For du ikke skal bli utstøtt

Eirik Jensen

Om evolusjonspsykologenes skam

Hva skal vi med skam? Evolusjonspsykologer tror de vet svaret, skriver Eirik Jensen

Et grunnleggende utgangspunkt for evolusjonspsykologer er at universelle følelser og adferdsmønstre må være der av en grunn: De må være der fordi de på en eller annen måte gir evolusjonære fordeler. Hvilke fordeler kan det være for skammens del?

Det er ikke bare positive følelser som seksualdrift, kjærlighet til vårt avkom og lysten ved å spise som gir evolusjonære fordeler. Negative følelser kan ellers også åpenbart være adaptive. Skoleeksempelet er smerte. Smerte er ubehagelig. Men smerte lærer oss samtidig å unngå farer. De få som ikke har evnen til å kjenne smerte, lever svært farlig – for de har langt vanskeligere for å lære å unngå det som kan skade dem. Det samme gjelder frykt. Den lærer oss å holde oss unna det som er farlig og som kan ødelegge oss.

I en slik tankebane må også skam være adaptivt – for øvrig motsatt hva en del psykologer har ment. Hva kan den adaptive fordelen ved nettopp skamfølelsen være?

 

«Protoskam»

Dyr føler neppe skam – i alle fall ikke i sin fullbårne skikkelse, slik vi mennesker gjør. Men noen dyr har adferd som kan ligne på skam. Enkelte evolusjonspsykologer tenker seg derfor at skam har utviklet seg fra en mer «primitiv» følelse som kan observeres i dyreriket, og som enkelte har gitt navnet «protoskam».

Når vi skammer oss, rødmer vi gjerne, og vi unngår den annens blikk. Forskere har påvist at dette er adferd som bidrar til å redusere sinne og aggresjon i møte med andre som er sterkere eller mektigere enn oss. (Gilbert 2003) På denne måten ligner skam adferd som formidler underdanighet når dyr møter  artsfrender som potensielt eller faktisk kan være en trussel. Slik adferd har en funksjon i det man kaller «rang-forhandling» mellom dyr. Hos enkelte arter kan denne underdanighetsadferden være å legge seg på rygg, eller logre (hunder), hos andre å stryke den som er sterkere med hårene (aper).

Hypotesen er at skam bidrar til å regulere vår posisjon i et rangordenssystem. Vi rødmer, og unngår den annens blikk, noe som gjør at den sterkere andre blir mindre sint og mer medgjørlig. Det harmonerer godt med at når vi føler skam, føler vi oss gjerne underlegne – mindreverdige ift andre. Og når vi føler skam, vil vi gjerne trekke oss tilbake og gjemme oss – noe vi også gjerne gjør hvis vi vil unngå andre som er farlige. Fessler (2004) forestiller seg at «protoskam» opptrer i følgende situasjoner:

  1. Et dyr vurderer en annen artsfrende som vesentlig mer overlegen
  2. Dyret må interagere med det andre dyret i en situasjon hvor denne ulikheten i styrke er fremtredende
  3. Som følge av denne situasjonen, får dyret en unngåelsesfølelse som leder til unngåelsesadferd

Filosofen Heidi Maibom skriver: «Hvis skammens opprinnelige oppgave er å berolige den sosialt andre, bidrar det til å forklare hvorfor tilstedeværelsen av iakttagende andre er sentralt for skamfølelsen». Den grunnleggende tanken er at opprinnelsen til proto-skam ligger i et system som har som oppgave å oppdage trusler som har med konkurranseadferd i gruppen å gjøre (Gilbert 1989, 2002). Skam er å oppleve at man er sosialt mindre tiltrekkende eller verdifull, og utgjør en respons på at man blir oppmerksom på at man har mistet sosial rang (Gilbert 1998).

I evolusjonær utvikling har så menneskelig skam utviklet seg fra protoskam fordi sosial rang og posisjon hos mennesker etterhvert i mindre grad ble bestemt av rent fysisk styrke, og i større og større utstrekning fordi den som fikk status hadde personlige, materielle og sosiale egenskaper som ble ansett som sosialt verdifulle. Skam utviklet seg så videre til dagens menneskelige skamfølelse – som har som funksjon å integrere mennesker i grupper gjennom å gjøre dem følsomme for brudd på sosiale normer.

 

Et skameksperiment

Nyere evolusjonspsykologer tenker seg at skammens funksjon er å hindre utstøtelse. Et eksperiment synes å støtte hypotesen. I eksperimentet (Daniel Sznycera mfl, 2015) ble det foretatt parvise spørreundersøkelser av personer i hhv USA, Israel og India.

Personene i Gruppe 1 ble gitt en liste med adferd eller egenskaper, og bedt om å vurdere hvor sterkt de trodde de ville føle skam om de hadde utvist denne adferden eller hatt disse egenskapene, på en skala fra 1-10.

Personene i Gruppe 2 ble gitt den samme listen med adferd eller egenskaper, og bedt om å vurdere hvor sterkt de ville fordømt en person med denne adferden eller disse egenskapene, på en skala fra 1-10.

Undersøkelsene viste at det var svært høyt samsvar mellom hva personene i Gruppe 1 mente var mest/minst skamfullt, og hva personene i Gruppe 2 mente var mest/minst fordømmelsesverdig. Det var til dels nokså ulik adferd eller egenskaper som vekket skam eller fordømmelse i de tre landene. Men innen de tre landene var det altså høy grad av samsvar mellom hva man mente ville vekke skamfølelse hos en selv, og hva andre mente de ville fordømme hos andre.

Evolusjonspsykologene som utførte undersøkelsene, mener at de støtter en hypotese om at skam er en følelse som gjør at vi tilpasser oss andre. Den motiverer oss til å unngå å være på måter som vi tror at andre vil fordømme. Overlevelsesverdien i dette ligger i at vi dermed tilpasser oss hva de andre tenker. Og den evolusjonspsykologiske fordelen det fører med seg er at vi unngår utstøtelse, noe som i urtiden ville kunne bety død.

 

Hva viser undersøkelsene?

At det i en og samme kultur ofte vil være høy grad av samsvar mellom adferd eller egenskaper som en selv tror vil være forbundet med skam, og hva andre tror de vil komme til å fordømme, er ikke særlig overraskende. Mennesker er sosiale dyr. Vi lærer hva som forventes av oss, og vi lærer gjennom sosialisering hva andre vil bifalle eller fordømme. Og gjennom internalisering tar vi inn denne lærdommen og gjør den til vår egen.

Det kan samtidig innvendes at undersøkelsene er for grovmaskede til å fange opp viktige nyanser i fenomenet skam. Trolig ville samme undersøkelse gi tilsvarende resultater om hva som vekker skyldfølelse: samsvar mellom hva slags handlinger som vil vekke skyldfølelse hos den enkelte, og hva andre vil fordømme. Undersøkelsene vil derfor trolig ikke kunne gi oss innsikt i hva som er viktige forskjeller mellom skyldfølelse og skam.

Undersøkelsene er også følsomme for hvilke eksempler på egenskaper og adferd som presenteres i spørsmålene. Det er nærliggende å tenke at visse egenskaper og adferdsmåter kan være svært relevante i sosiale sammenhenger – hvor sjarmerende eller klønete man er, om man er lojal eller illojal mot venner, osv. For slike egenskaper eller adferd er det naturlig å forvente samsvar mellom hva som medfører skamfølelse og hva andre vil fordømme. Men andre egenskaper eller adferdsmåter kan også være forbundet med skam, selv om andre ikke vil fordømme dem. For eksempel kvinnen som ville slutte å røyke, men sprakk etter kort tid. Et eksempel fra skamlitteraturen: Nina har satt seg fore å forsøke å slutte å røyke. Hun greier seg bra i et par uker. Men så sprekker hun. Hun er alene, ingen ser henne, og andre vet ikke en gang om hennes prosjekt. Nina føler intens skamfølelse. Men er det grunn til å tro at andre ville fordømme henne, om de visste om sprekken? Og er funksjonen til hennes skamfølelse å regulere andres respons på henne slik at hun ikke støtes ut?

Daniel Sznycera, John Toobyb, Leda Cosmidesa, Roni Poratc, Shaul Shalvie, and Eran Halperinc 2015, Shame closely tracks the threat of devaluation by others, even across cultures, Proceedings of the National Academy of Sciences

Fessler (2004) Shame in Two Cultures: Implications for Evolutionary Approaches, Journal of Cognition and Culture

Gilbert 1998 What is shame, Some Core Issues and Controvcersies, I Shame: Interpersonal Behavior, Psychopathology and Culture

Gilbert 2003 Evolutions, Social Roles and the Differences in Shame and Guilt, Social Research

Leary, Landel og Patton 1996, The Motivated Expression of Embarrassment Following a Self-presentational Predicament, Journal of Personality

Keltner og Buswell 1997, Embarrassment: Its Distinct Form and Appeasement Functions, Psychological Bulletin

Maibom, 2010, The Descent of Shame, Philosophy and Phenomenological Research

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.