Vi planlegger sjelden våre liv med tanke på at vi en gang kommer til å bli alvorlige syke. Når den kommer, fortoner alvorlig sykdom seg snarere som en forstyrrelse i livet som ikke burde vært der. Ikke desto mindre vil alvorlig sykdom, før eller siden, ramme de aller fleste.
Det er liten grunn til å romantisere alvorlig sykdom. Belastningene den medfører er reelle, og kan ikke tenkes bort gjennom kognitive teknikker eller manipulative knep. I stedet må den syke ta inn over seg livssmerten sykdommen fører med seg, gjennomleve den og etter hvert - forhåpentligvis - forsone seg med den. Det er et vanskelig sjelsarbeid. Livet blir ikke som før. Samtidig kan alvorlig sykdom anspore til eksistensiell refleksjon som styrker evnen ikke bare til å møte motgang, men også orientere seg i tilværelsens dypere dimensjoner.
De høyst subjektive og egenopplevde historiene i dette Dyade handler om hvordan sykdom forstyrrer livsplaner, begrenser livsutfoldelse, og utfordrer forestillinger om hvordan livet egentlig bør være. Og om hvordan en møter disse ubedte utfordringene: Om hvem vi blir når vi vi blir syke.

In fifteen chapters, experts in neuroscience, medicine, psychology, philosophy and the humanities share groundbreaking perspectives on how nondirective meditation interacts with brain and body, mind and culture.