Truende mangfold og totalitære fristelser

I dette nummeret av Dyade skal vi forsøke å sette ord på en uro: Er Norge i ferd med å bli mer konvensjonelt? Mer ensrettet? Har det blitt mer ubehagelig å uttrykke andre meninger?

Det kan virke som om det har senket seg et prektighetslokk over Norge. Den som stikker hodet frem fra dette lokket og sier «Hør nå her», får virkelig kjørt seg. Denne trangheten kan være farlig fordi den gjør oss blinde for understrømmer. Når disse ikke fanges opp i en fornuftig debatt, når de ikke bidrar til å bringe tanken fremover, kan de få primitive uttrykk.

Når dette Dyade går i trykken, er Donald Trump trolig republikanernes kandidat til presidentvalget i USA 2016. Han er et symptom på et polarisert og fordummende politisk landskap. I Europa er trenden den samme: Det politiske spekteret drar seg mot ytterfløyene og mot populismen. De sindige, moderende stemmene stilner. Stadig færre orker å heve stemmen mot kjappe synspunkter som tenker seg selv. Belastningen ved å skulle uroe, holde opp et trollspeil, bryte gjennom prektigheten, er blitt for stor.

I Norge har de røstene som en gang uroet oss, som Georg Johannessen og Stein Mehren, blitt tause. På den internasjonale arenaen kan man savne Christopher Hitchens og hans venn, bloggeren Andrew Sullivan. Man trengte ikke være enig i synspunktene disse stemmene hevdet, men man måtte forholde seg til grundigheten i argumentasjonen, nyansene, og det faktum at de hadde satt seg inn i det de snakket om. På sitt beste gjorde disse stemmene deg mer klartenkt, tydeligere i egen argumentasjon og analyser.

På et vis lever vi i etterdønningene av 68'er-generasjonens emosjonelt ladede standpunkter: Den som er uenig med deg, er ikke bare uenig, men umoralsk og farlig. Han eller hun utgjør en trussel. Denne generasjonens valg var sterke, og i liten grad gjenstand for refleksjon, undring, åpenhet. Hvis de ble utfordret, var ikke svaret ettertanke, men utkjør.

Om man var politisk aktiv i ML-bevegelsen, eller om man gikk inn i det stoffpregede eller karismatisk religiøse, var grunnstemningen mye av den samme: Vi står foran revolusjonen, apokalypsen, den store omveltningen. Alle hadde sekkene pakket, klare til når det store skulle skje.

Den underliggende eksistensielle utfordringen var for 68'erne som den er for dagens generasjoner, er å kunne forholde seg til ubehaget i det kompliserte. Det krever en konstant kognitiv anstrengelse for å kunne navigere gjennom et uroende mangfold. Da ligger den totalitære fristelsen nær: Det finnes én sannhet, én forklaring, ett perspektiv. Denne impulsen finner vi i et hvert tidsoppgjør. Anders Behring Breivik er på sitt forskrudde vis et eksempel på denne fristelsen: Verden er for komplisert, jeg må gjøre den enkel. Der er de slemme, her er de gode, nå skal jeg handle. Det samme gjelder jihadismen. Og kanskje er det også disse impulsene vi kan gjenkjenne i det prektighetslokket som har lagt seg over Norge.

Hvis vi ikke snakker om en arv, så er et dette et gjennomgående trekk i menneskenes historie som kan få deg til å tenke at det åpne, liberale demokrati er en unntakstilstand. Det er noe i våre behov i et møte med en sølete, vanskelig komplisert, urettferdig, gørrete, dum verden som bringer frem det ikke-demokratiske i oss alle.

Dette Dyade prøver å sette noen ord på det truende mangfoldet.

God lesning

Christopher Grøndahl

Produkter

Dyade 2016/01: Truende mangfold

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

2/23: Lyset: Dødens farge

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.