Moderne, stillesittende arbeid gjør at noen områder i ryggen belastes mye - og andre lite.
Resultatet kan bli at deler av ryggen blir for tøylige, mens andre blir stivere enn ønskelig. Bruker vi nedenstående prinsipper i utøvelsen av yoga, kan det motvirke en uheldig fordeling. Fra naturens side har de forskjellige deler av ryggen ulik bevegelighet og bøyelighet.
Ifølge Arbeidstilsynet i Norge utgjør plager i muskel- og skjelettsystemet mellom 40 og 50 prosent av det totale sykefravær for kvinner og menn.
Vi skal omtale øvelser hvor ryggen bøyes fremover, bøyes bakover og vris.
Fremoverbøying av rygg og overkropp
Når overkroppen bøyes fremover, skal vi prøve å la bevegelsen starte fra hoftene. Det gir en lett svai nederst i ryggen som etter hvert forskyves opp - over ryggraden til den når området mellom skulderbladene. Samtidig krummes hode, nakke og skuldre lett bakover.
Når bøying av overkroppen fremover er kommet omtrent halvveis, begynner vi gradvis å gi opp svaien. Videre bøying fremover gjøres først nederst i ryggen og forskyves deretter gradvis oppover. Ryggen krummes dermed forover fra nederst til øverst. Til sist bøyes skuldre, nakke og hode fremover.
Når man bøyer seg fremover, gjennomgår ryggen altså to lette krumminger. Først en lett krumming bakover og i annen halvdel en tiltakende krumming forover. I begge tilfeller utgår bevegelsene fra hoftene og spres oppover.
Bevegelsen tilbake kan gjøres på to ulike måter - med eller uten svai.
1. Uten svai: Man går tilbake ved at haken først presses inn mot brystet. Deretter starter bevegelsen nede ved hoftene og forskyves oppover mens man reiser seg gradvis opp. Ryggen skal nærmest rulles oppover. Til sist slippes haken. Det markerer slutten på bevegelsen.
2. Med svai (vanskeligere): Bevegelsen starter nederst i ryggen ved at man gjenoppretter svai i korsryggen som nærmest løfter overkroppen oppover. Man lar svaien bre seg gradvis til nakken og skuldrene. Når man har løftet ryggen omtrent halvveis opp, oppgis gradvis svaien; først nederst i ryggen, deretter oppover til man er ferdig.
Yoga gjør det lettere å godta egen kropps ufullkommenhet. Det er ingen motsetning mellom å forbedre og å akseptere kroppens skavanker. Den ledige, uanstrengte holdningen legger grunnlag for begge typer resultater.
I øvelser som forutsetter mykhet og presisjon, gir faktisk en ikke-prestasjonsrettet holdning de beste prestasjoner.
Dyade, nr. 1-1995
Bakoverbøying av rygg og overkropp
De yogaøvelser hvor man bøyer overkroppen bakover, starter bevegelsen fra hodet som nærmest styrer bevegelsen. Man bøyer det bakover og starter dermed en lett krumming bakover øverst i ryggen. Den skal deretter bre seg nedover ryggen fra nakken til området mellom skulderbladene, videre til korsryggen og til sist, nederst i hoftene. Bøyingen skal være en jevn, glidende bevegelse gjennom hele ryggsøylen.
Når man går tilbake til utgangsstillingen, starter bevegelsen fra hoftene med lett forsterket svai nederst i ryggen. Den får bre seg oppover langs ryggsøylen til den passerer området mellom skulderbladene. Hodet og nakken er det siste som rettes opp.
Vridning av overkropp
I noen yogaøvelser vris ryggsøylen. Forutsetningen for full effekt er at man er kommet godt inn i øvelsen slik at ryggsøylen kan holdes rimelig rett når den vris. For begynnere kan det være vanskelig. Man kan da praktisere en enklere variant av samme øvelse inntil den mestres bedre, men selv med en noe bøyd ryggsøyle kan man foreta en viss, forsiktig vridning.