Lett stressbar? Kanskje på grunn av det din mormor opplevde?

Og vi som trodde vi visste at vårt arvemateriale, DNA, er oss gitt ved unnfangelsen.

Turid Suzanne Berg-Nielsen

Det avgjørende lille øyeblikket, etter at én sædcelle har svømt fortere enn hundre millioner andre, opptil 45 km i timen sies det, og funnet frem til den største menneskelige celle som finnes i kroppen (kvinnenes eggceller). Ingen selvfølge likevel at noen når frem, for det er sannelig et maratonløp. Selv om distansen til eggcellen bare er ca 10 cm, er sædcellen mikroskopisk liten. Hvis en sædcelle hadde vært på størrelse med en (glad) laks, ville den tilsvarende lengden å svømme vært 69 km! Hver maratonløper har med seg 23 enkeltkromosomer (strenger av DNA) og vinneren får matche sine kromosomer med eggcel lens 23 kromosomer og så begynner et nytt unikt menneske å vokse med 46 kromosomer i matchede par på 23. Er man et menneske, har man alltid 46 kromosomer, halvparten fra mor og halvparten fra far. Hver eneste celle som vokser frem i den nye lille menneskekroppen inneholder akkurat de samme 46 kromosomene i sin cellekjerne. Dette er da riktig, er det feil da å tro at vi arver alt i unnfan gelsesøyeblikket? En av de store oppdagelsene i forståelsen av men neskets utvikling så langt i dette 21. århundre er at DNA slett ikke er så gitt en gang for alle, det er foränderlig. Endringene skjer gjennom prosesser som finner sted etter unnfangelsen og kalles der for epigenetikk (epi = etter). Selve DNA-sekvensen endres riktignok ikke, men hvilke gener som kommer til uttrykk, kan endres, altså genuttrykket. Det som arves i unnfangelsesøyeblikket, er muligheter og begrensninger. I hvilken grad genene vil gjøre seg gjeldende, kan i stor grad avhenge av omgivel sene. Det som fører til endringene i genuttrykket, kan være f.eks. at moren røyker eller er dårlig er nært, det kan være ytre forhold som f.eks. sprøy temidler eller eksos, eller etter fødsel kan det også være mangelfull foreldreomsorg. som arves i unnfangelsesøyeblikket, er muligheter og begrensninger HVORDAN ENDR.ES GENUTTRYKKET? Forenklet kan man si at genuttrykket endres ved grovt sagt to prosesser: At noen medfødte gener «tennes på» (det kalles acetylering) dvs de blir ma nifeste i løpet av livet, f.eks en tilbøyelighet til å utvikle diabetes, mens andre gener kan bli sluk ket (metylering), f.eks. et musikalsk talent. Denne av-og-på skruingen av gener skjer særlig før og i tiden etter fødsel, det kan også skje spontant siden, men jo eldre barnet er, desto sjeldnere forekom mer det. Tidlige epigenetiske endringer i fosterliv og spebarnstiden har vist seg å spille en stor rolle for folkesykdommer, som kan oppstå langt senere i voksen alder, som hjerte-kar sykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Alt dette peker i retning av at den første levetiden er langt viktigere enn man hit til har tenkt.

Skjebnesvangert stress

Stress er ikke bare stress. Epigenetiske endringer skjer også som følge av påvirkning fra stresshormonen Dette er spesielt tydelig ved tidlige traumer hos barn, f.eks. krigserfaringer, men også tidlig og vedvarende relasjonsstress, dvs stress som oppstår i barnet som følge av insensitiv omsorg. Hvis cortisol, et av stresshormonene som utløses i kroppen i stres sende situasjoner, er for høyt over lengre tid, kan det være skadelig, særlig hos de minste, fordi det hem mer dannelsen av noen celler i hjernen, glucocorti coide reseptorer. Disse nervecellene gjør det lettere å regulere ned stressaktivering. For mye stress for tidlig i livet betyr altså at man tåler mindre siden, fordi man er dårligere til å regulere stressreaksjoner. Ubalanse i stressregulering henger sammen med en rekke psykiske vanskeligheter.

Jo, det kan arves

Kan epigenetisk påvirkning på genene gå i arv? En håndfull solide forskningsstudier de siste 10 årene indikerer at epigenetiske endringer kan arves fra en generasjon til en annen. M. Skinner skrev al lerede i 2005 i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Science om hvordan genene til gravide mus hadde blitt endret som følge av eksponering for sprøytemidler. Det var ikke noe nytt, men det oppsiktsvekkende var at han fant de samme epi genetiske endringene hos deres avkom. Disse end ringene hos avkommet førte til økt infertilitet hos hannmusene. Denne effekten varte i påfølgende fire generasjoner etterpå, uten at noen av dem hadde blitt eksponert for sprøytemidler. Rodgers et al. (2013) skapte epigenetiske endringer hos i utgangspunktet ikke spesielt stressbare hannmus ved å påføre dem vedvarende stressende situasjoner. Det førte til dysfunksjonell åtferd når de mye senere kom i situasjoner hvor de ble stresset. Men ikke bare det, den dårlige stressreguleringen arvet så deres avkom. Dias & Ressler (2014) utsatte mus for stressbare hendelser, som samtidig var knyttet til en bestemt lukt (aceton). Etter en stund reagerte musene med å bli stresset bare de kjente acetonluk ten. Deretter ble de parret, og det interessante er at i de påfølgende to generasjonene etterpå reagerte avkommet med stress når de kjente den samme lukten (som de aldri hadde kjent tidligere).

Holocaust-arvingene

Denne stressreaksjonen forekom ikke hos mus hvis foreldre/besteforeldre ikke hadde blitt utsatt for lukten samtidig som de ble påført stress. Yehuda et al. (2015) påviste for første gang at epigenetiske endringer hos mennesker som følge av ekstrem stress, kunne gå i arv. Hun undersøkte holocaust overlevende og deres barn som ble født etter krigen og fant de samme epigenetiske endringene hos barna som deres foreldre hadde. Hvis funnene bekreftes i studier med mennesker, blir det mildt sagt oppsiktsvekkende Hvis funnene i disse studiene bekreftes gjennom mange flere studier (med mennesker), blir det mildt sagt oppsiktsvekkende. For over 200 år si den, hadde den franske vitenskapsmannen Jean- Baptiste Lamarck (1744-1829) hevdet at ervervede egenskaper kunne arves, men hans teori ble aldri anerkjent av samtiden, og han døde som en fat tig mann. Charles Darwin (1809-1882) videreførte mange av Lamarcks tanker om artenes utvikling, men forkastet teorien om arv av ervervede egen skaper, til fordel for hypotesen om naturlig selek sjon. Senere ble Lamarcks tanker også tilbakevist genetikkens far Gregor Mendel (1822-1884). Men kanskje Lamarck blir den som ler sist: i dag drøfter forskere seriøst om ikke noen av hans teo rier om arv av ervervede egenskaper likevel kan være gyldige, siden forandringer i DNA, som ikke innebærer endringer i deres sekvens, likevel kan være arvelige gjennom epigenetiske mekanismer.

Kan epigenetiske

ENDRINGER REVERSERES? Spørsmålet forskes iherdig på for tiden og man har ikke kommet helt frem til et entydig svar. Men de fleste studier som foreligger viser at det er mulig å hindre videreføring av en epigenetisk endring. Blant annet skal man hos mus ha funnet at epige netiske endringer som følge av traumatiske forhold tidlig i livet lar seg reversere ved at de lever i et rikt, forutsigbart, stabilt og godt miljø siden. Da hun ble gravid som 17-åring under krigen med en tysk soldat, var hennes fortvilelse bunnløs

Lengre livsnarrativer

Våre livsnarrativer kan dermed strekke seg lengre tilbake enn vi kanskje trodde, ikke bare egen histo rie kan forme oss. Slektsforskningen kan også bli en måte å forstå seg selv bedre. Følgende tankeeks periment: Til tross for en rimelig stabil, forutsigbar oppvekst, omgitt av vennligsinnede voksne, er du en person som opplever at du ganske raskt kan bli stresset, du skulle så gjerne vært «kulere» i en del situasjoner, til tross for at du har meditert noen år. La oss si at du hadde en mormor som døde før du ble født. Hun levde visst under dårlige kår før kri gen med fattigdom, alkoholisert far og seks søsken. Da hun ble gravid som 17-åring under krigen med en tysk soldat, var hennes fortvilelse bunnløs. De stresshormonene som ble utløst i den spe kroppen hennes under svangerskapet, førte til epigenetiske endringer hos fosteret, som siden i livet skulle bli din mor. Og din mor er en omsorgsfull og vennlig person, men som lett blir overveldet. Hun har bl.a. vært utbrent i en periode.

Reaksjonsmåter vi ikke kan forstå

Det kan godt hende at din egen stressbarhet opprin nelig ble skapt i din mormor pga av hennes sterke livshendelser før, under og etter siste verdenskrig, og på sin måte lever den stressbarheten videre i deg. Således bærer vi kanskje med oss restene av noe vi ikke kan nå med egen hukommelse, reaksjonstilbøyeligheter vi har, som er uforståelige for oss. Akkurat som musene ikke kunne vite hvorfor de ble så stresset av å kjenne en lukt de aldri hadde kjent før (aceton). Uansett, hvis forskningsfunnene blir bekreftet i videre studier, at noen ervervede karakteristika kan arves, vil det radikalt endre forståelsen av hva det er som former vår utvikling.