(Tor Hersoug) For de fleste er meditasjon i hverdagen som oftest behagelig, noe som gir avspenning og litt avstand til dagliglivets stress og mas. Men livet er sammensatt, av glede og sorg, seier og nederlag, nærhet og savn. Vårt liv formes av vår evne til å møte endringer og vanskelige situasjoner, til å utvikle relasjoner og treffe fornuftige beslutninger. Livets kompleksitet reflekteres også i meditasjonen. Ledigheten vi gir oss selv gjennom metodelydgjentagelsen, åpner for at ulike sider i vårt sinn får komme nærmere bevisst opplevelse. Ofte kan tanker fra ulike situasjoner og episoder passere i ro i meditasjon i en form for stille bearbeidelse av emosjonelle rester. Samtidig øker denne prosessen evnen til å reflektere over sider ved tilværelsen med litt utvidet perspektiv.
Fra tid til annen kommer vi til punkter i følelseslivet det er vanskelig å forholde seg til. Det kan skje i daglige meditasjoner, og ofte tydeligere i lange meditasjoner på lengre retretter. Vi kan ha betydelig toleranse for visse emosjoner og behov hos andre, men vanskeligere for å akseptere det samme hos oss selv. For eksempel kan vi observere at en kvinne er svært avhengig av sin partner, av å få bekreftelse, og at hennes verden nesten ramler sammen ved tanken på å måtte stå alene. Dette kan vi se på som høyst menneskelige trekk, og tenke at hennes forhistorie gjør avhengigheten forståelig. Men når det kommer til oss selv, kan det bli mer imperativt at slik kan jeg ikke være. Skamfølelsen kan bli sterk. Vi har en tendens til å forkaste sider ved oss selv og får problemer med å ta det med ledighet. Da merker vi at vi har ganske sterke fordommer i forhold til oss selv, som vi kanskje ikke var klar over at vi hadde. Kanskje mediterer vi på en slik måte at vi prøver å stenge av for spontanaktiviteten.
Det at følelsene kommer nærmere bevisstheten i meditasjon, er første skritt i en bearbeidelsesprosess. Impulsen til å ville undertrykke, kappe av, slå ned det som vekkes av uønskede emosjoner eller tanker eller behov i oss, kan vise seg å være temmelig sterk. Hvis vi gir etter for denne tendensen, ved å stoppe å meditere, eller konsentrere oss i metodelydgjentagelsen, eller på andre måter prøve å forhindre at vi kjenner på de vanskelige følelsene, begrenser vi muligheten til videre bearbeidelse. Vi må observere impulsen til å ønske å begrense ledigheten, og i dette indre klima sammen med de vanskelige følelsene, vender vi tilbake til metodelydgjentagelsen, så ledig vi greier, igjen og igjen. Over tid kan vi på det vis komme gjennom slike hindre i oss selv til videre prosess. Dette innebærer en akseptering av hvordan vi er, hvilke følelser som vi har fra tid til annen.
Det innebærer ikke at følelsene rundt avhengighet, som vi har brukt som eksempel, nødvendigvis blir borte. Men vi ser dem etter hvert tydeligere som noe vi har, og som vi ikke behøver å la oss styre av i samme grad som tidligere. Den økte ledigheten vi opparbeider i forhold til følelsene i meditasjon, gir oss større frihet i handling i livet. Vi blir mer uavhengige av dem, de mister noe av sin intensitet og ladning.
I andre tilfeller kan vi ha en mer fordømmende holdning til det vi ser hos noen personer. For eksempel kan vi synes at en bekjent har behov for å gi et for positivt inntrykk av hvordan han har det. Vi vet han er blitt sparket ut av huset av kona, har problemer i forhold til sine barn og tapt et betydelig beløp på en spekulativ plassering. Han virker på en måte ikke helt ærlig; han synes å benekte forhold i sitt liv som åpenbart må være vanskelige. Vi har kanskje en viss forakt for det.
Å arbeide med seg selv i prosess ved hjelp av Acem-meditasjon gjør at åpenhet for egne sider øker. Metodens utførelsesprinsipper forutsetter at man arbeider med åpenhet for det som er i en. Da oppdager vi at vi rommer mange slags tanker, følelser, behov, reaksjoner. Kanskje har vi ikke de samme livsproblemer som mannen i eksempelet, men vi kan bli klar over at det er ulike ting i vårt eget liv som gir oss sterke mindreverdsfølelser. Samtidig kan vi merke en tendens til å ville benekte de vanskelige sidene fordi det er smertefullt å kjenne på mindreverdsfølelsen. Ens indre strenger kan finne gjenkjennelse i mye av det vi kan se i andre mennesker. Det gjør det lettere å identifisere seg med mannens trang til benektning, og hans indre kamp for å holde mindreverdsfølelsene på avstand. Det betyr ikke nødvendigvis at vi synes at hans livsløsning er den beste, eller god, men vi ser bedre hva han sliter med. Forakten for personen kan kanskje vike i forhold til mer innlevelse og forståelse, og kan hende vil vi forholde oss til ham annerledes enn det vi ellers ville ha gjort.
Prosessen kan over tid bidra til vi innser at svarene på livets mange spørsmål er mer sammensatte og mindre entydige enn det vi tidligere trodde. Regelmessig praktisering av Acem-meditasjon gir mulighet ikke bare til å bli kjent med følelsenes mangfoldighet i en selv og økt empati for andre, men også til gradvis å frigjøre oss i forhold til den innflytelsen uforløste emosjonelle sider har. Dermed kan vi lettere finne livsløsninger og måter å være på som dypere sett er mer tilfredsstillende. (Tor Hersoug)