Meditasjon øker aktiviteten i områder som regulerer oppmerksomhet og følelser. Førti års forskning har vist at resultatet er grundig avspenning og mindre stressplager. I følge nyere undersøkelser er langtidsvirkningene bedre konsentrasjon og større evne til å se seg selv og mestre psykiske belastninger. Forklaringen kan være at personer som mediterer, blir flinkere til å håndtere forstyrrende tanker.
I 2007 kom en 472 siders rapport om meditasjonsforskning og helse(1). Den var bestilt og betalt av USAs nasjonale senter for komplementær og alternativ medisin, som er et offentlig organ for å vurdere nye behandlingsformer i helsetjenesten. Hvis du er blant dem som synes lesestoff om meditasjon og yoga er mer spennende enn offentlige utredninger, er denne forskningsrapporten en gullgruve. Den inneholder omfattende, uavhengig og pålitelig informasjon om vanlige metoder og hvordan de virker.
En uavhengig ekspertgruppe jobbet i to år med å finne frem til og vurdere rapporter fra medisinsk og psykologisk meditasjonsforskning, deriblant Erik E. Solbergs syv artikler om Acem-meditasjon. De elleve ekspertene var etablerte fagfolk uten økonomisk eller annen tilknytning til meditasjonsorganisasjoner. Som forventet er konklusjonen forsiktig når det gjelder meditasjon som medisinsk behandling: noen metoder kan senke blodtrykket og redusere stressplager.
Avspenning og følelsesmessig bearbeidelse
En nyere og mindre omfattende oversiktsartikkel forsøker å forklare hvordan meditasjon virker på hjernen på bakgrunn av resultater fra et hundretalls vitenskaplige undersøkelser av ulike meditasjonsformer de siste 10-15 årene (2). Den stiller ikke like strenge krav til vitenskapelig beviskraft, men gir et interessant bilde av resultatene vi har så langt. Meditasjon gir ofte en positiv opplevelse av avspenning og sinnsro, hvor man er mindre forstyrret av tanker. Flere meditasjonsteknikker skiller seg fra vanlig avspenning ved at de elektriske hjernebølgene blir langsommere. Det vil si mer alfabølger, som er assosiert med mindre anspenthet, og mer theta-bølger i fremre del av hjernen, som trolig er assosiert med oppmerksomhet mot meditasjonsobjektet og muligens også med følelsemessig bearbeidelse.
Undersøkelser av hjernen ved magnetisk resonans gir et detaljert bilde av hvilke områder som er aktive under meditasjon. Resultatene fra flere meditasjonsteknikker tyder på økt oppmerksomhet, bearbeidelse av følelser og regulering av kroppslige stressreaksjoner.
Noen artikler legger stor vekt på at det er mer aktivitet på venstre side av hjernen og økt mengde signalstoffer assosiert med velvære og knytter disse resultatene til positiv selvfølelse.
Andre fremhever at meditasjon over tid reduserer vanlige psykiske stressymptomer, særlig tendensen til å gruble over negative tanker og lave selvbilder. På denne bakgrunnen viser oversiktsartikkelen til lovende resultater av meditasjon i foreløpige studier av utvalgte psykiske lidelser.
Ulike metoder – felles forståelse
Hovedkonklusjonen i rapporten fra USAs nasjonale senter for komplementær og alternativ medisin er at det trengs mer og bedre forskning for å avklare meditasjonens plass i helsevesenet. Ikke minst trengs gode beskrivelser av ulike meditasjonsteknikker og prosessene de setter i gang.
Rapporten er trolig den første som gir systematisk oversikt over de mest kjente metodene: hovedelementene i meditasjonsteknikken, meditasjonsobjektet, hvordan man fokuserer oppmerksomheten, forhold til pusten, hvilken idémessig sammenheng metoden praktiseres innenfor, opplæring og kriterier for riktig utførelse.
Arbeidsgruppen forsøkte også å klargjøre kriteriene for meditasjon og trekke grensen mot rene avspenningsteknikker. Etter fire omfattende runder var ekspertgruppen delt på midten når det gjaldt spørsmålet om det er viktig å få bort sinnets spontane strøm av tanker, noe som avspeiler forskjellen mellom ledighet og konsentrasjon i meditasjonsutførelsen. Likheter og forskjeller mellom ulike meditasjonsteknikker er også beskrevet nærmere i boken ”Fighting stress”(3).
Øyvind Ellingsen
Litteratur
1. Ospina MB et al. 2007. Meditation Practices for Health: State of the research. AHQR Publication No. 07-E010. Rockville, MD: Agency for Healthcare and Quality.
2. Rubia K 2009. The neurobiology of Meditation and its clinical effectiveness in psychiatric disorders. Biol Psychol 82: 1-11.
3. Fighting Stress. Reviews of meditation research. Eds. Davanger S, Eifring H, Hersoug AG. Acem Publishing , Oslo 2008.