Verden blir stadig bedre!

Folke Gravklev

Det er som om vi sitter i solnedgangen, en vemodig stemning der vi er av de aller siste generasjoner på planeten. For det står ikke bra til med verden, og det kjennes som om det går feil vei med det meste. Krig, vold, terrorisme, naturkatastrofer, korrupsjon. De rike blir stadig rikere, de fattige blir fattigere. Snart går vi tomme for ressurser og mat til å fø befolkningen. Temperaturen  på kloden stiger og klimaproblemene tar helt overhånd. Populistiske og autoritære vinder truer våre liberale samfunn. Folks rettigheter og muligheter til utvikling og livsutfoldelse er under press.  

Stemmer det at verden går i feil retning på så mange områder? Nei. På de fleste områder er livet blitt svært mye bedre for et flertall av jordas befolkning, og fremgangen er spesielt markert de seneste tiårene. Skulle man velge et tidspunkt i historien å leve på, ville man være idiot om man ikke valgte å leve nå.

Det mener Steven Pinker, professor i psykologi og nevrolingvist ved Harvard-universitetet og en stjerne i amerikansk akademia. Hans bok Opplysning nå er et forsøk på å korrigere undergangsstemningen som er så utbredt i vår samtid.

 

Alle piler peker riktig vei

Men hvordan møter man en stemning? Pinkers våpen er statistikk og kunnskap. Boken hans er full av grafer og historiske oppstillinger over utviklingen i menneskers levekår. Felles for beskrivelsene er at de viser enorm positiv fremgang på nesten alle områder. Ikke hvert år, men over år og tiår peker de aller fleste piler i en sterkt positiv retning, sett fra et humanistisk perspektiv

Her er noen eksempler:

  • Hver dag i 2018 fikk i gjennomsnitt 295 000 mennesker adgang til elektrisitet for første gang. I løpet av året, 107 millioner mennesker.
  • For hver dag fikk 305 000 verdensborgere adgang til rent vann for første gang
  • Hver dag gjennom hele året kunne 620 000 nye personer gå online for første gang.
  • 15 000 barn døde hver dag i 2018. Det er lite å feire, men dette tallet var 30 000 så sent som i 1990.
  • 4% av barn i verden døde før de ble 5 år i fjor. Men i 2003 var tallet 7% og 1960 19.5%.

 

 

Helse

Pinker går gjennom område etter område og viser forbløffende endringer. Helsesituasjonen for verdens befolkning har vært og er i enorm fremgang. De fleste i verden har tilgang på langt bedre helsetilbud enn kongene hadde rundt år 1900. Forventet gjennomsnittlig levealder på verdensbasis var 29 år frem til midten av 1800-tallet, og rundt 1960 var den ca. 50 år. I dag er forventet levealder 71,4 år. Ikke i de velstående land, men i verden sett under ett.

Et eksempel er Kenya. Her gikk levealderen opp med 10 år i perioden 2003 til 2013. På slutten av denne tiårsperioden hadde altså den jevne kenyaner like mange forventede leveår igjen som ved begynnelsen av 10-årsperioden – selv om han og hun var blitt 10 år eldre. Og barnedødeligheten har sunket til under 1% av hva den var rundt 1900.

 

Krig og vold

Vi lever i en langt sikrere verden. Det skyldes generelt mer overnasjonalt samarbeid og bedre organisering, sikkerhetsarbeid og forebygging.

Falne i krig er nå en fjerdedel av hva tallet var i 1980-årene, og krig forekommer i svært begrensede geografiske områder i verden. I krigstider som den annen verdenskrig var tallet 200 ganger høyere enn det er i dag. Territoriell krig mellom nasjoner pleide å være normen i verden, det var noe som i svært mange områder forekom med jevne mellomrom. Krig er nå ikke bare blitt uvanlig, men ulovlig etter internasjonal rett.

Verden er også langt mindre voldelig enn før. Sjansen for å bli myrdet blir stadig lavere. Tidligere tiders samfunn var voldelige i en grad vi har vanskelig for å forestille oss. I middelalderen massakrerte krigsherrer motstanderens sivile befolkning i stor stil, aristokrater og offiserer duellerte til døden med hverandre, pirater og banditter myrdet dem de tok til fange og vanlige folk stakk hverandre ned ved krangler rundt matbordet.

I de senere århundrer har statsdannelser etterfulgt av fremvekst av rettsvesen og utvikling av bindende kontrakter i alle livets forhold, bidratt til at konflikter løses på bedre måter enn med klubbe og kniv. Det har vært perioder med økt vold og drap også i nyere tid i mange vestlige demokratier, USA innbefattet. Men bedre politistrategier og forebyggende politiarbeid har brakt voldstallene ned igjen. Pinker viser til at mens det var 8,8 drap pr 100 000 innbyggere i verden i år 2000 sank dette tallet til 6,2 pr 100 000 i 2012. Dette innebærer at det går 180 000 mennesker rundt i verden dag som ville vært myrdet bare på ett år alene hvis mordfrekvensen hadde vært som den var 12 år tidligere.

Hva med terrorisme, er ikke det en overhengende trussel? Ifølge Pinker er terrorisme viktigere som fryktfaktor enn som dødsårsak. I 2015 døde 38 000 av terrorhandlinger i verden, de fleste i en liten gruppe land som Afghanistan, Syria og Irak. Samme år døde 1 250 000 i trafikken. I USA døde fire av terrorisme dette året. Sjansen for en amerikaner for å bli drept i trafíkkulykker er 800 ganger større.  Det samme året, altså i 2015, døde 175 europeere i terrorangrep, det var et år med flere større terrorangrep. Men det er verdt å minne om at det er 20 ganger større sjanse for en europeer å bli myrdet enn å dø i terrorangrep. Terrorisme er viktigere som propagandavåpen enn som fare for befolkningen.

Dødsraten i trafikkulykker sank til en sjettedel mellom 1950 og 2009. Sjansen for å dø i flyulykker er 1% av hva den var i 1970 pr flydde kilometer. Død fra naturkatastrofer som jordskjelv, branner, oversvømmelser, og hendelser som arbeidsulykker og selvmord har sunket vesentlig på få tiår.

 

Intelligente og lykkelige

 

Selv intelligensen blomstrer: Gjennomsnittlig IQ er hele 30 punkter høyere i alle deler av verden enn den var for 100 år siden. Man tror det skyldes bedre ernæring og mer intellektuell stimulering. Dagens gjennomsnittsmenneske ville høre med blant de 2% mest intelligente rundt 1920.

 

Også ikke-materielle forhold er det statistikk for: I 45 av 52 land var gjennomsnittsmennesket lykkeligere i 2007 enn i 1981. (Opplevelsen av lykke stiger med absolutt inntekt, ikke relativ inntekt). Ensomhet synes å være på retur, i alle fall blant amerikanske studenter.

 

Inntekt, fattigdom og ulikhet

Gjennomsnittlig inntekt er 200 ganger høyere pr person i verden enn den var i år 1800. Alle har deltatt i den økonomiske oppgangen, selv om den er svært ujevnt fordelt. De aller fleste i verden i dag er en del av middelklassen. Kanskje ikke slik vi i Nord-Europa forstår middelklassen, men barna blir vaksinert, jentene går på skole og familiene kan kjøpe seg sko og sykler og dermed bli i stand til å komme seg på jobb og gå på skole.

Den verste fattigdommen (at man har mindre enn 2$ pr dag å leve for) er i ferd med å bli utryddet. I år 1800 var nesten alle fattige. 90 % av befolkningen levde i ekstrem fattigdom. Nå lever under 10% av verdens befolking i ytterste fattigdom. Fra 90% til 10% på 200 år. Nesten halvparten av nedgangen har kommet i de siste 35 år. I 1997 levde 42 % av alle indere i ytterste fattigdom. I dag er tallet 12%. Hver dag i 2018 har i snitt 180 000 mennesker blitt løftet ut av ekstrem fattigdom. En del fagfolk mener at ekstrem fattigdom vil forsvinne i verden rundt år 2030. Men i internasjonale spørreundersøkelser var kun 10 % av de spurte klar over at fattigdommen har minsket drastisk.

Hva så med ulikhetene i verden? Det er ikke tvil om at forskjellene i verden er enorme. De tre rikeste amerikanerne, Jeff Bezos, Bill Gates og Warren Buffett, har like stor samlet formue som den fattigste halvdelen av USAs befolkning.  Hva hvis det er slik at den rikeste 1%  stikker av med den økonomiske veksten? Er det da noen grunn til å feire?

Pinker mener, i motsetning til samfunnsøkonomen Thomas Piketty, at ulikhetene i verden har minket i løpet av de siste par hundre år  Pinker mener dessuten at viktigere enn ulikhet, er dette: Alle har fått det materielt bedre og økningen i inntekt har fortsatt også i de siste tiårene, selv om ulikhetene i mindre grad har minket. Det er viktigere for folks situasjon og lykke at inntektene øker for alle enn at det er til dels store ulikheter, mener Pinker  Filosofen Harry Frankfurt er inne på det samme. Han mener at ulikhet ikke er umoralsk. Hva som er umoralsk er at mennesker er fattige.

 

Et demokratisk problem

Men det kan innvendes at ulikhet kan ha uheldige politiske konsekvenser. «Konsentrert velstand leder til konsentrert makt», viser en artikkel i Economist (21.7.2018) Den mest velstående delen av befolkningen i et land som USA har uforholdsmessig stor politisk makt gjennom for eksempel å påvirke agenda, ha personlige kontakter i politikken, gi gaver osv. Demokratiet svekkes, og Pinker underspiller at det er politiske problemer ved ulikhetene.

 

Vitenskapelig fornuft og liberal humanisme

Hvilke krefter ligger bak disse voldsomme forbedringene i menneskehetens livsbetingelser? For Steven Pinker er saken klar. Hans bok Opplysning nå er en hyllest til og et kraftfullt forsvar av vitenskapelig rasjonalitet og liberal humanisme. Gjennombruddet kom med opplysningsfilosofien og ble rotfestet på 1700-tallet. Den la grunnlag for vitenskapelig metode, moderne styresett og en videreutvikling av humanistisk tenkning.

Det førte til kraftfulle fremskritt på område etter område: medisin, transport, kommunikasjon, datateknologi, masseproduksjon, fysikk, meteorologi, you name it. Derav forbedringen i leveforhold. (Men ikke uten motstand fra krefter som holder igjen. Det er Malala Yousafzai et bevis på. Hun fikk en kule i hodet av fundamentalistiske religiøse da hun drev kampanje for jenters rett til skolegang.)

 

 

Hans Rosling: Factfulness

En annen forfatter som har vært opptatt av den underkommuniserte fremgangen på mange viktige felter for verdens befolkning er Hans Rosling, fargerik svensk lege, statistiker og –  sverdsluker. Rosling døde i 2017 kort før hans bok Factfulness: Ten reasons we´re wrong about the world – and why things are better than you think ble publisert.

Rosling følger Steven Pinker ved at han belegger fremgang for verdens befolkning på nær sagt alle relevante områder med statistikk. Rosling vil ikke kalle seg optimist, han kaller seg possibilist; det er muligheter for forbedringer og fremgang hvis vi griper dem. Så han utfyller Pinker, og de to hadde også kontakt.  

 

Vår pessimisme

Rosling drev en omfattende foredrags- og turnevirksomhet og benyttet ofte sjansen til å gjøre uhøytidelige spørreundersøkelser over hvordan hans publikum så på verdenssituasjonen.  Overalt fant han at folk hadde påfallende negative og pessimistiske vurderinger. Rosling sier: «Alle synes å ha en totalt feil oppfatning av verden. Hver gruppe personer jeg spør, tror at verden er mer truende, mer voldelig og mer håpløs, rett og slett mer dramatisk enn tilfellet er.» Og feilvurderingene skyldes ikke manglende informasjon. Høyt utdannede mennesker som lærere, bistandsarbeidere og representanter for lands myndigheter scorer minst like feilaktig, ofte mer, enn andre grupper.

For eksempel scorer norske lærere spesielt dårlig på en spørreundersøkelse om befolkningsutviklingen. Rosling spurte dem hvor mange barn de trodde det vil være i verden i år 2100. I dag er det 2 milliarder barn i verden, prognosene sier at det fortsatt vil være 2 milliarder i 2100. Lærerne fikk 3 valg: 2, 3 eller 4 milliarder. Kun 9% svarte riktig. Langt flere svarte 4 milliarder. Lærerne så altså for seg en langt mer dramatisk situasjon med hensyn til befolkningsutviklingen enn det er grunn til.

 

Mediene har skylden

Mye tyder på at vi ser altfor pessimistisk på verden. Hvorfor gjør vi det?

Pinker mener at mediedekningen generelt er alt for negativ og pessimistisk. Fremgangen i verden er en stille prosess og dekkes ikke i mediene, mens det som er problematisk slås stort opp. Nyheter handler om det som skjer, ikke om det som ikke skjer. Det som får oppmerksomhet blir gjerne skyteepisoder, terrorisme, brann, haier som angriper mennesker, oppsigelser og krenkelse av rettigheter. Positiv utvikling er derimot mer gradvis, inkrementell, og lite kameravennlig. Du ser neppe overskrifter i mediene om at 180 000 verdensborgere siste døgn er løftet ut av den verste fattigdom. Slik som i går og i forgårs. Og dagen før. Og dagen før.

Pinker peker også på at folk flest er fascinert av undergang og apokalypse. Se på strømmetjenestenes enorme tilbud av apokalyptiske TV-serier. Vår intuisjon drives ikke av statistikk men av bilder og historier. Folk i USA vurderer tornadoer (som dreper noen dusin amerikanere hvert år) som farligere enn astma (som dreper tusener pr år). Det kan skyldes at tornadoer gir langt bedre TV-bilder enn astma. En annen negativitets-faktor er nostalgien: Alt var bedre før, og tidligere tider huskes ofte i et idylliserende skjær. Man glemmer det harde, heslige og vanskelige ved egen barndom og de gamle tider.

 

 

Et unntak: miljø

 

Verden står utvilsomt overfor eksistensielle trusler, forhold som kan utrydde store deler av menneskeheten. For eksempel miljøproblemene med klimaendringer, utryddelse av arter og økosystemer. Skjønnmaler Pinker disse farene? Nei, dette er området der Pinker ikke ser noen klar forbedring på alvorlige problemer eller noen klar vei ut av en negativ utvikling. Han anerkjenner at verden står overfor trusler i ukjent skala. Men han tror det er mulig å håndtere problemene ved hjelp av internasjonale tiltak og teknologiutvikling. Også andre ofte nevnte trusler, som for eksempel atombomben, mener Pinker det er mulig å håndtere.

 

 

Er Pinker for snevert vitenskapstro?

 

Til sist, et par tankekors knyttet til Steven Pinker. For det første: Er ikke atombombene på sin måte barn av opplysningstiden? Og miljøproblemene og rovdriften på jordens ressurser, er ikke de også det? Rasjonaliteten og den vitenskapelige metode har utvilsomt ført til nye problemer og mange av dem kan vanskelig klassifiseres som fremgang. Det virker som Pinker har et noe forskjønnende syn på vitenskap og det rasjonelle, ja i den grad at han mener vitenskap er uttrykk for det fremste menneskene har skapt, langt mer enn kunst og andre av de ypperste kulturelle uttrykk mennesker står bak.

 

For det andre: For Pinker er religion overtro og står i veien for fremgang og fornuftsbasert handling. Hva med de subjektive opplevelser som kan forme en persons livsanskuelse og overbevisninger? Det er ingen plass for dette, mener Pinker. Vitenskap og rasjonalitet er hva som teller. Paradoksalt nok er han åpenbart opptatt av det religiøse feltet, særlig spørsmålet om Gud finnes.

 

Men her kan han ikke støtte seg på sin statistikk og harde fakta, og han har neppe mer å slå i bordet med enn oss andre. Det kan være at han har rett i at en Gud som handlende kraft i universet ikke lar seg forene med det vi vet om fysikk og kosmologi. Men vi kommer ikke lenger tilbake i våre observasjoner enn til The Big Bang, og hva er utenfor og bortenfor der? Man kan innvende at Pinker som ateist blir for bombastisk og, ja, misjonerende.

 

Steven Pinkers hovedpoeng er likevel at vi har et for negativt syn på verden og undervurderer den enorme fremgangen på nær sagt alle områder i løpet av en historisk sett svært kort periode. Vi ser ikke at mennesker over hele verden har fått det mye bedre. Det er mange problemer i verden, men også grunner til optimisme. Solen går ikke ned ennå hvis vi håndterer vanskene med fornuft. Vi har kraftige verktøy til disposisjon for å skape en verden som er god å leve i, slik som vår intelligens, fantasi og den vitenskapelige metode.

 

Produkter

Dyade 2019/2 Lidenskap og vitenskap

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.