Kunst og meditasjon

(Eva Skaar) Når det gjelder kunst og meditasjon
skal du ikke lulles i søvn og strykes med hårene.
Du skal ikke få bare de gode tankene og de pene bildene.
Du skal ikke få bekreftet det du allerede vet.

Nei, du skal pirkes i.
Du skal få hjelp til å komme under huden,
bakenfor konvensjonaliteten og klisjeene.
Du skal skrelle av noen lag –
inn dit hvor du er uten sikkerhetsnett,
der tilfeldighetene får slippe til,
der assosiasjonene og digresjonene får blomstre.
Der du ikke skal haste til noe, men bare være.

Og når hverdagen går i automatiske spor,
automatiske snakkemåter, automatiske tankebaner
og automatiske bevegelser,
da skal du legge fra deg hodet
og la meditasjonen og kunsten murre i deg.
La det som bor i deg få boltre seg frem,
la det få romstere i deg,
så du kan oppsøke steder der det går litt langsommere.
For alt går så fort.
Og hvor er det plass til å stille spørsmål, utforske og reflektere?
Hvor kan du synliggjøre forbindelser du ikke visste fantes?

Når du mediterer og når du ser på kunst,
legg fra deg hodet. Ikke prøv å forstå.
Lukt deg frem, sans deg frem.
Kanskje er det noen tråder og trevler,
noen biter og bruddstykker
som gjør at klisjeene må vike,
at de tilvante måtene å se og oppleve på må gi tapt
og strenger kan berøres.
Kanskje kan du se noe litt nytt etterpå,
i et litt annet perspektiv, fra en litt annen vinkel.
Og kanskje merker du at det meste har en slags sang i seg.

Kunst og meditasjon er en invitasjon til å hente oss inn,
ta det litt rolig, en invitasjon til ettertanke,
et rom til refleksjon.
Det tar tid.
Det krever egeninnsats. Du må være villig til å yte.
Men da kan det være at du kommer styrket ut.

Og det er å håpe at noen av bildene på utstillingen her
har i seg kraften til å berøre,
sånn at de – som meditasjon – etterlater noe i deg,
viser vei mot noe genuint.
At de kan bringer deg nærmere noe der inne
hvor du ikke trenger kave bort fra smerten,
men kan gi den form så den blir lettere å leve med.
Og du kan la deg overraske av gjenkjennelsen
av noe du ikke visste hva var
og slippe til den gode gleden over å ha kontakt innover,
sterk nok til å innse mer om livet
enn det som strengt tatt er behagelig.

I kunst og meditasjon
vandrer du i et ukjent landskap,
undersøker noe,
lytter til din egen stemme
og strekker deg mot det som ligger utenfor rekkevidde
og på den måten setter et støkk i selvfølgeligheten.

Stikkord: spontanaktivitet