevelse. På sitt verste er det en svinedyr likegyldighet.

Dette nummer av Dyade handler om narkotika, først og fremst cannabis (hasj og marihuana).

Høsten 1979 vedtok biskopene i Den norske kirke en uttalelse om «De mo­derne meditasjonsbevegelser og kir­ken». Tittelen er misvisende, ettersom uttalelsen utelukkende omhandler meditasjonsmetoden transcendental meditasjon, TM og hovedsakelig orga­nisasjonen Acem. Biskopene hevder at Acems arbeide leder til «en panteistisk virkelighetsforståelse som er et kris­tent menneskesyn fullstendig frem­med». På denne bakgrunn advarer de mot organisasjonens virksomhet.

Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?

Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.

Kunst og kultur. Disse begrepene er ikke identiske, men hva er forholdet mellom dem? Den offisielle uklarhet på dette området kan synes påfallende. Både i Kulturmeldingen og i Kunstnermeldingen understreker departementet at det ikke er admini­strasjonens eller samfunnets sak å definere begrepene eller inn­holdet. Der hvor de to meldingene allikevel nærmer seg defini-sjonsforsøk, låter de nokså likt:

Bob Dylans innflytelse på 60-årene kan neppe overvurderes. Musikken, tekstene, livsformen - alt traff store deler av en generasjon rett i hjertet. Kanskje mer enn noen annen enkelt­person avspeiler han hva som fore­gikk blant unge mennesker i de årene. Han var uten tvil en av samtidens sterkeste røster.

Da Svenska Akademien i oktober 1978 besluttet å gi årets Nobelpris i litteratur til den polsk-jødiske for­fatter Isaac Bashevis Singer, nå bo­satt i New York, oppnådde de 18 medlemmene to ting: Å rette ver­dens oppmerksomhet mot en spen­nende forfatter det aldri har vært mye blest om — og derigjennom å vekke interessen for en høyst egen­artet livsform som ble borte i na­zistenes gasskamre, i Holocaust: den jødiske kultur i Øst-Europa. Deler av et folk som er en gåte både for seg selv og verden.

Hva innebærer det å ta et oppgjør med samtidens mest selvfølgelige be­greper — som få stiller spørsmåls­tegn ved og som derfor er med på å gjøre oss fremmede for oss selv, vår egen forståelse?

Naturvitenskapene bygger alle på ålment aksepterte grunn­lag, — grunnlag som manifesterer seg i tykke lærebøker som enhver student helst bør ta ytterst alvorlig. Et slikt grunnlag mangler åndsvitenskapene.

Troen på vitenskapen er vår tids kanskje fremste overtro. En overtro like gal som de fleste vi kjenner fra historien eller andre kulturer, ikke minst fordi den har forstått seg selv som det motsatte av overtro og derfor vært blind for sine begrens­ninger og svakheter.

Dette nummeret tar for seg to av høstens bøker: Dea Trier Mørchs Vinterbarn og Thomas Gordons Bli bedre foreldre. Vi presenterer også to bøker som foreløbig bare foreligger på engelsk: Robert Nozick Anarchy, State, and Utopia og Shere Hites rapport om kvinnelig seksualitet.

I dette nummer stilles spørsmålet «Hva er eksistensialisme?» Svaret er delvis negativt: Under betegnelsen «eksistensialisme» eller «eksistensfilosofi» skjuler seg intet enhetlig fenomen - utover en felles oppfordring til tenkningen om nærhet til den konkrete, opplevde eksistens. Tilspisset kan man si at eksistensialistene hovedsakelig ikke har annet felles enn deres felles historiske situasjon - tiden fra 20-årene og frem til idag - og den likhet i språkbruk og temavalg denne betinger.

Gestaltterapi er en ganske ny metode for menneskelig vekst, utviklet av den legendariske Fritz Perls. Han var selv lege og psykoanalytiker, men valgte egne veier — selv om han plukket fra de forskjelligste kilder, — psykologi, eksistensialisme, Zen.

Teater kan være lek og magi og forkynnelse, på teateret kan livet forstørres og forminskes og leves om igjen, i samspillet med publikum kan teateret skape en intensitet som bryter grenser.

Eksistensiell psykologi: Eksistensiell tenkning er sentrert om å forstå de trekk som gjør oss menneskelige: Vilje, ansvar, mening, verdier, mot, målrettet adferd. Det tas for gitt at vi har frihet til å forandre forhold i vårt liv, skape noe nytt og nå utover tilsynelatende begrensninger. Da slik tankegang begynte å få innpass i psykologien, representerte den noe helt nytt som stod i skarp kontrast til det freudianske menneskesyn.I dette nummeret invervjuer Dyade Carl Rogers og Rollo May.

Dette nummer berører et tema som vel de aller fleste mennesker på ett eller annet tidspunkt må ta stilling til — religiøsitet. Fra en historie hvor religiøs livsorientering var nærmest enerådende, svingte pendelen inn i moderne tid mot en annen ytter­lighet — sekularisering alle vegne. Særlig gjelder dette Vesten og de kommu­nistiske land i øst, men også resten av de østerlandske kulturer har merket den verdslige trend.

Nummeret tar opp sider ved vårt frihetsbegrep - prøver å avklare enkelte av de idealer vi har omkring frihet og rettferdighet i vår kultur. Syn som kommer frem i bladet, deles ikke nødvendigvis av redaksjonen, men er med på å aktualisere nye aspekter ved denne erkjennelsesproblematikk.

Slik ordet «yoga» brukes i dette Dyade, forstås primært en metode av øvel­ser for kropp og åndedrett, men også for sinnet. Nærmere bestemt siktes det til yoga asanas, impulsøvelser og pranay-ama. Yoga asanas betyr egentlig sittestillinger — det er en gruppe øvelser som utføres i langsomt, oppmerksomhetssamlende tempo hvor det viktige er å oppnå ulik grad av strekk på muskulaturen.