Leder / Tyske tårer - krigstraumer i meditasjon

Tenk deg at du er 5 år og bor med dine foreldre i sentrum av Hamburg.  Det er den siste juli-uken 1943 hvor  nærmere 1000 britiske og amerikanske bombefly hver natt slipper tonnevis av bomber over byen. 

Omkring deg eksploderer det overalt, bygninger raser sammen, mennesker skriker og dør.  42.000 dør denne uka, 39.000 såres og 900.000 blir hjem- og husløse.  Du befinner deg midt i det angrepet som rammer flest sivile før atombombene faller over Hiroshima og Nagasaki.  Du er livredd og vettskremt, men overlever

VI HADDE DET SOM ALLE ANDRE

Vi vet at slike erfaringer skaper traumer.  De norske krigsseilerne vred seg i alle år i nattlige mareritt.  Det særegne ved tyskernes krigstraumer var at de ikke kunne snakke om dem.  Hitler-Tyskland hadde gjort så forferdelige ugjerninger at det å snakke om tyskeres lidelser i bomberegn og på flukt, var for bagateller å regne.  Og dessuten var ikke dette noe spesielt.  Alle hadde det slik.  Det var slik livet var i Tyskland i årene omkring krigsslutt.

Hele landet lå i ruiner, emosjonelt såvel som materielt.  Den materielle gjenreisningen gikk fort - i alle fall i vest med støtte i amerikansk Marshallhjelp.  Allerede fra 1965 framsto Vest-Tyskland som et Wirtschaftswunder og vest-tyskerne kunne kjøpe seg Volkswagen og dra på pakketurer til Italia.

Den emosjonelle gjenreisningen ble derimot satt på vent.  Først var det den alminnelige tyskers delaktighet i nazismen som ble fortiet.  Ingen ville være ved å ha visst noe, vært med på noe.  Og det de hadde vært med på - som f.eks. å dele eiendelene til jøden i gaten som ble sendt til Auschwitz - ble til familiehemmeligheter man ikke snakket om.

TO OPPGJØRSBØLGER

Første oppgjørsbølge med fortielsen kom omkring 1970.  Det var en aggressiv konfrontasjon mellom 1968-erne og foreldregenerasjonens manglende selvoppgjør i forhold til nazismen.  Deres svikt ble framfor alt symbolisert av Kurt Georg Kiesinger som ble valgt til forbundskansler i 1966 til tross for at han hadde vært medlem av nazipartiet like fra 1933 til 1945 og hatt framtredende posisjoner under naziregimet.

Men selv om forbindelseslinjene tilbake til nazitiden ble aktivt gransket av statsadvokater og historikere fra 1970, så var også dette primært et akademisk prosjekt.  Innad i den enkelte familie vedvarte i stor grad fortielsen omkring foreldres og besteforeldres krigserfaringer.  Det er først nå i det siste tiåret siden 2005 stadig flere familier har begynt å løsne på det lokket som har ligget over dette.

EN FLIK AV EN BRED KULTURBØLGE

Det var i meditasjonsgrupper og kommunikasjonsgrupper vi i Acem først møtte lenge fortiede krigstraumer som kom til overflaten.  De meldte seg ganske snart etter at Acem i 2001 hadde begynt å undervise i Acem-meditasjon i Tyskland.  Dels kom de traumatiske historiene fra eldre som selv hadde vært barn under krigen.  Men siden de fleste på våre kurs er yngre, var det i særlig grad ettervirkningene hos krigsbarnas barn og barnebarn vi hørte om.  De fortalte fra en oppvekst med foreldre som var sterkt belastet av krigen, men hverken ville eller kunne snakke om den - og hvordan de selv var blitt formet av dette.

Så oppdaget vi den tyske journalisten Sabine Bodes bøker om hvordan krigen fortsatt i dag lever videre i tyske krigs- og etterkrigsgenerasjoner.  Der så vi at fortielsen og befrielsen vi hadde møtt i våre grupper, i dag er en del av et bredt kulturfenomen i Tyskland.  Vi inviterte henne til et Acem-forum i Oslo i november 2015 og gjengir her foredraget hun holdt hvor hun setter bruddet på krigsfortielsen inn i en bredere kultursammenheng.

MENNESKESKJEBNER

Deretter ble vi interessert i å gå tettere inn på noen menneskeskjebner som er blitt avgjørende preget av krigen og sporene den har satt.  Ingrid Rentel og Karin Eizenhöfer var blant dem som kom tidlig inn i det framvoksende Acem-miljøet i Tyskland.  Ingrids far var blant de 14 millionene tyskere som i 1945 ble fordrevet fra Øst-Europa.  Les om hans dramatiske flukt og hvordan hans bakgrunn var med på å forme datterens liv.

Dialogen mellom krigsbarna og deres barn er i dag relativt forsonlig og langt på vei preget av en felles interesse av å se og forstå de sporene krigen har satt.  Langt mer fjernt og aggressivt var forholdet mellom generasjonene i 1968.  I artikkelen «1968 mot Hitler-generasjonen» får vi hos forfatteren Michael Brenner del i hans personlige historie fra 1968-oppgjøret med nazi-foreldrenes samfunn.

FRA VERTIKALE TIL HORISONTALE LOJALITETER

En av livets utfordringer er å kunne frigjøre seg tilstrekkelig fra vertikale lojalitetsbånd til foreldre og slekt til å kunne utvikle ny og likeverdig horisontal lojalitet til en partner og til sin egen lille kjerne-familie.  Det mener en av den moderne familieterapiens grunnleggere - den ungarsk-amerikanske psykiateren Ivan Boszormenyi-Nagy som er kjent for sine tregenerasjonsterapier.  Belastede og uforløste foreldre er vanskeligere å frigjøre seg i forhold til.  Dette stemmer godt overens med Sabine Bodes observasjon om at vanskeligheter med å etablere nære forhold og få barn er utbredt i tyske etterkrigsgenerasjoner.  I det ligger også at bearbeidelse av ens egen emosjonelle historie er noe som ikke bare tjener en selv, men også ens barn og kommende generasjoner - og at det gjelder enten historien er dramatisk som hos tyske krigsbarn eller mer harmonisk som i norske familier.

God lesning!

Rolf Brandrud
Hovedredaktør for dette Dyade

Produkter

Dyade 2016/03: Tyske tårer

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.