«Generasjon» brukes ofte synonymt med samfunnsvitenskapenes «kohort» - i betydningen «mennesker som opplever de samme sentrale begivenheter innenfor en gitt tidsperiode».
Andre verdenskrig er en slik sentral, felles og generasjonsformende begivenhet. Sabine Bode har skrevet bøker om tre tyske generasjoner. Vi legger her til en fjerde - generasjonen som var voksen under krigen. Oppgjørsbølger Foreldrene 1970, 1968-ere i 1) Krigsvoksne konfrontasjon født 1905-28 med «Hitler- I 1940: 15 til 35 år generasjonen» I dag: 90 til 110 år, de fleste døde 2005 - krigsbarn 2) Krigsbarn og krigsbarnefødt 1928-45 barn i felles I 1940: De eldste opptil 12 år erindringsbølge I dag: 70 - 87 år Hva var felleserfaringene som kom til å prege disse generasjonene? Deres barn 3) Etterkrigsgenerasjonen født 1945-60 I 1940: Ennå ikke født I dag: 55-70 år 4) Krigsbarnebarn Født 1960-75 I 1940: Ikke født ennå I dag: 40 - 55 år 1) De krigsvoksne. Mennene var soldater under krigen, kvinnene i stor grad hjemmeværende med oppgave å oppfostre neste generasjon etter nazistiske idealer for barneoppdragelse. Ønsket etter krigen å legge den vonde fortiden bak seg, se framover og bygge landet. 2) Krigsbarna som var for små til å bli delaktige i nazismen, men store nok til å bli traumatisert av bomberegn, fordrivelse og flukt. Følte seg helt fram til 2000-tallet ikke berettiget til å snakke om sine traumer, led i stillhet og kom til å skape et følelsesfattig oppvekstmiljø for sine barn. 3) Etterkrigsgenerasjonen - i andre land gjerne kalt 1968-erne, Oppvekst i velstand, fikk utdannelsen foreldrene ikke fikk, gjorde fra 1970 opprør mot foreldregenerasjonens fortielser omkring egen delaktighet i - eller manglende motstand mot - nazismens ugjerninger. 4) Krigsbarnebarna vokste opp med krigen som et fenomen alltid var til stede i familiene, men som ikke kunne snakkes om - og de ble selv i en viss utstrekning følelsesforflatet av fortielsen. Er i dag pådriverne for å utforske krigstraumene som formet deres foreldre, deres oppvekstmiljø og dem selv.