Ellen Gravklev
Meditasjonslærer i Acem. Seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo.
"Life is what happens to you, while you're busy making other plans”
John Lennon.
Sitatet kan være en inspirasjon til å gripe livet, i motsetning til å la det være noe som bare skjer.
Lettere sagt enn gjort
Vi lever livet så godt vi kan, med oppturer, nedturer, gleder og sorger. Den ene dagen har lett for å ta den andre, og tiden flyr av gårde. Vi henger med og prøver å gjøre det beste ut av det, i en urolig og uforutsigbar tid.
Mange har mer enn nok å henge fingrene i, og det er ikke uvanlig å gå rundt med en følelse av ikke å rekke det vi synes vi bør eller må. Vi kan kjenne på en undertone av ikke å være helt til stede i eget liv, samtidig som strømmen av nyheter og oppdateringer på sosiale medier lett fanger oss.
I møtet med hverdagens utfordringer liker noen å planlegge, mens andre tar det mer som det kommer. Noen presser seg, andre trekker seg tilbake når det stormer rundt en, og tar litt avstand. En del ser ut til å ha en form for ro uansett.
Vi knytter oss til venner, familie og kollegaer på ulike måter. Nært, litt på avstand, ved å holde fast, kanskje for fast. Vennskap og kontakt med familie kan også være mer flyktig, ha en tendens til å bli sporadisk, eller ha lett for å glippe.
Dette er mønstre som er karakteristiske for oss og som har en tendens til å gjenta seg, på godt og vondt. De henger tett sammen med personligheten vår.
Metodelydgjentakelse og ubevisste krefter
Hvis man praktiserer Acem-meditasjon, kan en spørre seg om det kan være en sammenheng mellom måten vi møter hverdagens utfordringer på og hvordan vi gjentar metodelyden når vi mediterer.
Når det butter i meditasjonen, har vi gjerne en tendens til ubevisst å alliere oss med krefter som vil lukke og holde igjen. Vi handler deretter, med tunnelsyn og innsnevret handlingsrom, i meditasjon som i livet ellers. I perioder med tankekjør, uro, kjedsomhet eller smerter, kan vi miste noe av ledigheten, ofte uten av vi merker det.
Når vi mediterer i 1,5 time eller mer, slapper kropp og sinn ekstra godt av og vi oppnår en dypere forsenkning enn i hverdagsmeditasjonene. Vi åpner opp mer, slipper til og bearbeider, og kan samtidig bli mer oppmerksomme på hvordan vi gjentar metodelyden i møtet med ulike typer spontanaktivitet.
I veiledning etterpå spør veilederen typisk “Hvordan gjentar du metodelyden når du har mye tanker, er urolig eller har smerter i ryggen?” Jeg gjentar den slik jeg pleier, svarer vi kanskje, eller på den måten jeg lærte på kurs.
Vi gjør som før, det er det som faller oss naturlig, vi ser ingen andre muligheter der og da og opprettholder et karakteristisk mønster.
I langmeditasjon og veiledning kan vi bringe inn et nytt, mer ledig perspektiv, som gjør at vi får øye på nyanser og mulighet til å gjenta lyden på en litt annen måte. Noe av det rutinepregede slipper taket.
Det er mange måter vi kan gjenta metodelyden på. Raskt, sakte, sammen med pusten, lett, med lyden i sentrum av oppmerksomheten, eller i periferien. Hardt, vagt, med et visst trykk. Vi kan si den, lytte til den, tenke den.
Når det er friksjon, er det gjerne krefter i sving som gjør at vi mediterer mindre ledig. Gjennom gradvis å oppdage det og justere gjentakelsen i retning av mer aksept, mer ledighet, vil ladningen avta.
Med økt kontakt innover, kan det vokse fram en form for indre trygghet. Et eksistensielt ståsted som vi lever, handler og tar valg ut fra. Det kan gjøre det lettere å skille viktig fra uviktig og gjøre at tidsklemma kanskje ikke strammer fullt så hardt lenger, samtidig som du er mer tilfreds.
Med jevnlig meditasjon over tid, en porsjon tålmodighet og tillit til prosessen, vil vi gjennom å praktisere Acem-meditasjon kunne gi oss selv mulighet til å være mer til stede i eget liv.