Leder

Dag Jenssen

LIDENSKAP OG VITENSKAP

På sine foredragsturneer foretok den kjente svenske forskeren Hans Rosling (1948-2017) uhøytidelige spørreundersøkelser blant publikum. Et spørsmål han stilte sine tilhørere, var hvor mange barn de trodde det ville være i verden i år 2100. Ville det være like mange som i dag, en halv gang mer, eller dobbelt så mange? (Hva tipper du?) Prognosene sier at antallet vil være omtrent som i dag. De fleste publikummere gjettet imidlertid det dobbelte. Gitt at vi alle er bekymret for verdens voksende befolkning, uttrykker svarene en ubegrunnet pessimisme. Den er kanskje et utslag av at vi orienterer oss ved hjelp av avisoppslag, hvor negative nyheter blåses opp på bekostning av forskningens mer langsiktige statistikk. Eller kanskje vi har et behov for at verden skal fremtre negativt, som et sted der vi kan plassere egne følelser og overbevisninger.

Da moderne vitenskap tok form på 1600-tallet, sa den britiske filosofen Francis Bacon at vi gjerne tror lettere på det vi helst vil skal være sant. Dagens psykologi gjør en vri på dette og kaller det bekreftelsestendens (confirmation bias): Vi søker aktivt informasjon som bekrefter det vi allerede tror på, og vi unngår å ta hensyn til det som taler imot. Filosofene bruker på sin side uttrykket preference bias for å advare mot partiskhet – at forskningsresultater fordreies for å avspeile forskerens foretrukne resultat.

Bacon mente at vitenskapen kunne bringe oss ut av slike skjevheter og vise oss verden slik den virkelig er. I dag er det knapt noen vitenskapsfilosofer som deler drømmen om en slik absolutt sannhet, upåvirket av fordommer og tradisjoner. Likevel har de mye av den samme grunnholdning som Bacon: at når man driver vitenskap, gjelder det å begrense innflytelsen av menneskelige og subjektive synsmåter på verden. Det handler om tillit til vitenskap og å forhindre at den forfaller til meningsutveksling og politisk debatt. Siden forskning også ofte er nært knyttet til økonomiske og politiske interesser, er slik partiskhet et viktig tema, og det er noe forskersamfunnet selv tar skritt for å motvirke.

Muligheten for å se verden på en måte som i større grad avspeiler hvordan den er, og ikke bare hvordan vi ønsker eller frykter at den er, er et område hvor vitenskapelig forskning og Acem-meditasjon har noe felles. Meditasjon lærer oss at vi gjerne oppfatter verden ut fra en begrenset horisont med opphav i vår personlige bakgrunn, vår familiehistorie og kultur. Meditasjon kan også bidra til å endre disse mønstrene slik at vi i mindre grad er fanget av dem.

Slektskapet mellom meditasjon og forskning viser seg på flere punkter. Acem-meditasjon er øvelse i å tillate sinnets spontane prosesser å spille seg ut. Slik kan de utgjøre materiale for bearbeidelse og ny innsikt. Å blande seg inn i de spontane prosessene, å ville holde det spontane borte eller framheve noe på bekostning av noe annet, er ikke hensiktsmessig. Forskning lar på sin side naturen eller samfunnet – det man studerer – være som det er og utgjøre materiale man bygger ny forståelse på. Både i meditasjon og forskning står nøkternhet og nøytralitet sentralt – det er ikke et poeng å vurdere og bedømme, og man arbeider i begge tilfeller metodisk. På den andre side innebærer både meditasjon og forskning å slippe til det som er uordnet og ubearbeidet, områder hvor det ikke finnes enkle og utvetydige svar. I begge aktiviteter er det derfor også famling, usikkerhet og uklarhet, og man utsetter seg for innflytelse fra personlige eller kulturelle forhold.

God lesning!

Produkter

Dyade 2019/2 Lidenskap og vitenskap

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.