Dette er sitatet fra Günter Grass som kom til å bety mye for flyktningen Konrad Rentel.
Dette er sitatet fra Günter Grass som kom til å bety mye for flyktningen Konrad Rentel: Det plager den gamle. Egentlig, sier han, hadde det vært hans generasjons oppgave å sette ord på de østprøyssiske flyktningenes elendighet: de vinterkalde flyktningetogene mot vest, døden i snøfonnene, folk som kreperte i veigrøfter og råker, når det islagte Frisches Haff begynte å briste etter bombenedslag og under vekten av hestevognene, og det likevel kom strømmende stadig flere mennesker over de endeløse snøflatene fra Heiligenbeil av frykt for russernes hevn... Flukt... Den hvite død... Aldri, sier han, hadde man måttet tie om så mye lidelse, bare fordi ens egen skyld var så overveldende og bekjennende anger så maktpåliggende i alle de årene, og det forbudte temaet overlatt til de høyrevridde. Denne forsømmelsen var bunnløs... Vi har sviktet - og forsømmelsen var bunnløs, lar Günter Grass «den gamle» si her. Vår Günter Grass (t.h.) 16 år i 1944. Han døde i 2015, oppgave var å sette ord på de øst-prøyssiske flyktningenes elendighet. Men vi har likevel tiet om det «fordi ens egen skyld var så overveldende og (behovet for) bekjennende anger så maktpåliggende». Dette var også hans eget tema. Han ble født i 1927, gikk inn i Hitler Jugend som 14-åring i 1941 og meldte seg 17 år gammel frivillig til tjeneste i Waffen SS. Den siste krigsvåren tjenestegjorde han tre måneder som panservognskytter, inntil han ble såret og havnet i amerikansk krigsfangenskap. Dette skyldtemaet holdt han skjult like fram til 2006 - fire år etter utgivelsen av Im Krebsgang. Han medga: "Helt til slutten i 1945 mente jeg at vår krig var en rettferdig krig." I flere tiår hadde han vært en nokså frittalende kritiker på venstresiden av Tysklands manglende evne til Günter Grass (t.v.) og den vest-tyske kansler Willy Brandt 28 år senere, i 1972 å ta inn over seg sin nazistiske fortid. Joachim Fest, den tyske historikeren og Hitler-biografen, sa til Der Spiegel etter Grass 'innrømmelser om sin fortid som SS-soldat: "Etter 60 år kommer denne tilståelsen litt for sent. Jeg forstår ikke hvordan en som i flere tiår har villet fremstå som moralsk autoritet - og attpåtil en nokså overlegen en - kunne gjennomføre dette." Den tyske forfatteren Rolf Hochhuth mente det var nokså avskyelig at den politiske korrekte Gunther Grass offentlig hadde kritisert kansler Helmut Kohl og president Ronald Reagan for å ha besøkt en militær gravlund i 1985, fordi også SS-soldater var begravet der. Gunther Grass var en av de første tyskerne som ble marsjert gjennom konsentrasjonsleiren Dachau for å se hva for et inferno dette hadde vært. Han glemte ikke. Hans romankarakterer er framfor alt overlevelseskunstnere. Samtidig kjente han flyktningenes verden. Han kom fra Danzig, som i dag heter Gdansk og ligger i Polen. Etter krigen ble han og hans familie -i likhet med nesten hele Danzigs tyske befolkning - fordrevet fra hjembyen og kom som flyktninger til Vest-Tyskland, etter at moren var blitt voldtatt av russiske soldater. Han anslår at 80% av det Danzig han kjente, ble bombet til ruiner. I hans forfatterskap kom fortrengningen av minnene om nasjonalsosialismen og hendelsene under andre verdenskrig til å bli et stadig tilbakevendende tema. Han er mest kjent for sin første roman Blikktrommen (1959) og fikk Nobelprisen i litteratur i 1999.